Vanskeligheter med å få i meg mat pga. minner om overgrep og sterk vektnedgang

[Eva Sofie]

De siste to årene har jeg slitt med å få i meg tilstrekkelig mat. Vekten har blitt min fiende uten at jeg har noen spiseforstyrrelse. Det har psykologen min kunnet konstatere. Jeg har ikke noe ønske om å bli tynn eller er opptatt av kropp, vekt eller trening. Jeg ønsker ikke å veie så lite som jeg gjør nå, men jeg klarer ikke å få i meg tilsrekkelig med mat til at vekten opprettholdes. Kiloene går nedover mot min egen vilje. Det hører også med til historien at jeg er vektoperert og av den grunn får i meg svært små måltider av gangen. Det at jeg vet jeg egentlig skal ha i meg 5-6 måltider til dagen mens jeg kanskje får i meg 3-4 måltider i løpet av en hel uke, er klart gjør meg svært bekymret. Familien er bekymret i den begrenset grad de vet om situasjonen.

Dette er tøft å skulle sette ord på. Det å skulle spise er en kamp. Jeg og psykologen min har jobbet mye med dette, men mat er vanskelig og oftest umulig å få ned. Minner om overgrep. Konsistens på mat er vanskelig. Ting med glatte overflater og alle typer sauser/supper blir vanskelig. Jeg brekker meg. Maten setter seg fast i halsen. Den vil ikke ned. Følelsen av å bli kvalt. Ikke få puste. Jeg forsøker å velge matvarer som ikke er triggende, men kroppen reagerer på den også på de dårligste dagene. Andre dager går det bedre og jeg får i meg litt mat, men likevel går jeg i snitt ned en halv til en kilo i uken. Jeg har en enorm jobb å gjøre med meg selv terapeutisk. Psykologen sier at jeg må minne meg selv på at jeg nå er i 2019 og at det nå er mat jeg har i munnen og som jeg skal svelge. At det ikke er farlig, men nødvendig. Kroppen forstår det ikke og stritter imot. Men jeg forsøker. Om og om igjen. Noen ganger går det, men så mange ganger går det ikke.

Jeg forstår at det ikke kan fortsette slik som dette stort lenger. Jeg veier i dag 43,9 kg og har en BMI på 17,6. Det er ikke alarmerende, men det er likevel mindre enn jeg ønsker. Siden januar i år har jeg gått ned 21 kg. Jeg følges opp av lege med tanke på blodprøver, men ellers forholder han seg passiv.

Kan legge til at jeg går på Topimax. Er i dialog med nevrolog, men han mener at dette har psykiske bakenforliggende årsaker og har godkjent at jeg går på medisinen. Disse problemene startet ett år før jeg begynte på Topimax. Jeg vil så langt det er mulig få lov til å beholde Topimax. Denne har revolusjonert livet mitt med tanke på anfallssituasjonen min og epilepsien - og det betyr faktisk en hel del. Jeg har delvis havnet i rullestol etter skade pga. epilepsien og nå har vi funnet en medisin som gjør at jeg kun har fokale anfall. Topimax har også bedret det psykiske mht. mareritt og irritasjon.

Har noen noen kloke tanker å dele her? Det ville jeg satt enormt stor pris på. Nå skal jeg gå og lage meg en liten porsjon lapskaus. Det fristet til middag da jeg var på butikken i dag. Jeg forsøker å handle inn fristende ting jeg vet jeg liker godt og som er næringsrikt. Jeg er heldigvis glad i matlaging og opptatt av sunt og variert kosthold.

Så får dere tilgi meg at dette ble langt og omfattende

Endret 28. oktober 2019 av Eva Sofie

[AnonymBruker]

Hei! 

Huff, det høres ikke greit ut... Jeg kan ikke sette meg inn i din situasjon, og kanskje mine forslag er helt på trynet;-) Men prøver meg likevel;

* Mange som strever med matinntaket synes det går lettere å få i seg næring via drikke. Du skriver at du ikke greier ting med glatt konsistens, f.eks. supper. Jeg går ut fra at smoothie og yoghurt/skyr/kesam er utelukket? Men hva med mer tyntflytende drikke, som juice, (sjokolade-)melk, iskaffe, kakao? Kanskje juicebaserte næringsdrikker (fra apoteket), evt. blandet med litt vann eller farris, kan fungere?

