Jeg er ikke verdt noen ting

[AnonymBruker]

49 minutter siden, laban skrev:

Det er ikke alltid så lett å vite hva man skal svare - særlig ikke når andre sitter klare til å sammenlikne svarene med dem de selv får eller til å gjenta påstandene om at noen brukere alltid holder sammen og støtter hverandre, mens andre blir behandlet dårligere

 

50 minutter siden, laban skrev:

Eventuelt må du tenke slik som enkelte tydeligvis gjør - at noens meninger her er viktigere enn andres 😉

Jo, takk for dette Laban! 😉 Hehe, må nesten le litt, for jeg kan se i ettertid hvor teit det er å tenke sånn. Ikke bare kan jeg tenke sånn, men jeg kan også få meg til å skrive det! Får lyst til å beklage, men det vil jeg ikke siden jeg har fått en del negative tilbakemeldinger på det også. 😉

Det er vel noe med det at jeg (faktisk i likhet med flere, det er ikke bare meg) kan gripe til tastaturet når følelsene tar overhånd. Det må jeg slutte med, og jeg prøver jeg også. Og hvis jeg skal skryte litt av meg selv, så synes jeg at jeg har blitt mye flinkere mtp det! ☺️

Anonymkode: 83414...1d7

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir ikke forstått og hele tiden får jeg svar om at jeg søker bekreftelser på min verdi. Ingen her inne kjenner meg og kan gi meg

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri søkt bekreftelser av noen her inne. Men det er det ingen som forstår eller tror meg på. At det ikke når inn hos meg her inne er et resultat av det. 

Anonymkode: ef40a...34e

Jeg tror at du i alle fall underbevisst søker bekreftelser. Det tenker i alle fall jeg når du direkte stiller spørsmål som f.eks "Er det ikke noe positivt ved meg"?  "Er jeg virkelig full av dritt?" Og at du kommer med påstanden om at du er lite verdt. 

Av og til kan jeg også føle og tro at ingen forstår meg her, og at ting jeg skriver blir tatt galt opp, og til og med at noen bevisst går inn for å misforstå meg. Det er ikke noen god følelse, men så må jeg stoppe opp å tenke: "Er det virkelig sånn som jeg tror og føler? Kan det være at det er jeg som misforstår og trekker konklusjoner som ikke har hold i virkeligheten?"

Anonymkode: 83414...1d7

[Fionys]

Jeg tror den beste måten å bygge seg opp er irl. Tror ikke det å "bo" på internett og spesielt ikke DOL hjelper så veldig mye. Det kan virke som om DOL bryter deg mer ned enn det bygger deg opp. Selvfølgelig kan man søke råd og chatte litt på internett, men det man gjør irl er det som teller aller mest. Dessverre er det slik at enkelt kan bli avhengig av forum, spill eller hva det nå måtte være på internett, det er usunt og kan bli et stort problem.

[AnonymBruker]

44 minutter siden, emilie321 skrev:

Hos meg må ting repeteres og repeteres + at jeg må oppleve at jeg er verdt noe og det gang på gang. Så ikke tenk på at ting ikke når inn. Ting Tar Tid, også for deg.  Blås i hva noen tenker.  At en eller to mener at du søker bekreftelser,  betyr ikke at alle mener det. 

Det må det hos meg også. Repeteres og repeteres, og jeg responderer bra på positiv feedback der og da. Men så blir jeg usikker og utrygg igjen, og ønsker bekreftelser og forsikringer på nytt. Ting Tar Tid ja, og "sånne som oss" trenger masser av bekreftelser og forsikringer! Men som jeg sa til ts, så tror jeg ikke at Internett er det riktige stedet å søke det på. (Jeg skal ikke påstå at ts søker bekreftelser her, jeg har bare en tanke om og et inntrykk av at hun gjør det).

En ting jeg av og til tenker på er noe Kupton en gang skrev, og det er at bekreftelser og forsikringer er like avhengighetsskapende som Valium. Og det tror jeg kan stemme. 

