Hvordan stole på behandler?

[AnonymBruker]

Jeg er begynt hos ny behandler og jeg sliter veldig med å stole på hen. Jeg blir redd av å være der og snakker om å snakke mer enn jeg snakker om det som er vanskelig. Det er mye jeg blir usikker på ved behandleren og jeg klarer ikke være åpen. Har ikke mulighet til å bytte behandler og må prøve å få dette til å fungere. Jeg bare klarer ikke forstå hvordan jeg kan åpne meg og begynne å stole på hen. Er det noen som har opplevd noe lignende eller har noen råd til meg? Jeg vil jo ha hjelp, jeg får det bare ikke til.

Anonymkode: 18c5f...97b

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er begynt hos ny behandler og jeg sliter veldig med å stole på hen. Jeg blir redd av å være der og snakker om å snakke mer enn jeg snakker om det som er vanskelig. Det er mye jeg blir usikker på ved behandleren og jeg klarer ikke være åpen. Har ikke mulighet til å bytte behandler og må prøve å få dette til å fungere. Jeg bare klarer ikke forstå hvordan jeg kan åpne meg og begynne å stole på hen. Er det noen som har opplevd noe lignende eller har noen råd til meg? Jeg vil jo ha hjelp, jeg får det bare ikke til.

Anonymkode: 18c5f...97b

Det er bare en ting å gjøre: fortelle din behandler om hvordan du føler det. Behandleren trigger nok noe i deg med sin væremåte, og det er nyttig å finne adressere det og på sikt finne ut hva det bunner i.

Vedkommende vil ikke bli fornærmet over at du føler og tenker som du gjør. Du er jo der av en grunn, som trolig henger sammen med ubehaget og reaksjonsmønstrene du kjenner på. 

Anonymkode: 80d6d...b38

[Fionys]

Da jeg måtte bytte behandler og ikke følte meg trygg på den ny behandleren så fortalte jeg det til han. Vi snakket om det og etter det så gikk det mye greiere.

[kupton]

Hva legger du i "stole på" evt "ikke stole på"? Hva er det negative du forventer/frykter?

[AnonymBruker]

5 minutter siden, kupton skrev:

Hva legger du i "stole på" evt "ikke stole på"? Hva er det negative du forventer/frykter?

Jeg klarer ikke å stole på at hen takler det om jeg begynner å fortelle, eller at hen ikke skal tro på meg, eller ta meg på alvor. Hen virker som en behandler som er vant med lettere pasienter, og jeg blir utrygg på om jeg kan bli sykere av å åpne meg, og jeg forsøker å beskytte megselv. Hører hvor lite konstruktivt det er når jeg skriver det. Sitter stort sett og gråter når jeg er der. Jeg er så redd for å ikke få hjelp at jeg blokkerer muligheten til å få det.

Jeg har forsøkt å levere inn et brev der jeg forklarer situasjonen mer enn jeg klarer når jeg er der, men det vil hen ikke lese. Alt må komme direkte fra meg muntlig. Det gjør at jeg ikke føler meg tatt på alvor. Jeg trenger at vi tar utgangspunkt i noe i begynnelsen av timen istedenfor at det vi skal snakke om er opp til meg. Jeg har en bakgrunn med mye overgrep og traumer, jeg klarer å snakke om det når en behandler vet hovedtrekkene i hva som har skjedd, men jeg klarer ikke fortelle det når de ikke vet noen ting. Derfor leverte jeg inn brev som jeg håpet kunne vært et utgangspunkt for samtale. 
 

jeg er en strukturert person og behandler virker veldig vimsete. Jeg forstår at det ikke er noe feil å ikke ha en strukturert tilnærming, men det gjør at jeg ikke stoler på at han har en plan og eller klarer å ta tak i de viktige linjene i det jeg forteller.

Anonymkode: 18c5f...97b

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er bare en ting å gjøre: fortelle din behandler om hvordan du føler det. Behandleren trigger nok noe i deg med sin væremåte, og det er nyttig å finne adressere det og på sikt finne ut hva det bunner i.

Vedkommende vil ikke bli fornærmet over at du føler og tenker som du gjør. Du er jo der av en grunn, som trolig henger sammen med ubehaget og reaksjonsmønstrene du kjenner på. 

