Hvorfor skal man ikke ta gastric sleeve/bypass

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gått ned 14 og en halv kilo det siste halvåret på zyprexa. Og det er uten ha utsatt meg selv for kirurgi.

 

90kg og gastrisk bypass, det høres veldig lite ut. Jeg vet du er lav etter dine forrige innspill om emnet. Men hva har du i BMI?

Og ja, mange blir syke av den operasjonen. Tarmslyng og dritt. Jeg har antagelig høyrere BMI enn deg, i hvert fall da jeg var på mitt tyngste, og jeg ville aldri funnet på en slik operasjon. Nå har jeg sterk brekningsrefleks som gjør det umulig å ta gastroskopi, så det er også noe av grunnen. For det må man ta før man får operasjon.

Anonymkode: 2c219...111

Hvordan gjorde du det? Jeg har gått opp i vekt pga Zyprexa. Virker som om sult og metrhetshormonene mine er helt ute av balanse. Er veldig aktiv, men kaster innpå med mat som en utsulta desperat person. Klarer ikke kontrollere meg. Hiver innpå. Huff😣

Anonymkode: d33a7...ee6

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan gjorde du det? Jeg har gått opp i vekt pga Zyprexa. Virker som om sult og metrhetshormonene mine er helt ute av balanse. Er veldig aktiv, men kaster innpå med mat som en utsulta desperat person. Klarer ikke kontrollere meg. Hiver innpå. Huff😣

Anonymkode: d33a7...ee6

Jeg halverte matinntaket. Var ærlig når jeg gjorde det. Fulgte med på hvor mye jeg spiste. Også kuttet jeg ut snop og snacks, og for mye hamburgere. Det gikk lettere enn jeg hadde trodd. 

Anonymkode: 2c219...111

[Eva Sofie]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan gjorde du det? Jeg har gått opp i vekt pga Zyprexa. Virker som om sult og metrhetshormonene mine er helt ute av balanse. Er veldig aktiv, men kaster innpå med mat som en utsulta desperat person. Klarer ikke kontrollere meg. Hiver innpå. Huff😣

Anonymkode: d33a7...ee6

Dette avviker litt fra temaet i tråden, men... Ved en avdeling jeg var innlagt på i 4 mnd., var det en medpasient som var innlagt like lenge og som var medisinert på Zyprexa og som omtrent spiste seg ihjel. Til middag og til lunsj, spiste han først en stor porsjon, gikk og hvilte seg litt og etter 20 minutter var han klar for bordsetting nr. 2. Har ikke personalet et ansvar for å begrense et så voldsomt matinntak som åpenbart skyldes medisiner? Denne pasienten var frivillig innlagt, men vet ikke om han tok medisinene frivillig eller ikke. Det hadde vært interessant å ev. høre @Kupton sine synspunkter på denne problemstillingen.

[Eva Sofie]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva med schizoaffektiv lidelse gjør en mindre egnet til å takle en vektoperasjon enn andre? 

Anonymkode: aa0b1...b48

Jeg tror ikke dette handler spesifikt om diagnosen schizoaffektiv lidelse, men at de er generelt skeptiske til å operere mennesker som strever med alvorlige psykiske lidelser fordi man da i utgangspunktet har nok med å takle hverdagen, om man i tillegg ikke skal inn i et strengt regime med å spise hver 3. time, må holde seg unna en del matvarer, mange mister gleden rundt det sosiale ved et måltid, mange slutter å gå ut på restaurant fordi du kun kan velge blant forretter og småretter siden hovedrettene er gedigne (ikke gøy å legge igjen 1/3 på tallerkenen), og til sist er det faktisk 1/4 av de som opereres som opplever å ikke gå ned i vekt fordi man ikke klarer å endre livsstil. Dessuten er det kjent at vektoperasjoner kan føre til både angst og depresjon og andre psykiske lidelser, men her tror jeg det er det store mørketall siden det er gjort lite oppfølgning på de som har blitt operert og psykisk helse er et ikke-tema på oppfølgningssamtaler.