Jeg har en venn jeg ofte søkte slike bekreftelser og forsikringer hos, inntil personen satte ned foten og sluttet å gi meg det. Jeg tror vedkommende innså at det ikke nyttet, at det ikke trengte inn og at jeg ikke greide å nyttiggjøre meg det over tid. I begynnelsen var jeg utrolig usikker og engstelig når jeg ikke lenger fikk disse forsikringene, men etterhvert måtte jeg bare begynne å stole på meg selv og lære meg til å gi litt mer faen i egne tanker og følelser. Jeg måtte også begynne å gi litt mer faen i andres eventuelle tanker og meninger om meg. Så jeg begynte å tenke "hva så?" Hva så om noen tenker stygge tanker om meg? Det er ikke noe jeg kan gjøre med det uansett. 

Jeg er så usikker på meg selv innimellom at det å gå ut av huset gir meg stort ubehag. Jeg føler lett at andre synes at jeg ser rar og stygg ut, at de tenker fæle ting om meg når de ser meg. Men siden jeg ikke kan få direkte forsikrende tilbakemeldinger fra dem, må jeg være den som gjør det. Det er derfor jeg har begynt å tenke "hva så". Hva så om naboen synes at jeg ser rar ut, hva så om noen synes at jeg går rart, står rart (jeg gjør nok ikke det, jeg kan bare tenke og føle at noen synes det), ser tykk ut, osv? Ja, da får de bare tenke og synes det, for det er uansett ikke noe jeg kan få gjort med det. Det viktigste er hva mine nærmeste synes om meg, og hos dem vet jeg at jeg er verdsatt ☺️

Anonymkode: 83414...1d7

[AnonymBruker]

Jeg skumleste et innlegg som ble lagt ut idag om nevrotisme. Jeg forstår det som at den som virkelig vil kan klare. 

Jeg skal vise alle her inne at jeg skal klare dette. Jeg skal nå målet mitt. Jeg har klart andre ting jeg trodde var umulig også, så hvorfor ikke dette? 

Jeg skal vise dere at all tiden dere har brukt på meg er verdt det 💪😃

Anonymkode: ef40a...34e

[AnonymBruker]

Du har fått mange gode råd i denne tråden.
Bestille time hos fastlegen, lavterskeltilbud inne kommunepsykiatri, pårørendeforeninger. Finne noen å snakke med.

Det er ingen skam å be om hjelp.

Anonymkode: 0cd77...3d4

[kupton]

Jo, men. Det viktigste er å komme seg ut i normale sosiale situasjoner - ikke bare psykeforsamlinger. Skal en utfordre nevrotisismen, må en ut i den vanlige verden. Komme seg avgårde på møter, øvelser, tilstelninger osv. Jfr hun jeg skrev om på dykkerkurset. Komme ut av komfortsonen og utfordre ubehaget.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, kupton skrev:

Jo, men. Det viktigste er å komme seg ut i normale sosiale situasjoner - ikke bare psykeforsamlinger. Skal en utfordre nevrotisismen, må en ut i den vanlige verden. Komme seg avgårde på møter, øvelser, tilstelninger osv. Jfr hun jeg skrev om på dykkerkurset. Komme ut av komfortsonen og utfordre ubehaget.

Jeg har jobbet som selger. Og det trodde jeg ikke var mulig. Jeg mestret bl.a mersalg og ble avdelingens beste selger. Jeg trente, og jeg sto i masse ubehag. Når jeg klarte dette med min unnvikende pf og sosial angst, må jeg vel klare dette også? 

Anonymkode: ef40a...34e

[emilie321]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det må det hos meg også. Repeteres og repeteres, og jeg responderer bra på positiv feedback der og da. Men så blir jeg usikker og utrygg igjen, og ønsker bekreftelser og forsikringer på nytt. Ting Tar Tid ja, og "sånne som oss" trenger masser av bekreftelser og forsikringer! Men som jeg sa til ts, så tror jeg ikke at Internett er det riktige stedet å søke det på. (Jeg skal ikke påstå at ts søker bekreftelser her, jeg har bare en tanke om og et inntrykk av at hun gjør det).

En ting jeg av og til tenker på er noe Kupton en gang skrev, og det er at bekreftelser og forsikringer er like avhengighetsskapende som Valium. Og det tror jeg kan stemme. 