* Går det bedre hvis du spiser sammen med en god venn eller en annen du er trygg på? Å søke om måltidsstøtte av psykiatrisk hjemmesykepleier er kanskje en mulighet. Eller kan du «avlede» deg selv under måltider, med f.eks. TV/film, podcast, musikk, lesestoff? Prøv å lage hyggelig stemning rundt måltidene selv om du er alene; tenn lys, pynt med fargerike servietter, kanskje kan du unne deg en bukett friske blomster. Er det en ide å skifte miljø, f.eks. innta noen måltider ute i naturen eller på kafé?
 

* Mindfulness er en annen metode du kan teste, om du ikke alt har gjort det. Jeg er ingen ekspert, men vet at det å fokusere på «her og nå» kan hjelpe mot angst. Og det er vel en form for angst du har? 
Prøv å legg merke til omgivelsene rundt deg, vær til stede her og nå, med alle sanser. Beskriv matens lukt, smak og konsistens for deg selv under måltidet. Kjenn etter endringer i kroppen mens du spiser. Blir du f.eks. varm innvendig når du spiser/drikker? Hvordan kjennes det ut når du er mett/forsynt? I mindfulness er det viktig å bare registrere tanker og følelser som kommer, og aksepere at de er der, uten å begynne å vurdere/analysere dem. Hvis minner innhenter deg, gjelder det å prøve å rette fokuset tilbake til «nuet». Å gjøre bestemte mindfulnessøvelser som forberedelse før måltid,kan være aktuelt.

Lykke til og varme tanker fra meg.

 

Anonymkode: 61c74...930

[Glitter]

Høres tøft ut det du sliter med. Men spiseforstyrrelser kan handle om mye mer enn tanker rundt kropp, trening og vekt.. 

Uansett. Hvis du ikke allerede gjør det, legg inn ingredienser med mye kcal. Som fløte, olje, rømme, ost og slikt. En SS her og der oppi det du spiser utgjør litt ekstra kcal i hvert fall. Bare for å bremse vektnedgangen litt. 

Håper det blir bedre for deg etter hvert. Kanskje det er lurt å bli søkt inn på traumeavdelingen på Feks Modum bad? 

[Eva Sofie]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Huff, det høres ikke greit ut... Jeg kan ikke sette meg inn i din situasjon, og kanskje mine forslag er helt på trynet;-) Men prøver meg likevel;

* Mange som strever med matinntaket synes det går lettere å få i seg næring via drikke. Du skriver at du ikke greier ting med glatt konsistens, f.eks. supper. Jeg går ut fra at smoothie og yoghurt/skyr/kesam er utelukket? Men hva med mer tyntflytende drikke, som juice, (sjokolade-)melk, iskaffe, kakao? Kanskje juicebaserte næringsdrikker (fra apoteket), evt. blandet med litt vann eller farris, kan fungere?

* Går det bedre hvis du spiser sammen med en god venn eller en annen du er trygg på? Å søke om måltidsstøtte av psykiatrisk hjemmesykepleier er kanskje en mulighet. Eller kan du «avlede» deg selv under måltider, med f.eks. TV/film, podcast, musikk, lesestoff? Prøv å lage hyggelig stemning rundt måltidene selv om du er alene; tenn lys, pynt med fargerike servietter, kanskje kan du unne deg en bukett friske blomster. Er det en ide å skifte miljø, f.eks. innta noen måltider ute i naturen eller på kafé?
 