Det jeg ser i Facebook-grupper jeg er med i, er at svært mange aldri blir fornøyd med utseendet sitt uansett hvor mange kio de går ned og hvor mange plastiske operasjoner de tar for å rette på kroppen. Med andre ord er det ikke kroppen det er noe galt med, men selvbildet og selvfølelsen, og den kan ikke rettes på ved hjelp av kirurgi. Den må jobbes med over tid.

[Stikkelsbær]

Jeg har fulgt Thors opplegg (en av de letteste planene) og har gått ned 7 kg på 6 uker. Jeg er ikke egentlig overvektig, og følger den først og fremst fordi kostholdet har fjernet alle vondter jeg har hatt i armer, nakke og hender i årevis.

Det kan være hardt å følge Thors opplegg, men det er i alle fall en god test på om en klarer å legge om kostholdet.

På min plan, som altså er den enkleste, har jeg kuttet ut melk, alle typer mel, potet, ris, pasta, sukker, frukt.

Etter gastric sleeve vil det være mye større endringer av kostholdet, så klarer en ikke en slik kostplan tror jeg det bare er å glemme at en vil greie (og ha nytte) av gastric sleeve.

[cilie]

2 timer siden, Stikkelsbær skrev:

Jeg har fulgt Thors opplegg (en av de letteste planene) og har gått ned 7 kg på 6 uker. Jeg er ikke egentlig overvektig, og følger den først og fremst fordi kostholdet har fjernet alle vondter jeg har hatt i armer, nakke og hender i årevis.

Det kan være hardt å følge Thors opplegg, men det er i alle fall en god test på om en klarer å legge om kostholdet.

På min plan, som altså er den enkleste, har jeg kuttet ut melk, alle typer mel, potet, ris, pasta, sukker, frukt.

Etter gastric sleeve vil det være mye større endringer av kostholdet, så klarer en ikke en slik kostplan tror jeg det bare er å glemme at en vil greie (og ha nytte) av gastric sleeve.

Men forskjellen på Thor og en annen omlegging er jo at førstnevnte krever et liv i ketose. Det er ikke alle det fungerer for/alle som ønsker det. 

[frosken]

4 timer siden, Eva Sofie skrev:

Dette avviker litt fra temaet i tråden, men... Ved en avdeling jeg var innlagt på i 4 mnd., var det en medpasient som var innlagt like lenge og som var medisinert på Zyprexa og som omtrent spiste seg ihjel. Til middag og til lunsj, spiste han først en stor porsjon, gikk og hvilte seg litt og etter 20 minutter var han klar for bordsetting nr. 2. Har ikke personalet et ansvar for å begrense et så voldsomt matinntak som åpenbart skyldes medisiner? Denne pasienten var frivillig innlagt, men vet ikke om han tok medisinene frivillig eller ikke. Det hadde vært interessant å ev. høre @Kupton sine synspunkter på denne problemstillingen.

Hvordan tenker du at personalet skulle begrenset matinntaket? Ut over å legge til rette for godt kosthold og diskutere problemstillingen med pasienten, så kan jeg ikke helt se hva personalet bør gjøre. Det er ganske inngripende som voksen å oppleve at noen nekter deg mat du ønsker å spise. 

Men dersom det voldsomme matinntaket var direkte relatert til bruk av zyprexa, så bør jo pasientens behandler ta initiativ til utprøving av alternative medikamenter. 

[frosken]

16 timer siden, Marye skrev:

Jeg har vel 35 i bmi. Jeg greide jo fint  gå ned i vekt da jeg kutter ut litium også raser jeg opp igjen på leponex 

bare lurer på hva spesifikt med diagnosen som gjør vektkirurgi uegnet 

Nei jeg gjennomgår nok ikke kirurgi altså, Men det virker så håpløst

Kan du be om å bli henvist til livsstilsbehandling for fedme? Kan hende at du ville hatt nytte av oppfølgning gjennom lengre tid med tanke på konkrete livsstilsendringer. 

