Overgrep?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har et spørsmål når det gjelder fortrengte seksuelle overgrep. Jeg lurer på om noen har opplevd å huske fortrengte seksuelle overgrep i voksen alder? Og hvordan kom dette isåfall frem? Jeg har opplevd ekstremt kraftige reaksjoner i forbindelse med psykomotorisk fysioterapi og noen av reaksjonene skremmer meg. Men det er ikke minner, det er kraftige følelser og kroppslige reaksjoner. Dermed kan jeg ikke vite sikkert hva dette handler om. Og kan jo like godt handle om senere opplevelser jeg har hatt, selv om den ene gangen kjente jeg at jeg var 3-4 år (en fornemmelse).En fornemmelse er ikke nok til å vite og jeg plages ekstremt med dette. Og kan ikke anklage noen for noe som ikke er! Og er det i det hele tatt bra og hensiktsmessig å få frem vonde ting som kan være fortrengt? Dette er jo en del av behandlingen. Kan forklare mer, men jeg ønsker først å se om det er noen som i det hele tatt kjenner igjen noe av dette? Føler meg uggen bare ved å skrive eller tenke på dette. Vanskelig å ta opp med behandler. Vanskelig å ta opp med noen..Så..noen seriøse svar til meg? 

Anonymkode: 5165d...4b2

[AnonymBruker]

Heisann. Lenge siden du spurte om dette, men jeg tenkte jeg skulle svare litt. Jeg har gjennom hele livet levd med en dissosiativ lidelse uten å helt forstå årsaken til plagene. Når jeg var 34 år så hadde jeg klart å stå i jobb i en del år og jeg bestemte meg for å investere pengene mine i eiendom, og i samme perioden ble barndomshjemmet lagt ut for salg. Dette var starten for min del, for mens jeg bodde i det huset så ble jeg ganske så redusert, og jeg ble for første gang sykemeldt også. Jeg holdt ut der i ett halvår før jeg flyttet ut igjen, og det var da jeg begynte å oppleve flashbacks fra overgrep. 

I starten var jeg glad over å endelig få litt forståelse for hvorfor jeg har vært så syk hele livet, men akkurat det gikk over ganske så raskt igjen når helsevesenet sviktet fullstendig når jeg spurte om hjelp. De kroppslige tingene jeg slet mye med var noe som nesten lignet på kramper eller rier, for jeg ble så anspent at hele kroppen knøt seg. Det var også en hel del kvalme og brekninger, og det verste av dette pågikk i 2 år, for da bestemte jeg meg for å bruke teknikker sånn at jeg kunne slutte å tenke og føle på alt som kom til overflaten. 

Det skjedde en hel del forandringer med meg underveis, som at depersonaliseringen og derealiseringen forsvant. Jeg fikk også en følelse av hvem  jeg er som person igjen. Disse tingene har jo vært konstante problemer fra jeg var rundt 17, så når tåka lettet og brikkene ramlet på plass så var det utrolig tøft å stå i det. Jeg tror nok det er helt naturlig å stille spørsmål når sånt skjer, for hvordan kan så grove ting plutselig bare dukke opp? Burde ikke noen ha oppdaget det tidligere? Vel, det var veldig mange spørsmål rundt hva det kunne være dette som skjedde med meg, men jeg begynte å leite gjennom familiebildene etter den turen hvor jeg hadde husket det første overgrepet skje og på de bildene ser jeg helt knust ut - så jeg tror nok det ligger noe i det. Frisyren til det mennesket jeg plutselig hadde fått minner om stemte også på en prikk. 

Jeg tenker det er smart å spørre seg noen ting for å bekrefte for seg selv hva dette er, som f.eks hvorfor man har slitt psykisk hele livet? Man får jo ikke komplekse traumelidelser fra ingenting, sånn at man må oppriktig kjempe for overlevelsen. Og alle disse følelsesmessige reaksjonene - altså hvordan skulle jeg plutselig klare å dikte opp så sterke reaksjoner, jeg som aldri har følt noe spesielt av noe som helst.

Nå kommer sikkert ikke TS til å lese dette, men jeg følte jeg kunne skrive mine erfaringer om det i tilfelle noen andre skulle være interesserte. 

Anonymkode: 840a3...033