* Mindfulness er en annen metode du kan teste, om du ikke alt har gjort det. Jeg er ingen ekspert, men vet at det å fokusere på «her og nå» kan hjelpe mot angst. Og det er vel en form for angst du har? 
Prøv å legg merke til omgivelsene rundt deg, vær til stede her og nå, med alle sanser. Beskriv matens lukt, smak og konsistens for deg selv under måltidet. Kjenn etter endringer i kroppen mens du spiser. Blir du f.eks. varm innvendig når du spiser/drikker? Hvordan kjennes det ut når du er mett/forsynt? I mindfulness er det viktig å bare registrere tanker og følelser som kommer, og aksepere at de er der, uten å begynne å vurdere/analysere dem. Hvis minner innhenter deg, gjelder det å prøve å rette fokuset tilbake til «nuet». Å gjøre bestemte mindfulnessøvelser som forberedelse før måltid,kan være aktuelt.

Lykke til og varme tanker fra meg.

 

Anonymkode: 61c74...930

 

Takk for gode innspill. Jeg har forsøkt de fleste næringsdrikker på apoteket, både juice- og melkebaserte, og de djuicebaserte er rett og slett uspiselig mens jeg blir sengeliggende i to timer med lignende symptomer som ved føling fordi det er for høy konsentrat av laktose pga. vektoperasjonen (dumping). Reagerer ellers sjelden på laktose, men gjør det på næringsdrikkene dessverre. Melk, sjokolademelk, kakao osv. kan nok fungere og ev. tynne smoothier som da er helt uten klumper. Yoghurt, Skyr og kesam er ganske utelukket. Det blir for triggende.
Det går ikke nødvendigvis bedre å spise sammen med noen. Jeg spiser jo sammen med kjæresten min de ukene han er her, men ofte blir det til at jeg pirker i maten og ikke får den ned. Det eneste er at jeg tvinger meg selv litt mer aktivt til å prøve og prøve om og om igjen, men det blir lite mat ut av det. Vekten går nedover de ukene også. Til våren skal vi flytte sammen, så da skal vi jo spise sammen hver dag og jeg blir gjerne stående for middagslagingen siden jeg liker matlaging. Når jeg er alene i dag hører jeg gjerne på podcaster eller leser bøker. Jeg er ikke så glad i TV og film. Å spise på kafé kan kanskje være en idé jeg kan forsøke. Takk for tips.
Takk for tips ang. mindfulness. Mye gode anbefalinger og tanker som kan forsøkes som du kommer opp med her. Setter utrolig pris på at du tok deg tid til å skrive dette innlegget. Det er en fortvilet situasjon å være i. Når jeg vet at i ytterste konsekvens som kan prøves er at Topimax fjernes og det vil ha en så enorm negativ innvirkning på livet mitt på mange måter, fysisk og psykisk, men samtidig kan det ikke fortsette i lengden på dette viset heller. For næring må kroppen ha.

[Eva Sofie]

31 minutter siden, Glitter skrev:

Høres tøft ut det du sliter med. Men spiseforstyrrelser kan handle om mye mer enn tanker rundt kropp, trening og vekt.. 

Uansett. Hvis du ikke allerede gjør det, legg inn ingredienser med mye kcal. Som fløte, olje, rømme, ost og slikt. En SS her og der oppi det du spiser utgjør litt ekstra kcal i hvert fall. Bare for å bremse vektnedgangen litt. 

Håper det blir bedre for deg etter hvert. Kanskje det er lurt å bli søkt inn på traumeavdelingen på Feks Modum bad? 

 

Kan du si litt mer om hva annet spiseforstyrrelser handler om? Jeg vet for lite om det. Det er bare psykologen min som mener at jeg ikke har en spiseforstyrrelse.
Jeg blir egentlig veldig godt fulgt opp her jeg bor av en dyktig psykolog innen traumer (privat med offentlig driftstøtte) med et godt fagmiljø rundt seg og jeg har en veldig god og åpen relasjon til ham. Derfor ser jeg egentlig ikke et stort behov for Modum Bad. Jeg tror det beste er å klare seg poliklinisk hos sin faste terapeut i en langvarig relasjon. Jeg har nå gått til ham i 3 1/2 år og han ser for seg et behandlingsforløp flere år frem i tid. Jeg er heldig som ikke er i et pakkeforløp...