[Marye]

24 minutter siden, frosken skrev:

 

Endret 16. april 2020 av Marye

[AnonymBruker]

24 minutter siden, frosken skrev:

Kan du be om å bli henvist til livsstilsbehandling for fedme? Kan hende at du ville hatt nytte av oppfølgning gjennom lengre tid med tanke på konkrete livsstilsendringer. 

Aldri hørt om

Anonymkode: aa0b1...b48

[Marye]

28 minutter siden, frosken skrev:

Kan du be om å bli henvist til livsstilsbehandling for fedme? Kan hende at du ville hatt nytte av oppfølgning gjennom lengre tid med tanke på konkrete livsstilsendringer. 

Aldri hørt om. Får be om det da

[frosken]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Aldri hørt om

Anonymkode: aa0b1...b48

Formelt heter det vel "Rehabilitering ved sykelig overvekt", det tilbys mange steder i landet med litt ulike opplegg. Du må først henvises av fastlegen til behandling, og så vil sykehuset viderehenvise til et av stedene som driver med dette. Snakk med fastlegen om du kan henvises allerede nå selv om BMI'en din ikke er mer enn 35. Jeg tenker at det kan argumenteres med at din overvekt gir tilleggssykdom og da kan du søkes inn ved BMI på 35. 

 Et eksempel:  https://www.staminahelse.no/rehabilitering/overvekt-rehabilitering/

[frosken]

12 minutter siden, Marye skrev:

Aldri hørt om. Får be om det da

Ja, snakk med fastlegen og si du ønsker å bli henvist. 

[AnonymBruker]

Jeg har tatt gastric bypass og gått ned fra 122 kg til 62 kg, altså 60 kg. Det brukte jeg tre år på i motsetning til mange andre som opereres som går lynraskt ned. Jeg har derfor ikke fått heng noe steds (litt løs hud på magen bare )og har ikke trengt noen operasjoner. Selv om jeg ikke trente ved nedgangen, det har jeg begynt med i etterkant dog. 

Jeg har ikke hatt noen komplikasjoner som jeg opplever plager meg nevneverdig, noe som er bra siden jeg opererte meg i utlandet. Ble tatt godt vare på der, men dog greit i ettertid uten komplikasjoner å snakke om. Jeg har litt mer luft i magen nå enn før operasjonen. Derfor spiser jeg mindre hvete enn før for det hjelper. Ikke boller, hvit gjærbakst med mer. Jeg drikker brus og kaffe som jeg vil. Jeg spiser stort sett hva jeg vil og tåler det meste, ikke røkt, men det tålte jeg ikke før heller. Spiser mye ren mat, rent kjøtt, mye fisk, mye grønnsaker, frukt. Tåler godteri men har ikke lyst på det på samme måte som før. Så det blir bare en liten knekk sjokolade så er jeg fornøyd. Det er slett ikke slik i min verden at det er slutt på matglede.

