Når en føler at det en gjør ikke er bra nok

[AnonymBruker]

Hva gjør en da? Gir opp? 

Anonymkode: 89f8a...cb9

[kupton]

Jeg husker en uttalelse mange siterte meg på i begynnelsen av min karriere i psykiatrien. Den er alt for mye satt på spissen, men et snev av fornuft er det i den:
"Føler er noe en gjør fra en er på vei opp i senga sammen med kjæresten. Resten av tiden tenker en."

[AnonymBruker]

5 minutter siden, kupton skrev:

Jeg husker en uttalelse mange siterte meg på i begynnelsen av min karriere i psykiatrien. Den er alt for mye satt på spissen, men et snev av fornuft er det i den:
"Føler er noe en gjør fra en er på vei opp i senga sammen med kjæresten. Resten av tiden tenker en."

Du er altfor opptatt av sex har jeg merket

Anonymkode: f9089...59b

[kupton]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du er altfor opptatt av sex har jeg merket

Anonymkode: f9089...59b

Javel

[AnonymBruker]

32 minutter siden, kupton skrev:

Jeg husker en uttalelse mange siterte meg på i begynnelsen av min karriere i psykiatrien. Den er alt for mye satt på spissen, men et snev av fornuft er det i den:
"Føler er noe en gjør fra en er på vei opp i senga sammen med kjæresten. Resten av tiden tenker en."

Jeg både tenker og føler. Når andre med tydelighet viser at det en ikke gjør er bra nok, er det vanskelig å tro på at det er bare føleri. Iallefall er det slik for meg. Skulle ønske jeg kunne lære noe av det, men ingen vil. Jeg stiler spørsmålstegn fremfor å konkludere. Jeg prøver å mentalisere, men blir forvirret når noen med tydelighet tilsynelatende bekrefter det jeg føler. Veldig vanskelig!

Anonymkode: 89f8a...cb9

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjør en da? Gir opp? 

Anonymkode: 89f8a...cb9

kanskje det du føler er feil

Anonymkode: b21f2...d1f

[Gjest Fastnick]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg både tenker og føler. Når andre med tydelighet viser at det en ikke gjør er bra nok, er det vanskelig å tro på at det er bare føleri. Iallefall er det slik for meg. Skulle ønske jeg kunne lære noe av det, men ingen vil. Jeg stiler spørsmålstegn fremfor å konkludere. Jeg prøver å mentalisere, men blir forvirret når noen med tydelighet tilsynelatende bekrefter det jeg føler. Veldig vanskelig!

Anonymkode: 89f8a...cb9

Hvem er "andre", da? Er det én eller flere? Og hvordan viser de at det du gjør ikke er bra nok?

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er altfor opptatt av sex har jeg merket

Anonymkode: f9089...59b

Er du alltid like blid?

Anonymkode: 7d0fe...af6

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Fastnick skrev:

Hvem er "andre", da? Er det én eller flere? Og hvordan viser de at det du gjør ikke er bra nok?

Med avvisning. 

Anonymkode: 89f8a...cb9

[frosken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjør en da? Gir opp? 

Anonymkode: 89f8a...cb9

Det er da ingen logikk i å gi opp dersom man føler at det man gjør ikke er bra nok? De fleste av oss vil jo til stadighet måtte forsøke å enten endre vurderingen av våre prestasjoner eller forsøke å forbedre prestasjonene. 

[Gjest Fastnick]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Med avvisning. 

Anonymkode: 89f8a...cb9

Kan det være at du bare føler at du har blitt avvist, eller kan det tenkes at det ikke er reell avvisning? Følelsene våre kan spille oss et puss mange ganger. Det er ikke sikkert at følelsene alltid forteller oss sannheten. Hvis du prøver å se det utenfra og objektivt vurdere, vil det da fremdeles være 100% sikkert at du er blitt avvist? Hvis ei venninne av deg fortalte dette til deg (det samme som du har opplevd), hva ville du ha sagt til henne? Ville du ha vært enig i at det var en avvisning, eller ville du ha kunnet se at det kanskje var alternative måter å forstå det på?

Jeg tror vi kan gjøre lurt i å ikke alltid tenke og tro det verste, selv om følelsene våre vil at vi skal tolke det sånn.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Fastnick skrev:

Kan det være at du bare føler at du har blitt avvist, eller kan det tenkes at det ikke er reell avvisning? Følelsene våre kan spille oss et puss mange ganger. Det er ikke sikkert at følelsene alltid forteller oss sannheten. Hvis du prøver å se det utenfra og objektivt vurdere, vil det da fremdeles være 100% sikkert at du er blitt avvist? Hvis ei venninne av deg fortalte dette til deg (det samme som du har opplevd), hva ville du ha sagt til henne? Ville du ha vært enig i at det var en avvisning, eller ville du ha kunnet se at det kanskje var alternative måter å forstå det på?