Anonymkode: 80d6d...b38

Jeg har gjort det, men fikk ikke noe særlig respons. Han ble ikke fornærmet, men tok ikke hensyn til det jeg ba om. Går ut ifra at det er faglige grunner for det, men det hadde vært nyttig å vite, nå føler jeg vare at han ikke tar meg på alvor.

Anonymkode: 18c5f...97b

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Fionys skrev:

Da jeg måtte bytte behandler og ikke følte meg trygg på den ny behandleren så fortalte jeg det til han. Vi snakket om det og etter det så gikk det mye greiere.

Jeg har forsøkt det, men det hjalp ikke. Jeg holder på å gi litt opp, men jeg må kanskje prøve en gang til? 

Anonymkode: 18c5f...97b

[Glitter]

Virker litt rart at han ikke vil lese brevet...? 

På generelt grunnlag er det ganske vanlig å slite med å stole på ny behandler. Jeg sliter også med det. Vil hun ta meg på alvor, vil hun se meg for den jeg er, vil hun komme med helt nye teorier om  hva som feiler meg og hva jeg trenger, hva er hennes intensjoner og hennes plan med denne behandlingen, vil hun ønske å skvise ut den behandleren jeg faktisk stoler 100% på, men som jobber på akuttposten? Ja tankene og følelsene er mange. Jeg har så vidt nevnt noe av dette for henne, mens jeg snakket om alt dette med behandleren jeg har som jeg allerede stoler på i går. 

For min del tenker jeg at jeg må jobbe med å ha et mer åpent sinn og ikke avvise henne fordi jeg ikke vil miste den andre behandleren. Men også at hun nye må ta hensyn til at jeg sliter med relasjoner og tillittsproblemer. 

Prøv å snakk mer med han om det og forklar hvorfor det brevet er så viktig. En god behandler skal ikke være så rigid at han ikke kan tenke litt nytt og annerledes tenker jeg. 

Endret 1. november 2019 av Glitter

[kupton]

Jeg har aldri opplevd at en behandler ikke har tålt pasientens historie. Ei heller at behandler ikke har trodd på det pasienten sier. Unntaket er selvsagt når historien er klart psykotisk.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Glitter skrev:

Virker litt rart at han ikke vil lese brevet...? 

På generelt grunnlag er det ganske vanlig å slite med å stole på ny behandler. Jeg sliter også med det. Vil hun ta meg på alvor, vil hun se meg for den jeg er, vil hun komme med helt nye teorier om  hva som feiler meg og hva jeg trenger, hva er hennes intensjoner og hennes plan med denne behandlingen, vil hun ønske å skvise ut den behandleren jeg faktisk stoler 100% på, men som jobber på akuttposten? Ja tankene og følelsene er mange. Jeg har så vidt nevnt noe av dette for henne, mens jeg snakket om alt dette med behandleren jeg har som jeg allerede stoler på i går. 

For min del tenker jeg at jeg må jobbe med å ha et mer åpent sinn og ikke avvise henne fordi jeg ikke vil miste den andre behandleren. Men også at hun nye må ta hensyn til at jeg sliter med relasjoner og tillittsproblemer. 

Prøv å snakk mer med han om det og forklar hvorfor det brevet er så viktig. En god behandler skal ikke være så rigid at han ikke kan tenke litt nytt og annerledes tenker jeg. 

Takk, kjenner igjen mye av det du skriver.  Har problemer med tillit og da spesielt til behandlere. Det står forklart hvorfor i brevet så utrolig frustrerende at hen ikke vil lese, jeg har vurdert å ta det med for å lese høyt for hen. Jeg klarer ikke få frem helheten om jeg skal snakke fritt. Om vi tar helheten først klarer jeg å snakke om detaljene etterpå. Det er frustrerende at det skal være så vanskelig. 

Anonymkode: 18c5f...97b

[AnonymBruker]

13 minutter siden, kupton skrev:

Jeg har aldri opplevd at en behandler ikke har tålt pasientens historie. Ei heller at behandler ikke har trodd på det pasienten sier. Unntaket er selvsagt når historien er klart psykotisk.

Takk, det er godt å lese. Hva skjer om behandleren ikke har kompetanse til å hjelpe? Har dps systemer for å bringe inn andre som kan hjelpe behandleren? 