Jeg skriver dette innlegget for å være en motvekt mot alle de innleggene som hevder det for det finnes de av oss opererte som ikke har det slik også og som lever ganske godt etterpå.  Litt mindre av alt, litt oftere måltider, mer ren mat. Mindre junk. Det er mitt kosthold. Inntak av vitaminer. Og jeg kan fint drikke til maten nå flere år etter. Men den er tøyd ut slik at jeg får i meg et lite måltid. I starten var det ikke slik for da var jo magen mye mindre, men etter hvert er den tøyet noe ut sånn akkurat passe og fremover blir det nok slik som dette siden jeg ikke gjør noe ytterligere nå for å tøye den enda mer ut.  Jeg spiser mindre enn andre men jeg går ut og spiser med venninner. Tar bare ikke dessert lenger og legger igjen en del av middagen men koser meg med maten og selskapet.  Jeg har absolutt fortsatt matglede ja. Nå er det noen år siden jeg ble operert. I starten hadde jeg litt dumping om jeg spiste for raskt, for mye, eller feil mat. Da la jeg meg gjerne ned og det gikk over etter en halv time. Det skjer ytterst sjelden nå da jeg har lært meg til å leve med det og vet hva som skal til og ikke. Men jeg tror på å ikke gå så lynraskt ned i vekst etter operasjonen så hud og psyke kan henge med. Mindre operasjoner, dumping, spisevaner kan få endre seg i takt med at spiseforstyrrelsen som ofte ligger i bunn kan bli bedre. Da går en ikke så lett opp igjen etterpå. Jeg spiser veldig sunt og jevnt nå. Jeg strever ikke med å holde vekten. Det er en del år siden jeg ble operert nå.

Slik endte det opp for meg. Jeg angrer ikke på at jeg lot meg operere. Jeg vet det var en risiko, men det er en risiko og være overvektig også. Og ikke alle klarer å slanke seg uten litt hjelp. Mange er mot operasjon men for meg var det alt i alt en god ting. Jeg hadde det svært vondt som overvektig, og led voldsomt under det spesielt psykisk. Jeg har det mye bedre med meg selv både fysisk og psykisk nå, og sosialt ikke minst. Har kommet meg ut i verden igjen, fått flere venner, begynt på organisert trening. Har funnet mye av livsgnisten tilbake rett og slett, (men da har jeg jobbet mye med de underliggende grunnene til overvekten i samme tidsrommet. Og det må man gjøre om det er det som er årsaken til overvekten.) Har ingen livsstilssykdommer som jeg stod i fare for å få som diabetes , høyt blodtrykk og dårlige knær med mer. For meg var det en riktig avgjørelse tror jeg.

Det er i hvert fall viktig at det kommer frem ulike sider i saken, så blir det opp til den enkelte å ta alt til etteretning og veie for og imot i eget liv hva som kjennes rett å gjøre. Operasjon eller ikke operasjon. Jeg ønsker lykke til med valget. 

Anonymkode: 06ec1...235

[Eva Sofie]

4 timer siden, frosken skrev:

Hvordan tenker du at personalet skulle begrenset matinntaket? Ut over å legge til rette for godt kosthold og diskutere problemstillingen med pasienten, så kan jeg ikke helt se hva personalet bør gjøre. Det er ganske inngripende som voksen å oppleve at noen nekter deg mat du ønsker å spise. 

Men dersom det voldsomme matinntaket var direkte relatert til bruk av zyprexa, så bør jo pasientens behandler ta initiativ til utprøving av alternative medikamenter. 

Nei, selvsagt kan man ikke gripe inn og begrense porsjonene til en pasient slik det ser ut til at jeg tenkte å gjøre. Det er en vanskelig problemstilling, særlig når pasienten ikke ser ut til å se problemet selv. Selv om det ikke opplevdes som et personlig problem for ham jeg nevnte, vil det jo på sikt gi ham helseproblemer å gå opp 30 kg. De hadde fokus på å lage sunn mat på den avdelingen trolig fordi Zyprexa og andre medisiner som ga vektøkning var mye brukte medisiner der, for en dag laget de sunne sveler som smakte så ille at det lå mange til overs til slutt

Jeg vet jo heller ikke i hvor stor grad denne pasientens behandler hadde fokus i behandlersamtalene om kosthold. Men vi vet jo i dag at overvekt gir en rekke følgetilstander som er uheldig for den fysiske helsen - og også den psykiske om det blir ille nok. Jeg synes jeg har lest et innlegg fra Kupton for en tid siden at dersom man har en viss vektøkning f.eks. på Zyprexa innen en gitt tid, bør et annet medikament vurderes. Jeg har selv gått opp 15 kg på ett år på Orfiril, og det er lite gøy.