Jeg har en venn jeg ofte søkte slike bekreftelser og forsikringer hos, inntil personen satte ned foten og sluttet å gi meg det. Jeg tror vedkommende innså at det ikke nyttet, at det ikke trengte inn og at jeg ikke greide å nyttiggjøre meg det over tid. I begynnelsen var jeg utrolig usikker og engstelig når jeg ikke lenger fikk disse forsikringene, men etterhvert måtte jeg bare begynne å stole på meg selv og lære meg til å gi litt mer faen i egne tanker og følelser. Jeg måtte også begynne å gi litt mer faen i andres eventuelle tanker og meninger om meg. Så jeg begynte å tenke "hva så?" Hva så om noen tenker stygge tanker om meg? Det er ikke noe jeg kan gjøre med det uansett. 

Jeg er så usikker på meg selv innimellom at det å gå ut av huset gir meg stort ubehag. Jeg føler lett at andre synes at jeg ser rar og stygg ut, at de tenker fæle ting om meg når de ser meg. Men siden jeg ikke kan få direkte forsikrende tilbakemeldinger fra dem, må jeg være den som gjør det. Det er derfor jeg har begynt å tenke "hva så". Hva så om naboen synes at jeg ser rar ut, hva så om noen synes at jeg går rart, står rart (jeg gjør nok ikke det, jeg kan bare tenke og føle at noen synes det), ser tykk ut, osv? Ja, da får de bare tenke og synes det, for det er uansett ikke noe jeg kan få gjort med det. Det viktigste er hva mine nærmeste synes om meg, og hos dem vet jeg at jeg er verdsatt ☺️

Anonymkode: 83414...1d7

Jeg er enig i det du skriver her, men jeg uttrykte meg nok litt dumt ista. Med å repetere ting så mener jeg også at jeg selv må repetere div positive ting. Samtidig så trenger alle mennesker å bli sett og å bli verdsatt, iallefall innimellom. Jeg tror også at enkelte trenger å bli sett litt oftere enn andre, uten at det er noe galt i det. Det kommer nok litt an på hvilken bakgrunn den enkelte har. Selv trengte jeg mye mer bekreftelser tidligere enn det jeg gjør nå. Samtidig så mener jeg ikke at hverken jeg eller andre bør bli strøket etter hårene bestandig,  men innimellom kan det være greit.

[AnonymBruker]

5 timer siden, kupton skrev:

Jo, men. Det viktigste er å komme seg ut i normale sosiale situasjoner - ikke bare psykeforsamlinger. Skal en utfordre nevrotisismen, må en ut i den vanlige verden. Komme seg avgårde på møter, øvelser, tilstelninger osv. Jfr hun jeg skrev om på dykkerkurset. Komme ut av komfortsonen og utfordre ubehaget.

Hva mente du med svaret ditt? Jeg er usikker på om jeg forsto deg. 

Anonymkode: ef40a...34e

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har fått mange gode råd i denne tråden.
Bestille time hos fastlegen, lavterskeltilbud inne kommunepsykiatri, pårørendeforeninger. Finne noen å snakke med.

Det er ingen skam å be om hjelp.

Anonymkode: 0cd77...3d4

Jeg vil prøve å jobbe med det.

Anonymkode: ef40a...34e

[AnonymBruker]

4 timer siden, emilie321 skrev:

Jeg er enig i det du skriver her, men jeg uttrykte meg nok litt dumt ista. Med å repetere ting så mener jeg også at jeg selv må repetere div positive ting. Samtidig så trenger alle mennesker å bli sett og å bli verdsatt, iallefall innimellom. Jeg tror også at enkelte trenger å bli sett litt oftere enn andre, uten at det er noe galt i det. Det kommer nok litt an på hvilken bakgrunn den enkelte har. Selv trengte jeg mye mer bekreftelser tidligere enn det jeg gjør nå. Samtidig så mener jeg ikke at hverken jeg eller andre bør bli strøket etter hårene bestandig,  men innimellom kan det være greit.

Du lærer meg mye, tror vi er i samme prosess. 

Anonymkode: ef40a...34e

[emilie321]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du lærer meg mye, tror vi er i samme prosess. 

