Syns det dør så mange folk.

[Worrisome Plenty]

Jeg har lest noe som att 80% av folk med schizofreni røyker. 5-10% begår selvmord. Mange er rusmisbrukere med  alkohol og annet

 

Det har nok litt å si i statistikken, sammen med fedme og sedat livstil. Selv har jeg sluttet å røyke, men det er for mye vekt. Og det eneste AP som virker på meg er zylprexa,

 

Eneste postivie effekt på somatisk helse, er att schizofrene nesten aldri får leddgikt.

Endret 11. oktober 2019 av Worrysome plenty

[stjernestøv]

6 minutter siden, Worrysome plenty skrev:

Jeg har lest noe som att 80% av folk med schizofreni røyker. 5-10% begår selvmord. 

 

Det har nok litt å si i statistikken, sammen med fedme og sedat livstil. Selv har jeg sluttet å røyke, men det er for mye vekt. Og det eneste AP som virker på meg er zylprexa,

 

Eneste postivie effekt på somatisk helse, er att schizofrene nesten aldri får leddgikt.

Ja det er utrolig mange som røyker og er overvektige, blandt bipolare og har jeg merket. Og dette har jo også med medisiner å gjøre, man kan ikke forvente en vilje av stål hos alle. Det er ikke lett. 

Men må skryte av deg da som har sluttet å røyke  

Endret 11. oktober 2019 av stjernestøv

[Worrisome Plenty]

https://forskning.no/psykiske-lidelser/hvorfor-dor-de-med-schizofreni-lenge-for-andre/1334499

 

Depressiv lesning.

[stjernestøv]

Det er ikke bare å ta seg sammen når man sliter psykisk. Det er et vanskelig liv. 

[Worrisome Plenty]

17 minutter siden, stjernestøv skrev:

Det er ikke bare å ta seg sammen når man sliter psykisk. Det er et vanskelig liv. 

Men du kan "ta deg sammen" slutte å røyke, begynne å trene, så vil nok det meste ordne seg. Men man vet jo att det er vanskelig med avolisjon og slike ting som hører med til schizofreni diagnosen. Selv prøver jeg å gå ned i vekt, men det er ikke lett. Så skal jeg prøve å drikke bare 1 gang i uken også.

[AnonymBruker]

30 minutter siden, stjernestøv skrev:

Det er ikke bare å ta seg sammen når man sliter psykisk. Det er et vanskelig liv. 

Jo, man kan faktisk ta seg sammen selv om man sliter psykisk også, iallefall til en viss grad. 

Anonymkode: f3ba0...720

[stjernestøv]

15 minutter siden, Worrysome plenty skrev:

Men du kan "ta deg sammen" slutte å røyke, begynne å trene, så vil nok det meste ordne seg. Men man vet jo att det er vanskelig med avolisjon og slike ting som hører med til schizofreni diagnosen. Selv prøver jeg å gå ned i vekt, men det er ikke lett. Så skal jeg prøve å drikke bare 1 gang i uken også.

Prøver selv å gå ned i vekt og trener to ganger i uka. Klarer ikke slutte å røyke.

[stjernestøv]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, man kan faktisk ta seg sammen selv om man sliter psykisk også, iallefall til en viss grad. 

Anonymkode: f3ba0...720

Til en viss grad ja,trener nå to ganger i uken. Men tror ikke det har så mye å si. Jeg er stor...altfor stor. 

[Worrisome Plenty]

5 minutter siden, stjernestøv skrev:

Prøver selv å gå ned i vekt og trener to ganger i uka. Klarer ikke slutte å røyke.

Det klarte jeg. Jeg er definitivt ikke bedre på å slutte å røyke en deg. Det eneste man må gjøre er å stå imot. Det er kjørbart for alle som ikke vil pådra seg lungesykdom. Ved å si man ikke klarer, lurer man seg selv. For på 80 tallet røyket nok 50% av de voksne nå røyker kun 11%. Det vil si det er fullt mulig å slutte.

Endret 11. oktober 2019 av Worrysome plenty

[stjernestøv]

13 minutter siden, Worrysome plenty skrev:

Det klarte jeg. Jeg er definitivt ikke bedre på å slutte å røyke en deg. Det eneste man må gjøre er å stå imot. Det er kjørbart for alle som ikke vil pådra seg lungesykdom. Ved å si man ikke klarer, lurer man seg selv. For på 80 tallet røyket nok 50% av de voksne nå røyker kun 11%. Det vil si det er fullt mulig å slutte.

Ok. Har røykt siden jeg var 14 år så det er en vond vane å vende. 

[Worrisome Plenty]

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ok. Har røykt siden jeg var 14 år så det er en vond vane å vende. 

Jeg røykte også fra 14 år. Det var en vond vane og vende, men det lot seg gjøre.  Stiller man seg selv viljefri, virker det håpløst, men det er fullt mutlig å slutte, men man går glipp av en "masse kos".