[Marye]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tatt gastric bypass og gått ned fra 122 kg til 62 kg, altså 60 kg. Det brukte jeg tre år på i motsetning til mange andre som opereres som går lynraskt ned. Jeg har derfor ikke fått heng noe steds (litt løs hud på magen bare )og har ikke trengt noen operasjoner. Selv om jeg ikke trente ved nedgangen, det har jeg begynt med i etterkant dog. 

Jeg har ikke hatt noen komplikasjoner som jeg opplever plager meg nevneverdig, noe som er bra siden jeg opererte meg i utlandet. Ble tatt godt vare på der, men dog greit i ettertid uten komplikasjoner å snakke om. Jeg har litt mer luft i magen nå enn før operasjonen. Derfor spiser jeg mindre hvete enn før for det hjelper. Ikke boller, hvit gjærbakst med mer. Jeg drikker brus og kaffe som jeg vil. Jeg spiser stort sett hva jeg vil og tåler det meste, ikke røkt, men det tålte jeg ikke før heller. Spiser mye ren mat, rent kjøtt, mye fisk, mye grønnsaker, frukt. Tåler godteri men har ikke lyst på det på samme måte som før. Så det blir bare en liten knekk sjokolade så er jeg fornøyd. Det er slett ikke slik i min verden at det er slutt på matglede.

Jeg skriver dette innlegget for å være en motvekt mot alle de innleggene som hevder det for det finnes de av oss opererte som ikke har det slik også og som lever ganske godt etterpå.  Litt mindre av alt, litt oftere måltider, mer ren mat. Mindre junk. Det er mitt kosthold. Inntak av vitaminer. Og jeg kan fint drikke til maten nå flere år etter. Men den er tøyd ut slik at jeg får i meg et lite måltid. I starten var det ikke slik for da var jo magen mye mindre, men etter hvert er den tøyet noe ut sånn akkurat passe og fremover blir det nok slik som dette siden jeg ikke gjør noe ytterligere nå for å tøye den enda mer ut.  Jeg spiser mindre enn andre men jeg går ut og spiser med venninner. Tar bare ikke dessert lenger og legger igjen en del av middagen men koser meg med maten og selskapet.  Jeg har absolutt fortsatt matglede ja. Nå er det noen år siden jeg ble operert. I starten hadde jeg litt dumping om jeg spiste for raskt, for mye, eller feil mat. Da la jeg meg gjerne ned og det gikk over etter en halv time. Det skjer ytterst sjelden nå da jeg har lært meg til å leve med det og vet hva som skal til og ikke. Men jeg tror på å ikke gå så lynraskt ned i vekst etter operasjonen så hud og psyke kan henge med. Mindre operasjoner, dumping, spisevaner kan få endre seg i takt med at spiseforstyrrelsen som ofte ligger i bunn kan bli bedre. Da går en ikke så lett opp igjen etterpå. Jeg spiser veldig sunt og jevnt nå. Jeg strever ikke med å holde vekten. Det er en del år siden jeg ble operert nå.

Slik endte det opp for meg. Jeg angrer ikke på at jeg lot meg operere. Jeg vet det var en risiko, men det er en risiko og være overvektig også. Og ikke alle klarer å slanke seg uten litt hjelp. Mange er mot operasjon men for meg var det alt i alt en god ting. Jeg hadde det svært vondt som overvektig, og led voldsomt under det spesielt psykisk. Jeg har det mye bedre med meg selv både fysisk og psykisk nå, og sosialt ikke minst. Har kommet meg ut i verden igjen, fått flere venner, begynt på organisert trening. Har funnet mye av livsgnisten tilbake rett og slett, (men da har jeg jobbet mye med de underliggende grunnene til overvekten i samme tidsrommet. Og det må man gjøre om det er det som er årsaken til overvekten.) Har ingen livsstilssykdommer som jeg stod i fare for å få som diabetes , høyt blodtrykk og dårlige knær med mer. For meg var det en riktig avgjørelse tror jeg.