[Glitter]

15 minutter siden, Eva Sofie skrev:

 

Kan du si litt mer om hva annet spiseforstyrrelser handler om? Jeg vet for lite om det. Det er bare psykologen min som mener at jeg ikke har en spiseforstyrrelse.
Jeg blir egentlig veldig godt fulgt opp her jeg bor av en dyktig psykolog innen traumer (privat med offentlig driftstøtte) med et godt fagmiljø rundt seg og jeg har en veldig god og åpen relasjon til ham. Derfor ser jeg egentlig ikke et stort behov for Modum Bad. Jeg tror det beste er å klare seg poliklinisk hos sin faste terapeut i en langvarig relasjon. Jeg har nå gått til ham i 3 1/2 år og han ser for seg et behandlingsforløp flere år frem i tid. Jeg er heldig som ikke er i et pakkeforløp...

Psykologen din har sikkert tatt riktig vurdering, er jo han som kjenner deg og er fagperson. Det var i grunn bare en digresjon dette med at spiseforstyrrelse ikke kun handler om akkurat det. Men spiseforstyrrelse kan utløses av traumer, problemer med å regulere følelser, behov for kontroll osv. Jeg er selv veldig opptatt av trening kropp og vekt, men det var ikke slik det startet. Det startet med at jeg ikke klarte å spise fordi jeg ikke hadde det bra. Det var kaos inni meg. Så har det utviklet seg til at det å være slank/tynn/trent er beviset på at jeg mestrer denne kontrollen. Jeg er normalvektig nå da spiseforstyrrelsen etter hvert utviklet seg til bulimi. Som nå har dempet seg, men sliter fortsatt hver dag med trang til å overspise og bruker mye energi på å ikke gjøre det. Det gjerne en veldig destruktiv mestringsstrategi, men i ditt tilfelle er det vel rett og slett at du blir så trigget av traumene dine at du ikke får til å spise. Så er sikkert derfor psykologen har vurdert det til at det ikke er spiseforstyrrelse, men det kan i verste fall videreutvikle seg til det. 

Et opphold på Modum vil jo ikke si du må slutte hos han du går til nå, så det kan jo være noe å vurdere hvis dette fortsetter i negativ retning. Selv om du psykisk sett ikke har spiseforstyrrelse så reagerer jo kroppen på samme måte fysisk sett. Det kan jo bli ganske alvorlig etter hvert. Men hvis du merker framgang så er kanskje det opplegget du har godt nok. 

[frosken]

4 timer siden, Eva Sofie skrev:

De siste to årene har jeg slitt med å få i meg tilstrekkelig mat. Vekten har blitt min fiende uten at jeg har noen spiseforstyrrelse. Det har psykologen min kunnet konstatere. Jeg har ikke noe ønske om å bli tynn eller er opptatt av kropp, vekt eller trening. Jeg ønsker ikke å veie så lite som jeg gjør nå, men jeg klarer ikke å få i meg tilsrekkelig med mat til at vekten opprettholdes. Kiloene går nedover mot min egen vilje. Det hører også med til historien at jeg er vektoperert og av den grunn får i meg svært små måltider av gangen. Det at jeg vet jeg egentlig skal ha i meg 5-6 måltider til dagen mens jeg kanskje får i meg 3-4 måltider i løpet av en hel uke, er klart gjør meg svært bekymret. Familien er bekymret i den begrenset grad de vet om situasjonen.

Dette er tøft å skulle sette ord på. Det å skulle spise er en kamp. Jeg og psykologen min har jobbet mye med dette, men mat er vanskelig og oftest umulig å få ned. Minner om overgrep. Konsistens på mat er vanskelig. Ting med glatte overflater og alle typer sauser/supper blir vanskelig. Jeg brekker meg. Maten setter seg fast i halsen. Den vil ikke ned. Følelsen av å bli kvalt. Ikke få puste. Jeg forsøker å velge matvarer som ikke er triggende, men kroppen reagerer på den også på de dårligste dagene. Andre dager går det bedre og jeg får i meg litt mat, men likevel går jeg i snitt ned en halv til en kilo i uken. Jeg har en enorm jobb å gjøre med meg selv terapeutisk. Psykologen sier at jeg må minne meg selv på at jeg nå er i 2019 og at det nå er mat jeg har i munnen og som jeg skal svelge. At det ikke er farlig, men nødvendig. Kroppen forstår det ikke og stritter imot. Men jeg forsøker. Om og om igjen. Noen ganger går det, men så mange ganger går det ikke.

