Kupton og andre: Har de lov til dette?

[AnonymBruker]

Jeg får medisinene tilbake. De kunne ikke komme med noe juridisk hold så da hadde de ikke valg. Eneste jeg måtte skrive under på at jeg får de tilbake mot deres anbefaling og alt det der. Så jeg skrev under på at de ikke er ansvarlig. 

Så nå er stemningen fin den siste dagen av et ett års langt opphold på institusjon.

De er jo bekymret og hadde ikke lyst til å gi meg de tilbake, men heldigvis er jeg flink til å være saklig og de kunne ikke holde medisinen tilbake. Skjønner de kan føle seg bekymret, men det er mitt ansvar og jeg jobber jo med å be om hjelp før noe skjer. Har blitt flink til det. 

Anonymkode: bdf54...b6b

[AnonymBruker]

Du må jo bare få lov til å ta livet ditt hvis det er det du ønsker, tenker jeg. Forstår ikke helt hvordan slikt skal være andres ansvar? Det er ditt valg, og ditt alene. 

Anonymkode: 654a8...00c

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må jo bare få lov til å ta livet ditt hvis det er det du ønsker, tenker jeg. Forstår ikke helt hvordan slikt skal være andres ansvar? Det er ditt valg, og ditt alene. 

Anonymkode: 654a8...00c

Hehe. Nå har jeg planer om å unngå det ja. Men ja. Som sagt fikk jeg til slutt medisinen tilbake. 

Anonymkode: bdf54...b6b

[Gjest elina777]

Bra det ordnet seg siden det var viktig for deg

[AnonymBruker]

23 minutter siden, elina777 skrev:

Bra det ordnet seg siden det var viktig for deg

Ja.

Anonymkode: bdf54...b6b

[AnonymBruker]

På 1.10.2019 den 22.21, frosken skrev:

Jeg skjønner ikke hvorfor du ønsker å lage "big deal" ut av dette. Dersom du trenger tilsvarende medikamenter i fremtiden, så vil du få dem på blå resept, og ut i fra din beskrivelse av situasjonen din, så kommer du også til å ha frikort. 

Jeg har ingen problemer med å forstå ts følelser rundt dette.  Hvis h*n skal sendes hjem og ha tilgang til hva som helst uansett så er dette uforståelig som så mye annet i psykiatrien.  Ts er i en meget sårbar situasjon.

Anonymkode: 12d82...a9e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen problemer med å forstå ts følelser rundt dette.  Hvis h*n skal sendes hjem og ha tilgang til hva som helst uansett så er dette uforståelig som så mye annet i psykiatrien.  Ts er i en meget sårbar situasjon.

Anonymkode: 12d82...a9e

Takk! Det er faktisk ikke trass som ligger bak min reaksjon på dette før det løste seg. 

Anonymkode: bdf54...b6b

[frosken]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen problemer med å forstå ts følelser rundt dette.  Hvis h*n skal sendes hjem og ha tilgang til hva som helst uansett så er dette uforståelig som så mye annet i psykiatrien.  Ts er i en meget sårbar situasjon.

Anonymkode: 12d82...a9e

Nå har situasjonen løst seg slik trådstarter ønsket, men sett fra mitt perspektiv finnes det mange mye viktigere og meningsfylte kamper enn dette. 

[AnonymBruker]

24 minutter siden, frosken skrev:

Nå har situasjonen løst seg slik trådstarter ønsket, men sett fra mitt perspektiv finnes det mange mye viktigere og meningsfylte kamper enn dette. 

Det kan være. Men jeg har en tendens til å gå i fistel over litt mindre ting for å glemme det som virkelig er problemer. Jeg "elsker " å ha en eller annen liten eller stor kamp å fokusere på. Og jeg er veldig flink til å være saklig og argumentere for alt jeg mener og tror på. Men så er det egentlig helt andre ting som egentlig plager meg. Det var typisk da jeg var innlagt. Jeg begynte å spore av rundt andre ting og kunne fyre meg opp. Også tok behandler meg på at nå sporet jeg av når vi kom inn på det hun anså som det som var viktigst for meg. Hun lot meg aldri spore av. Dessverre er hun den eneste behandler jeg har hatt som har klart å gjennomskue dette inngrodde og ubevisste mønstret jeg har. Og hun kan jeg kun ha når jeg er innlagt siden det er der hun jobber. Får ringe henne av og til, men ja. De andre behandlere og ansatte som har hjulpet meg har ikke lagt merke til at dette er noe jeg gjør. De blir derimot bare helt enig med meg og mine argumenter, går inn i det jeg fokuserer på framfor det jeg unnviker.  I går så hun ene som har vært min miljøkontakt at jeg er "prinsessen som ingen kunne målbinde". For det er aldri uvesentlige ting jeg henger meg opp i og jeg har alltid saklige argumenter. Men realiteten er at det er en måte for meg å unnvike det jeg virkelig sliter med. Som oftest forstår jeg det ikke selv en gang. Jeg skjønte det overhode ikke nå heller. 