Anonymkode: 18c5f...97b

[Glitter]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk, kjenner igjen mye av det du skriver.  Har problemer med tillit og da spesielt til behandlere. Det står forklart hvorfor i brevet så utrolig frustrerende at hen ikke vil lese, jeg har vurdert å ta det med for å lese høyt for hen. Jeg klarer ikke få frem helheten om jeg skal snakke fritt. Om vi tar helheten først klarer jeg å snakke om detaljene etterpå. Det er frustrerende at det skal være så vanskelig. 

Anonymkode: 18c5f...97b

Det kan du jo gjøre. Hvis han nekter deg det så må jeg helt ærlig si at han er kanskje ikke rett behandler for deg. Han må respektere dine vanskeligheter med å få fram det du virkelig sliter med og trenger hjelp med. Får du ikke gjort dette er det jo ingen hensikt med behandlingen. 

[Glitter]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk, det er godt å lese. Hva skjer om behandleren ikke har kompetanse til å hjelpe? Har dps systemer for å bringe inn andre som kan hjelpe behandleren? 

Anonymkode: 18c5f...97b

De har jo kollegaer og ledere de kan drøfte saker med. Det gjør de på mitt DPS i hvert fall. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, Glitter skrev:

Det kan du jo gjøre. Hvis han nekter deg det så må jeg helt ærlig si at han er kanskje ikke rett behandler for deg. Han må respektere dine vanskeligheter med å få fram det du virkelig sliter med og trenger hjelp med. Får du ikke gjort dette er det jo ingen hensikt med behandlingen. 

Jeg skjønner heller ikke hvorfor det ikke er mulig å tilpasse seg litt, ihvertfall i begynnelsen. Et mål kan være å ikke trenge tilpassninger på sikt. Håper det løsner, men synes det er veldig vanskelig. Allerede vært der 2 måneder, vet ikke hvor mye lenger tid jeg skal gi det.

Anonymkode: 18c5f...97b

[Glitter]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner heller ikke hvorfor det ikke er mulig å tilpasse seg litt, ihvertfall i begynnelsen. Et mål kan være å ikke trenge tilpassninger på sikt. Håper det løsner, men synes det er veldig vanskelig. Allerede vært der 2 måneder, vet ikke hvor mye lenger tid jeg skal gi det.

Anonymkode: 18c5f...97b

Nei, det er jo ikke godt å si, men kanskje finne en måte og få ut hva du virkelig trenger å få ut og se om det kommer noe nyttig ut av det.. Hvis det ikke fungerer da må du se etter et alternativ. 

[kupton]

Jeg vet ikke, men jeg kan tenke meg en årsak til at behandler ikke vil lese. Et svært viktig punkt i behandlingen av traumer er å få pasienten til å sette ord på det hele. Altså fortelle det med egen stemme - si det høyt til en annen person. Kanskje er det et poeng at behandler tenker at noe av dette mister sin verdi om en først forteller om det i et brev.

OBS: Kun en teori.

[AnonymBruker]

49 minutter siden, kupton skrev:

Jeg vet ikke, men jeg kan tenke meg en årsak til at behandler ikke vil lese. Et svært viktig punkt i behandlingen av traumer er å få pasienten til å sette ord på det hele. Altså fortelle det med egen stemme - si det høyt til en annen person. Kanskje er det et poeng at behandler tenker at noe av dette mister sin verdi om en først forteller om det i et brev.

OBS: Kun en teori.

Det har jeg ikke tenkt på før. Kan godt være du har rett. Takk! Fint å få et innspill som hjalp meg å se det litt mer utenfra. 
 

Nå vet ikke behandler at jeg har tidligere traumer, men han kan jo ha gjettet det uten å si det. Det jeg vet er at jeg ikke får noe ut av å sitte der å gråte, jeg må snart klare å få frem noe av det som er viktig for meg eller la noen andre overta behandlingsplassen.

Anonymkode: 18c5f...97b

[AnonymBruker]

1 time siden, Glitter skrev:

Nei, det er jo ikke godt å si, men kanskje finne en måte og få ut hva du virkelig trenger å få ut og se om det kommer noe nyttig ut av det.. Hvis det ikke fungerer da må du se etter et alternativ. 

Ja, jeg må klare å finne en måte å klare å si litt mer, blir helt utslitt av å bare gråten uten å få frem noe som helst. Jeg skal prøve alt jeg kan å gi det en sjanse til.

Anonymkode: 18c5f...97b