Jeg forstår at det ikke kan fortsette slik som dette stort lenger. Jeg veier i dag 43,9 kg og har en BMI på 17,6. Det er ikke alarmerende, men det er likevel mindre enn jeg ønsker. Siden januar i år har jeg gått ned 21 kg. Jeg følges opp av lege med tanke på blodprøver, men ellers forholder han seg passiv.

Kan legge til at jeg går på Topimax. Er i dialog med nevrolog, men han mener at dette har psykiske bakenforliggende årsaker og har godkjent at jeg går på medisinen. Disse problemene startet ett år før jeg begynte på Topimax. Jeg vil så langt det er mulig få lov til å beholde Topimax. Denne har revolusjonert livet mitt med tanke på anfallssituasjonen min og epilepsien - og det betyr faktisk en hel del. Jeg har delvis havnet i rullestol etter skade pga. epilepsien og nå har vi funnet en medisin som gjør at jeg kun har fokale anfall. Topimax har også bedret det psykiske mht. mareritt og irritasjon.

Har noen noen kloke tanker å dele her? Det ville jeg satt enormt stor pris på. Nå skal jeg gå og lage meg en liten porsjon lapskaus. Det fristet til middag da jeg var på butikken i dag. Jeg forsøker å handle inn fristende ting jeg vet jeg liker godt og som er næringsrikt. Jeg er heldigvis glad i matlaging og opptatt av sunt og variert kosthold.

Så får dere tilgi meg at dette ble langt og omfattende

For noen som trenger energitett kost, kan "shots" med Calogen fungere: https://www.nutricia.no/wp-content/uploads/2017/12/Nutricia-Calogen-Extra-Shots-1.pdf Jeg vet jo ikke om du fikser konsistensen på produktet, men dersom du klarer å ta noen slurker i løpet av dagen, så får du fort i deg 500 kcal ekstra. 400 kcal pr dl. (Mannen min syntes næringsdrikker var helt forferdelig, men noen slurker Calogen i løpet av dagen, fikset han.)

Muligens kan du finne inspirasjon til løsninger for eksempel her: http://www.velkommentilbords.no/pdf/tiltak_nar_matinntaket_blir_for_lite_kosthandboken_kap_10.pdf

Det er skrevet en god del om energitett kost, kanskje særlig til kreftpasienter. 

Klarer du å spise nøtter? I så fall vil det også være nyttig nå. 

 

 

[Eva Sofie]

15 timer siden, frosken skrev:

For noen som trenger energitett kost, kan "shots" med Calogen fungere: https://www.nutricia.no/wp-content/uploads/2017/12/Nutricia-Calogen-Extra-Shots-1.pdf Jeg vet jo ikke om du fikser konsistensen på produktet, men dersom du klarer å ta noen slurker i løpet av dagen, så får du fort i deg 500 kcal ekstra. 400 kcal pr dl. (Mannen min syntes næringsdrikker var helt forferdelig, men noen slurker Calogen i løpet av dagen, fikset han.)

Muligens kan du finne inspirasjon til løsninger for eksempel her: http://www.velkommentilbords.no/pdf/tiltak_nar_matinntaket_blir_for_lite_kosthandboken_kap_10.pdf

Det er skrevet en god del om energitett kost, kanskje særlig til kreftpasienter. 

Klarer du å spise nøtter? I så fall vil det også være nyttig nå. 