[stjernestøv]

10 minutter siden, Worrysome plenty skrev:

Jeg røykte også fra 14 år. Det var en vond vane og vende, men det lot seg gjøre.  Stiller man seg selv viljefri, virker det håpløst, men det er fullt mutlig å slutte, men man går glipp av en "masse kos".

Ja det er den kosen og det å ha noe å roe nervene på. Ikke lett men sikkert mulig ja. 

[stjernestøv]

Kan prøve å gå over til damp igjen da. Det er nå bedre enn røyk. 

[villakulla]

Hvem bryr seg egentlig om vi lever eller dør? Jeg kjenner at jeg ikke orker å bry meg lenger,jeg har bare lyst å slippe alt,men hvem bryr seg egentlig  og betyr det egentlig noe?

[stjernestøv]

6 timer siden, villakulla skrev:

Hvem bryr seg egentlig om vi lever eller dør? Jeg kjenner at jeg ikke orker å bry meg lenger,jeg har bare lyst å slippe alt,men hvem bryr seg egentlig  og betyr det egentlig noe?

Familien din bryr seg sikkert....

[stjernestøv]

Men vi skal jo alle dø, det er bare snakk om tid. Så det spiller vel ingen rolle når vi dør. 

[AnonymBruker]

På 11.10.2019 den 19.02, stjernestøv skrev:

Men syns det er mange som dør i femti og seksti årene, de sliter jo ikke psykisk eller tar medisiner. Det kommer ut av det blå,det er vel godt vi ikke vet noe. Kan være slag eller hjertet som stopper plutselig,folk som tilsynelatende er friske og spreke. Når de kan dø plutselig kan alle det. 

Det må være mye bedre å dø plutselig enn å lide lenge. Min bestefar ble bare plutselig syk og sovnet inn mens han så på tv. Bestemor ble da alene og levde et sosialt og normalt liv til hun kom inn i 80- årene. Hun holdt seg klar i hodet og hadde altid ståvpåvilje. 
Så ble det plutselig hyppige sykehusbesøk. Hun kom hjem igjen, veldig sliten men fremdeles klar. Så ble hun sendt på sykehus igjen, og deretter på aldershjemmet hvor hun skulle ha et kort opphold pga klarte ikke å være alene. Så fikk hun hjem igjen men hadde altid angst når hun var alene. Vi andre var jo på jobb og hadde flere ting vi skulle bruke fritiden på, selv om vi brukte mye aav tiden på å besøke henne. Hun var livredd for å være alene. Til slutt måtte hun på alderhjemmet da hun begynte å trenge hjelp med det meste. Så forfalt og foralt ting. Til slutt sa hun at vi ikke trengte å komme på besøk så ofte da hun var for sliten til å både prate og engasjere seg. Hun følte kanskje hun ble en byrde. Hun hadde mye vondt før det ble slutt. Det er jo skrekken å bli sittende sånn. 

Men jeg har sett det, de som er veldig oppegående kan bare plutselig stupe. Mens de som er syke mye lever lenger og bare pines. 

Jeg heller skjønner ikke hvorfor det er om å gjøre å bli så gammel. 

Men til dere som skriver at psykisk syke dør tidligere, altså.. hvor går grensen for å være psykisk syk? synes alt sykeliggjøres i Norge for tiden så ALT er jo psykisk sykdom etter hvert. 

Anonymkode: ca193...39d

[stjernestøv]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det må være mye bedre å dø plutselig enn å lide lenge. Min bestefar ble bare plutselig syk og sovnet inn mens han så på tv. Bestemor ble da alene og levde et sosialt og normalt liv til hun kom inn i 80- årene. Hun holdt seg klar i hodet og hadde altid ståvpåvilje. 
Så ble det plutselig hyppige sykehusbesøk. Hun kom hjem igjen, veldig sliten men fremdeles klar. Så ble hun sendt på sykehus igjen, og deretter på aldershjemmet hvor hun skulle ha et kort opphold pga klarte ikke å være alene. Så fikk hun hjem igjen men hadde altid angst når hun var alene. Vi andre var jo på jobb og hadde flere ting vi skulle bruke fritiden på, selv om vi brukte mye aav tiden på å besøke henne. Hun var livredd for å være alene. Til slutt måtte hun på alderhjemmet da hun begynte å trenge hjelp med det meste. Så forfalt og foralt ting. Til slutt sa hun at vi ikke trengte å komme på besøk så ofte da hun var for sliten til å både prate og engasjere seg. Hun følte kanskje hun ble en byrde. Hun hadde mye vondt før det ble slutt. Det er jo skrekken å bli sittende sånn. 

Men jeg har sett det, de som er veldig oppegående kan bare plutselig stupe. Mens de som er syke mye lever lenger og bare pines. 

Jeg heller skjønner ikke hvorfor det er om å gjøre å bli så gammel. 

Men til dere som skriver at psykisk syke dør tidligere, altså.. hvor går grensen for å være psykisk syk? synes alt sykeliggjøres i Norge for tiden så ALT er jo psykisk sykdom etter hvert. 

Anonymkode: ca193...39d

Jo er enig i at det må være bedre å dø fort enn å dø sakte av sykdom.