Anonymkode: ef40a...34e

Hyggelig å høre at jeg kan bidra men noe positivt. Jeg har vært i en prosess i flere år og kommer nok til å være det resten av livet. Men så lenge jeg jevnt over blir bedre, så gjør det ingenting.  Akkurat nå så har jeg det helt strålene og livet smiler . Håper det varer lenge

[AnonymBruker]

13 minutter siden, emilie321 skrev:

Hyggelig å høre at jeg kan bidra men noe positivt. Jeg har vært i en prosess i flere år og kommer nok til å være det resten av livet. Men så lenge jeg jevnt over blir bedre, så gjør det ingenting.  Akkurat nå så har jeg det helt strålene og livet smiler . Håper det varer lenge

Det er bra  

Anonymkode: ef40a...34e

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har jobbet som selger. Og det trodde jeg ikke var mulig. Jeg mestret bl.a mersalg og ble avdelingens beste selger. Jeg trente, og jeg sto i masse ubehag. Når jeg klarte dette med min unnvikende pf og sosial angst, må jeg vel klare dette også? 

Anonymkode: ef40a...34e

Er du i jobb nå da? 

Anonymkode: 83414...1d7

[AnonymBruker]

5 timer siden, emilie321 skrev:

Jeg er enig i det du skriver her, men jeg uttrykte meg nok litt dumt ista. Med å repetere ting så mener jeg også at jeg selv må repetere div positive ting. Samtidig så trenger alle mennesker å bli sett og å bli verdsatt, iallefall innimellom. Jeg tror også at enkelte trenger å bli sett litt oftere enn andre, uten at det er noe galt i det. Det kommer nok litt an på hvilken bakgrunn den enkelte har. Selv trengte jeg mye mer bekreftelser tidligere enn det jeg gjør nå. Samtidig så mener jeg ikke at hverken jeg eller andre bør bli strøket etter hårene bestandig,  men innimellom kan det være greit.

Ja, helt enig med deg i det!

Anonymkode: 83414...1d7

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du i jobb nå da? 

Anonymkode: 83414...1d7

Ja, i full jobb. Treffer folk hele dagen. 

Anonymkode: ef40a...34e

[kupton]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg klarte dette med min unnvikende pf og sosial angst, må jeg vel klare dette også? 

Yesss!

[kupton]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva mente du med svaret ditt? Jeg er usikker på om jeg forsto deg. 

Anonymkode: ef40a...34e

Det var et svar til rådet som ble gitt i innlegget før mitt - om kommunepsykiatri og pårørendeforeninger.

[AnonymBruker]

13 timer siden, laban skrev:

Du har vel alltid fått noe positiv respons, selv om det også er en risiko for negative svar? Det er ikke alltid så lett å vite hva man skal svare - særlig ikke når andre sitter klare til å sammenlikne svarene med dem de selv får eller til å gjenta påstandene om at noen brukere alltid holder sammen og støtter hverandre, mens andre blir behandlet dårligere. Det blir så mange hensyn å ta at det blir lettere å la være å svare. (Dette siste handler ikke om deg, men om at jeg merker at jeg iblant holder litt tilbake for å unngå nye runder med overdrivelser om makt og respekt her.)

Du må nesten prøve å filtrere svarene, ta med deg de som kan være til hjelp og se bort fra de andre, i hvert fall når du er langt nede fra før. Hvis slengbemerkninger og misforståelser (som lett kan oppstå når det er mange anonyme her samtidig) gjør det vanskeligere å nå inn til deg, tror jeg du må vente med å bruke DOL til ting er litt lettere, slik Lillemus også skrev. Eventuelt må du tenke slik som enkelte tydeligvis gjør - at noens meninger her er viktigere enn andres 😉
 

Egentlig fløy det en liten faen i meg nå når jeg leser dette på nytt. Jeg oppfatter dette innlegget ditt rettet mot meg, noe du også bekreftet med en like da jeg svarte deg sist på dette. 

Jeg må si at jeg blir utrolig lei av og oppgitt over meg selv som mange ganger unnviker når jeg får litt negative tilbakemeldinger. Jeg blir lett usikker på meg selv når andre mener noe annet enn meg, og det kan da føre til at jeg da kan unnvike, legge meg flat og unnskylde, eller la være. I det forrige svaret mitt til deg ang dette innlegget ditt la jeg meg flat og lot deg og andre som leste det se at jeg beklaget meningene mine. Nå er jeg så irritert på meg selv pga det at jeg omtrent vil dementere hele forrige svar. Jeg mener faktisk det jeg mener, og det står jeg for! Din og andres oppfatninger av mine meninger må jeg ikke gi så mye makt over meg. Mine meninger er like viktige som dine, og så får vi bare enes om å være uenige om hvordan vi oppfatter ting på forumet. 

Anonymkode: 83414...1d7