 

 

 

Jeg 

15 timer siden, frosken skrev:

For noen som trenger energitett kost, kan "shots" med Calogen fungere: https://www.nutricia.no/wp-content/uploads/2017/12/Nutricia-Calogen-Extra-Shots-1.pdf Jeg vet jo ikke om du fikser konsistensen på produktet, men dersom du klarer å ta noen slurker i løpet av dagen, så får du fort i deg 500 kcal ekstra. 400 kcal pr dl. (Mannen min syntes næringsdrikker var helt forferdelig, men noen slurker Calogen i løpet av dagen, fikset han.)

Muligens kan du finne inspirasjon til løsninger for eksempel her: http://www.velkommentilbords.no/pdf/tiltak_nar_matinntaket_blir_for_lite_kosthandboken_kap_10.pdf

Det er skrevet en god del om energitett kost, kanskje særlig til kreftpasienter. 

Klarer du å spise nøtter? I så fall vil det også være nyttig nå. 

 

 

 

Takk for tips ang. shots. Jeg skal undersøke det nærmere. Ser ut som at de kan inneholde litt mindre laktose enn Nutridrinks næringsdrikker (som jeg blir dårlig av). Det er også en triggende tykkelse på næringsdrikken, men det å drikke den med sugerør gjør at det glir lettere ned. Det med sugerør kan kanskje gå an å overføre til andre områder også om jeg finner noen med litt tykkelse på f.eks. til smoothie. Jeg er egentlig glad i smoothie til vanlig og mye næringsrikt man kan putte i smoothie.

Takk også for lenken med tips til energitett kost. Når jeg har kjæresten min på besøk, har jeg valgt magre produkter fordi han har litt for mye på kroppen og forsøker egentlig å velge kalorifattige alternativer til middag. Jeg burde kanskje bli litt egoistisk og ta hensyn til hva jeg trenger her. Jeg har lettere for å tenke og ta hensyn til andres behov enn mine egne.

Nøtter er faktisk noe jeg kan få ned litt av og som jeg synes er godt. Jeg skal kjøpe litt utvalg av nøtter neste gang jeg er på butikken

[Eva Sofie]

Jeg kontaktet legen min ang. situasjonen. Psykologen min mente jeg burde det da jeg gikk på vekten i går for å oppdage at jeg siste uke hadde gått ned 1,4 kg. Er nå nede på 42-tallet. Jeg har avlyst å komme i en dåp til min niese fordi jeg ikke orker å få bemerkninger fra familien på at jeg har tatt av meg. Alle bor på en annen kant av landet og jeg ser de ikke til daglig. De forstår ikke problematikken min og tror det bare er å ta seg sammen og spise. Hadde det vært så enkelt, hadde jeg gjort det. De synes jeg er vrang og vanskelig. Jeg har øvd meg på å spise sammen med psykologen og fått støtte til å styre tankene, men vanskelig når kroppen lever sitt eget liv.

Da jeg sist var til legen (en vikar) i sommer, veide jeg 50 kg. Ingen grunn til bekymring egentlig selv om vekttapet var 14 kg på 5 måneder. Jeg hadde jernmangel, men ellers så blodprøvene fine ut. Blodprøvene i begynnelsen av oktober som ble tatt da jeg skulle legges i narkose viste lavt nivå av kalium. Nå ble min faste lege bekymret ut ifra det jeg fortalte og satte opp en dobbelt akuttime til fredag siden det er eneste dag som passer for meg. Jeg får gå dit med åpent sinn, men vet ikke helt hva legen kan gjøre for meg.

[Glitter]

Så bra at du blir tatt på alvor. Tenker du gjør helt rett i å dra dit med åpent sinn. Så tar du det derfra.

[Stikkelsbær]

Vil bare anbefale en liten matrett som jeg har hatt hell med til avmagrede personer uten matlyst:

Visp sammen egg som til eggerøre (ta gjerne en ekstra eggeplomme). Stek den på svak varme som en pannekake. Ta på krydder du liker. Stekes til den har helt fast konsistens. Kan spises som den er, eller ved siden av grønnsaker eller brød. God både varm og kald. Deles opp i biter, trekanter eller hva du vil, som ikke gir noen som helst assosiasjoner. Kan også stikke ut mønster med pepperkakeformer.

Mye næring.

1000 ganger lykke til!