Gå til innhold

Psykiske lidelser og fastleger


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Fastleger har ansvar for både det psykiske og det fysiske inntil det er på et slikt nivå at spesialisthelsetjenesten må inn. Jeg har oppfølging i psykiatrien, men i hverdagen så er det han som har ansvar for å følge opp medisinering og blodprøver etter at det har blitt forskrevet av psykiater. Det er det unødvendig for spesialisthelsetjenesten å bruke tiden på. Fastlegen er der for de med psykiske lidelser for å kunne avlaste det de på et høyere nivå ikke trenger å følge opp. 

Min fastlege er utrolig flink, han holder seg oppdatert rundt mine vansker og han er med på alle samarbeidsmøter. 

Fastlegen blir på en måte bindeleddet mellom den psykisk syke pasienten og paykiatrien. Hvem ellers skulle sende henvisning ved behov? Eller tilby litt faglig støtte for en person som sliter, men som ikke er ansett som prioritert pasient?

Psykiatrien hadde blitt overbelastet hvis alle som slet litt skulle henvise seg selv. Om det er av slik karakter at fastlegen mener henvisning er lurt så ordner han det. 

Dette er bare mine tanker om det. 

Forresten når leger tar videreutdanning (LIS) i allmennmedisin så er psykiatri en del av den 5 år lange spesialiseringen. Jeg opplever at min fastlege har kunnskaper nok til å kunne gi meg rett hjelp når jeg trenger det. Som å sende henvisninger til psykolog eller få meg innlagt ved behov. Han gav meg også veldig gode støttesamtaler for noen år siden før jeg ble så dårlig at jeg måtte inn i psykiatrien. 

Endret av Glitter
2 timer siden, Stormwind skrev:

Kroppen og psyken spiller inn på hverandre. Leger kan svært mye om den psykiske helsen også.

Fastleger i hvert fall. I grunnutdanningen for leger er det bare sånn 8 uker med psykiatri slik jeg har forstått det. Så er det jo noen som tar en del av turnusen sin i psykiatrien. Med forbehold om at jeg kan være feilinformert. 

Annonse

AnonymBruker

Min fastlege var liksom på lag med meg da jeg kom til han med mine problemer. Han kjempet for at jeg skulle få hjelp og ordnet behandling. Så tok han et friår for å hospitere på en DPS. Før det sa han stolt til meg at da kom han til å bli enda bedre lege i behandling av psykiske plager. Da han kom tilbake etter et år var han forandret. Han var mer utolmodig  og avmålt. Var mer opptatt av å forklare meg hvor travelt det var på en DPS og hvor lange køer det var. Han var ikke lenger på pasientens lag, han var nå på lag med systemet. 

Anonymkode: 6a170...eed

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...