Men svaret ditt og Kupton sitt i en annen tråd jeg lagde fikk meg til å innse at det er jo det jeg gjør nå. Jeg er livredd for å være utskrevet og er livredd for hvordan dette skal gå. Så jeg flytter fokus fullstendig til dette med medisinene mine. Som jeg ikke trenger da det tar meg 5 min å skaffe nok benzo eller opiater til en overdose. Jeg trenger ikke medisinene mine til det og ja det føltes oppriktig som et overtramp. Men var det SÅ viktig? Vet ikke. Jeg er nå uansett fornøyd med å ha fått det som jeg ville. Det gir meg en kortvarig god følelse og en trygghet i forhold til det jeg alt har skrevet om. 

Bottom line er at jeg er jævlig psykisk syk og mye jeg gjør eller sier forstår jeg ikke hensikten med selv en gang. Det meste er for å unnvike hvordan jeg egentlig har det. Jeg bare kamuflerer det godt fordi jeg alltid er saklig og aldri angriper andre eller blir sint. 

Anonymkode: bdf54...b6b

[AnonymBruker]

2 timer siden, frosken skrev:

Nå har situasjonen løst seg slik trådstarter ønsket, men sett fra mitt perspektiv finnes det mange mye viktigere og meningsfylte kamper enn dette. 

Kampen for å bestemme selv er viktig.  Til og med små barn kjemper den gangen allerede da de forlanger å spise selv.  Kampen om selvbestemmelse er viktig for den som fører den.

Anonymkode: 12d82...a9e

[AnonymBruker]

2 timer siden, frosken skrev:

Nå har situasjonen løst seg slik trådstarter ønsket, men sett fra mitt perspektiv finnes det mange mye viktigere og meningsfylte kamper enn dette. 

Å nei! Gjør det det? Virkelig? *Sjokk*

Anonymkode: 654a8...00c

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen problemer med å forstå ts følelser rundt dette.  Hvis h*n skal sendes hjem og ha tilgang til hva som helst uansett så er dette uforståelig som så mye annet i psykiatrien.  Ts er i en meget sårbar situasjon.

Anonymkode: 12d82...a9e

Å det finnes da så mange andre måter å ta livet sitt på så om de er redde for det må hun jo legges inn på livstid på glattcelle.

Anonymkode: 654a8...00c

[Eva Sofie]

På ‎03‎.‎10‎.‎2019 den 21.04, AnonymBruker skrev:

Jeg "elsker " å ha en eller annen liten eller stor kamp å fokusere på. Og jeg er veldig flink til å være saklig og argumentere for alt jeg mener og tror på. Men så er det egentlig helt andre ting som egentlig plager meg. Det var typisk da jeg var innlagt. Jeg begynte å spore av rundt andre ting og kunne fyre meg opp. Også tok behandler meg på at nå sporet jeg av når vi kom inn på det hun anså som det som var viktigst for meg. Hun lot meg aldri spore av. Dessverre er hun den eneste behandler jeg har hatt som har klart å gjennomskue dette inngrodde og ubevisste mønstret jeg har. Og hun kan jeg kun ha når jeg er innlagt siden det er der hun jobber. Får ringe henne av og til, men ja. De andre behandlere og ansatte som har hjulpet meg har ikke lagt merke til at dette er noe jeg gjør. De blir derimot bare helt enig med meg og mine argumenter, går inn i det jeg fokuserer på framfor det jeg unnviker.

Anonymkode: bdf54...b6b

Jeg tenker at din kamp fremover nå som utskrevet bør være å kjempe for deg selv og at du skal gi dine terapeuter den nødvendige informasjonen de trenger for å hjelpe deg. Slik jeg ser det, sitter du jo på hele løsningen selv og kan informere terapeuten din om ditt handlingsmønster. Det kalles å ta ansvar for egen behandling og eget liv. Det må vi alle - syke som friske. Ønsker deg lykke til!