Hjelp til overgangen fra telefontimer til vanlige timer?

[AnonymBruker]

Jeg opplever at det er lettere å snakke med behandleren på telefon enn å ha time på kontoret hennes. Jeg klarer å være mer ærlig, og jeg opplever timene mindre ubehagelig. Behandleren er og mer tydelig i forhold til å trekke linjer i det vi snakker om, og jeg går ikke så mye i forsvar som jeg kan gjøre når jeg sitter i samme rom som henne. Andre som opplever det sånn? Jeg prøver å forstå hvorfor, men det er kanskje mindre viktig.
 

Jeg er usikker på hvordan det vil gå når det blir tid til å gå over til fysiske møter når det åpnes for det. Hvordan klare å beholde den åpne dialogen vi har nå? Lurer på å be om at annenhver time gjøres på telefon for å bevare noe av tryggheten i behandlingssituasjonen. Er det en dårlig ide? Tenker på om den er med på å bremse fremgang og blir heller en slags krykke, at jeg bør heller presse meg til å takle de vanlige timene bedre. Hvordan kan jeg evt få til det bedre?

Anonymkode: 707cc...1e9

[AnonymBruker]

Synes det høres lurt ut med annenhver gang. 

Anonymkode: 3b5eb...02d

[kupton]

Jeg synes dette må være et utmerket og meget viktig tema å diskutere med din behandler. Hva var bedre med telefon? Hvordan kan vi få til det samme ftf (face to face)? Ikke annenhver gang.