Det er i hvert fall viktig at det kommer frem ulike sider i saken, så blir det opp til den enkelte å ta alt til etteretning og veie for og imot i eget liv hva som kjennes rett å gjøre. Operasjon eller ikke operasjon. Jeg ønsker lykke til med valget. 

Anonymkode: 06ec1...235

Ja jeg kjenner mange som er svært fornøyd med valget så skjønner ikke helt hvorfor jeg automatisk skal være et unntak 

[AnonymBruker]

7 timer siden, cilie skrev:

Men forskjellen på Thor og en annen omlegging er jo at førstnevnte krever et liv i ketose. Det er ikke alle det fungerer for/alle som ønsker det. 

Nei, det er ikke alle kostplaner som krever ketose. 

Anonymkode: 343d7...400

[AnonymBruker]

4 timer siden, Marye skrev:

Ja jeg kjenner mange som er svært fornøyd med valget så skjønner ikke helt hvorfor jeg automatisk skal være et unntak 

Du har vel råd til å gjøre det privat, så du kan jo be om en informasjonstime? Se hva de mener, er det aleris som sender folk til utlandet for denne operasjonen?

Anonymkode: 2c219...111

[Glitter]

9 timer siden, frosken skrev:

Hvordan tenker du at personalet skulle begrenset matinntaket? Ut over å legge til rette for godt kosthold og diskutere problemstillingen med pasienten, så kan jeg ikke helt se hva personalet bør gjøre. Det er ganske inngripende som voksen å oppleve at noen nekter deg mat du ønsker å spise. 

Men dersom det voldsomme matinntaket var direkte relatert til bruk av zyprexa, så bør jo pasientens behandler ta initiativ til utprøving av alternative medikamenter. 

Nå spekulerer jeg bare, men. De som spiser veldig mye og som vil ha mat mellom måltidene og går kraftig opp i vekt. Slik som noen med feks psykose og nylig oppstart med medisiner gjør, vil ikke de få beskjed om å spise seg mett til de fastsatte måltidene? Så kan de heller få frukt i mellom hvis de vil. Jeg vet ikke jeg, men når jeg i perioder spiser for lite så maser de på at jeg må spise mer. Jeg får lov til å droppe frokost, men får ikke lov til å hoppe over de andre tre måltidene. Det er liksom en av rammevilkårene jeg har ved mine innleggelser, og de journalfører at jeg spiser. Men de kan jo ikke dytte maten inn i meg så noen ganger spiser jeg bare små porsjoner og det sier de ikke så mye på. 

Tenkte bare på at dette med å passe på/påvirke pasientene til å ha et mest mulig normalt kosthold og for øvrig normal døgnrytme må da være noe de gjør med alle. 

[Eva Sofie]

9 timer siden, Glitter skrev:

Jeg vet ikke jeg, men når jeg i perioder spiser for lite så maser de på at jeg må spise mer. Jeg får lov til å droppe frokost, men får ikke lov til å hoppe over de andre tre måltidene. Det er liksom en av rammevilkårene jeg har ved mine innleggelser, og de journalfører at jeg spiser. Men de kan jo ikke dytte maten inn i meg så noen ganger spiser jeg bare små porsjoner og det sier de ikke så mye på. 

Tenkte bare på at dette med å passe på/påvirke pasientene til å ha et mest mulig normalt kosthold og for øvrig normal døgnrytme må da være noe de gjør med alle. 

De har vært varierende kontrollerende der med meg, litt avhengig av hvor mye kjøtt på kroppen jeg har fra før. Jo mindre, jo mer spisepress. Jeg blir innlagt i depressive perioder og da er jeg oftest dårlig på å spise.