Jeg tror vi kan gjøre lurt i å ikke alltid tenke og tro det verste, selv om følelsene våre vil at vi skal tolke det sånn.

Jeg skal tenke over det. Prøve å menralisere, driver og skal lære meg det. Takk skal du ha  

Anonymkode: 89f8a...cb9

[AnonymBruker]

1 time siden, Fastnick skrev:

Kan det være at du bare føler at du har blitt avvist, eller kan det tenkes at det ikke er reell avvisning? Følelsene våre kan spille oss et puss mange ganger. Det er ikke sikkert at følelsene alltid forteller oss sannheten. Hvis du prøver å se det utenfra og objektivt vurdere, vil det da fremdeles være 100% sikkert at du er blitt avvist? Hvis ei venninne av deg fortalte dette til deg (det samme som du har opplevd), hva ville du ha sagt til henne? Ville du ha vært enig i at det var en avvisning, eller ville du ha kunnet se at det kanskje var alternative måter å forstå det på?

Jeg tror vi kan gjøre lurt i å ikke alltid tenke og tro det verste, selv om følelsene våre vil at vi skal tolke det sånn.

Det var nok en reeell avvisning. Jeg følte rett.

Anonymkode: 89f8a...cb9

[Gjest Fastnick]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var nok en reeell avvisning. Jeg følte rett.

Anonymkode: 89f8a...cb9

Ok, da sier vi det sånn. Du ble avvist. 

Da tror jeg neste skritt er å tenke på hvem det er som avviste deg. Var det butikkdamen, en medpassasjer på bussen, din mor, din mann, eller en arbeidskollega? Og var avvisningen berettiget i den forstand at du hadde gjort noe feil med vilje eller ved et uhell? Eller er det uberettiget og en urimelig reaksjon på noe du vet med deg selv at du ikke fortjener? Jeg tenker at svarene på disse spørsmålene kan være til hjelp for om du bør ta deg nær av det/ta det til deg eller ikke. 

Uansett må vi bare innse at vi ikke er perfekt på noe område i livet. Vi gjør feil alle mann, og vi får gjerne også tilbakemeldinger på det. De du bør høre mest på er familien din som kjenner deg godt (med mindre du har familie med onde hensikter som bare ønsker å bryte deg ned), arbeidskollegene dine, og venner. Du beklager da og retter opp etter beste evne det du har gjort galt eller feil, og fortsetter å jobbe samvittighetsfullt videre som du pleier. Vet du med deg selv ut i fra den kunnskapen du har og dine egne forutsetninger at du gjør ting riktig, skal du bare drite i dem som kritiserer deg. Noen mennesker er slik laget at de aldri blir fornøyde uansett. 

[AnonymBruker]

36 minutter siden, Fastnick skrev:

Ok, da sier vi det sånn. Du ble avvist. 

Da tror jeg neste skritt er å tenke på hvem det er som avviste deg. Var det butikkdamen, en medpassasjer på bussen, din mor, din mann, eller en arbeidskollega? Og var avvisningen berettiget i den forstand at du hadde gjort noe feil med vilje eller ved et uhell? Eller er det uberettiget og en urimelig reaksjon på noe du vet med deg selv at du ikke fortjener? Jeg tenker at svarene på disse spørsmålene kan være til hjelp for om du bør ta deg nær av det/ta det til deg eller ikke. 

Uansett må vi bare innse at vi ikke er perfekt på noe område i livet. Vi gjør feil alle mann, og vi får gjerne også tilbakemeldinger på det. De du bør høre mest på er familien din som kjenner deg godt (med mindre du har familie med onde hensikter som bare ønsker å bryte deg ned), arbeidskollegene dine, og venner. Du beklager da og retter opp etter beste evne det du har gjort galt eller feil, og fortsetter å jobbe samvittighetsfullt videre som du pleier. Vet du med deg selv ut i fra den kunnskapen du har og dine egne forutsetninger at du gjør ting riktig, skal du bare drite i dem som kritiserer deg. Noen mennesker er slik laget at de aldri blir fornøyde uansett. 

Noen gjør uopprettelige feil. Man må være to for å danse tango. Sånn er det bare. Toget er gått, og livet må gå videre. Men takk for at du tok deg tid til å svare meg  

Anonymkode: 89f8a...cb9