Hvorfor kommer tankene hele tida tilbake?

[AnonymBruker]

Tankene om at jeg må gjøre noe for alle som sliter psykisk, nærmere bestemt alle som har opplevd omsorgssvikt? 

Jeg vet hva jeg må gjøre, men jeg vil ikke! Jeg har egen familie og barn som trenger meg og som jeg må være her for! Hvorfor kunne ikke noen andre (feks en gammel og syk mann eller dame på 95 år) få oppdraget i stedet?

Disse tankene plager meg og maser på meg. "Nå er tiden snart inne", "Gjør deg klar, forbered deg", "Vent på signal". Hvordan kan jeg vite når signalet kommer og hva signalet er, spør jeg. "Du vil vite det når du får det", får jeg til svar da.

Faen! Jeg vil ikke!!!! Men det er som om valget har falt på meg av en eller annen merkelig grunn. Først forstod jeg grunnen, og jeg ble veldig glad og følte meg beæret av det, og jeg var en stund til og med helt beredt og klar! Men ikke nå lenger! 

Redselen er nå at jeg skal bli bortført mot min vilje og bli presset til å utføre oppdraget. Mot min vilje, altså! Hvorfor finner ikke gud noen andre som er villige? Hvorfor er valget falt på meg? Hvorfor akkurat meg? Hvorfor ser han ikke at jeg har ombestemt meg og tar hensyn til det? Han kan lett finne noen andre som er villige! 

Men what' s meant to be, er nok meant to be!

Jeg tror ikke at jeg er psykotisk siden disse tankene ikke plager meg 24/7. Dessuten har jeg fått medisiner. Men jeg har dem hele tida i bakhodet. De er aldri langt unna. For det meste greier jeg å skyve dem vekk når de kommer til overflaten og si strengt til meg selv at disse tankene er bullshit og ikke verdt å lytte til! Så kan det gå bra en stund uten før de kommer fram igjen. Jeg fungerer også helt greit i hverdagen, men noen ganger kommer disse tankene så sterkt fram og da plager de meg virkelig når de presser seg fram! For jeg vil ikke dø! 😭

Jeg er behandlet medisinsk for dette, så kanskje det istedet for reelle vrangforestillinger har blitt til en slags frykt eller tvangstanke disse tingene som var, men som ikke er lenger?

Anonymkode: 65963...36f

[AnonymBruker]

Ikke noe å bry seg om. Glem det, jeg takler det. Det forsvinner nok helt snart. Noen små "tilbakefall" i tankene er vel ikke så uvanlig i en helbredelsesprosess, kanskje. Utrolig plagsomt når de kommer for da tror jeg på det en liten stund, men så undertrykker jeg dem og da forsvinner de bak i hodet igjen. 

 

Anonymkode: 65963...36f

[AnonymBruker]

Jeg synes bare det er så rart og jeg forstår ikke hvorfor det er blitt sånn. Det verste er jo at jeg kan bli livredd den stunden jeg tror på dette. Så blir jeg mer usikker igjen, og så tror jeg null på det, før det plutselig slår til med full styrke igjen og overmanner meg. Og så mildner det igjen og blir borte igjen. Det skjer veldig sjelden nå da at de overmanner meg sånn at jeg blir redd. Kanskje bare et par ganger i uka. 

Hva f... er dette for noe?

Anonymkode: 65963...36f

[Glitter]

Jeg tenker kanskje det er et godt tegn at du nå går mer inn og ut av det enn å være i det konstant? Forhåpentligvis vil det bli mer og mer virkelighetsfjernt dette med at du er utvalgt. At gradvis så festes beina helt på jorda igjen. Det skjer jo neppe over natten. 

Forstår dette må være slitsomt for deg. Jeg også er veldig inn og ut av rasjonalitet/irrasjonalitet, men ikke i form av psykosesymptomer. Kan på en måte likevel relatere litt til det du sier. Selv om det sikkert er mer slitsomt det du strever med enn det jeg strever med.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Glitter skrev:

Jeg også er veldig inn og ut av rasjonalitet/irrasjonalitet, men ikke i form av psykosesymptomer. Kan på en måte likevel relatere litt til det du sier. Selv om det sikkert er mer slitsomt det du strever med enn det jeg strever med.

Jeg tror ikke dette er mer slitsomt enn det du opplever. Jeg har lest noen av innleggene dine, og det virker dessverre som at du sliter veldig. Jeg håper du snart kommer ut av det du også, sånn at du kan fungere bra

Anonymkode: 65963...36f

[Glitter]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke dette er mer slitsomt enn det du opplever. Jeg har lest noen av innleggene dine, og det virker dessverre som at du sliter veldig. Jeg håper du snart kommer ut av det du også, sånn at du kan fungere bra

Anonymkode: 65963...36f

Takk. Håper det samme for deg! 

[AnonymBruker]

48 minutter siden, Glitter skrev:

Takk. Håper det samme for deg! 

Takk, det håper jeg også. Jeg tror det bare er restsymptomer som innimellom prøver å få meg litt ut av balanse noen ganger. Men snart blir det helt borte, det er jeg sikker på! 👍😊

Anonymkode: 65963...36f

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva f... er dette for noe?

Nei, du kan så si! Kanskje du sliter med dette fordi du er mindre intelligent? Kanskje har det å gjøre med at du fortjener å ha det sånn? Kanskje er det ikke meninga at du skal fungere 100% oppi topplokket ditt? Kanskje er det fordi gud hater deg? Det er i alle fall noe P tenke på! 

Anonymkode: 65963...36f

[laban]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, du kan så si! Kanskje du sliter med dette fordi du er mindre intelligent? Kanskje har det å gjøre med at du fortjener å ha det sånn? Kanskje er det ikke meninga at du skal fungere 100% oppi topplokket ditt? Kanskje er det fordi gud hater deg? Det er i alle fall noe P tenke på! 

Anonymkode: 65963...36f

Kanskje du skulle la være å svare deg selv, i hvert fall ikke svare deg selv så flåsete?