Voksent barn med depresjoner/ psykiske lidelser

[AnonymBruker]

Min sønn går på medisiner for angst og depresjon og blir jevnlig oppfulgt av lege. 

Han har sosial angst, spiser mye feil mat , har høyt pengeforbruk, han jobber men sliter enda mer med hvis han jobber mer enn 2 til 3 vakter i uken.  Jeg lurer litt på hvorfor noen får mer slike problemer enn andre? Tenker også mye på hva jeg kan gjøre for at han skal få mer styring og kontroll på livet sitt. 

 

 

Anonymkode: cbc52...bdf

[RamonaK]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min sønn går på medisiner for angst og depresjon og blir jevnlig oppfulgt av lege. 

Han har sosial angst, spiser mye feil mat , har høyt pengeforbruk, han jobber men sliter enda mer med hvis han jobber mer enn 2 til 3 vakter i uken.  Jeg lurer litt på hvorfor noen får mer slike problemer enn andre? Tenker også mye på hva jeg kan gjøre for at han skal få mer styring og kontroll på livet sitt. 

 

 

Anonymkode: cbc52...bdf

Det viktigste du kan gjøre er å være der for sønnen din. I perioder hvor jeg er deprimert kan det bli mer feil mat en vanlig fordi jeg ikke orker lage noe. Kanskje du kunne laget litt mat for han som han kan ha i kjøleskapet. Prøv å gjøre ting sammen feks gå en tur. Personlig synes jeg det er lettere å komme på rett spor sammen med noen enn alene. 

[kupton]

Sosial angst er som det meste annet en kombinasjon av gener og miljøpåvirkninger i oppveksten. Å spise feil mat og har et for høyt pengeforbruk er en personlighetsmessig faktor, men selvsagt underlagt personens valg.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min sønn går på medisiner for angst og depresjon og blir jevnlig oppfulgt av lege. 

Han har sosial angst, spiser mye feil mat , har høyt pengeforbruk, han jobber men sliter enda mer med hvis han jobber mer enn 2 til 3 vakter i uken.  Jeg lurer litt på hvorfor noen får mer slike problemer enn andre? Tenker også mye på hva jeg kan gjøre for at han skal få mer styring og kontroll på livet sitt. 

 

 

Anonymkode: cbc52...bdf

Bor han fortsatt hjemme hos deg?    Har han kompiser? For at han skal bli mer ansvarlig kan du stille krav til han, oppmuntre og involvere deg litt f.eks i forhold til matlaging. Samtidig er han voksen og det er viktig at du ikke duller og maser for mye, blir en hønemor. Han skal jo lære seg å ta ansvar selv. 

Anonymkode: 32083...768

[AnonymBruker]

Jeg mente egentlig å si at når han ikke har det helt bra kan du besøke han litt mer, følge han litt opp, gjøre noe hyggelig sammen som å spise sunn mat osv. Det er viktig at han har noen kompiser i livet sitt og ikke bare sitter for seg selv. Har han det?

Anonymkode: 32083...768

[AnonymBruker]

8 minutter siden, kupton skrev:

Sosial angst er som det meste annet en kombinasjon av gener og miljøpåvirkninger i oppveksten. Å spise feil mat og har et for høyt pengeforbruk er en personlighetsmessig faktor, men selvsagt underlagt personens valg.

Jeg har 2 voksne barn. Begge to er blitt veldig forskjellig. Det ene klarer seg godt. Men sønnen er det mye mer arbeid rundt. Han er 20 år. Men han virker til å ha behov for mye støtte. Etter lang tids kamp om å få han til å oppsøke lege så ville han det plutselig selv. Nå får han oppfølging en til to ganger i måneden. Men kan det være medfødte egenskaper? Kan personen klare å endre seg? Har en samboer som mener at det vil være ganske umulig å hjelpe han til å endre vanene. Men jeg gir ikke opp. 

 

Anonymkode: cbc52...bdf

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mente egentlig å si at når han ikke har det helt bra kan du besøke han litt mer, følge han litt opp, gjøre noe hyggelig sammen som å spise sunn mat osv. Det er viktig at han har noen kompiser i livet sitt og ikke bare sitter for seg selv. Har han det?

Anonymkode: 32083...768

Han bodde hjemme hos faren. I siste tiden har han bodd hos meg. Og jeg merker det er vanskelig. Han gidder til og med ikke å pusse tennene sine. Jeg maser og maser. Han er 20 år så jeg kan ikke tvinge han heller. 

Han har 2 kompiser som han treffer en sjelden gang iblant.  

Anonymkode: cbc52...bdf

[kupton]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan personen klare å endre seg?

Det kan han absolutt, men han må sterkt ville det selv.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har 2 voksne barn. Begge to er blitt veldig forskjellig. Det ene klarer seg godt. Men sønnen er det mye mer arbeid rundt. Han er 20 år. Men han virker til å ha behov for mye støtte. Etter lang tids kamp om å få han til å oppsøke lege så ville han det plutselig selv. Nå får han oppfølging en til to ganger i måneden. Men kan det være medfødte egenskaper? Kan personen klare å endre seg? Har en samboer som mener at det vil være ganske umulig å hjelpe han til å endre vanene. Men jeg gir ikke opp. 

 

Anonymkode: cbc52...bdf

Det er jo veldig bra at han ville oppsøke lege selv, han innser at han har et problem/utfordringer det må jobbes med. Sikkert ikke alle 20-årige gutter som vil det. Ellers er det vel mange i den alderen som spiser mye feil mat osv. De lærer seg vel å ta mer ansvar med alderen så lenge de ikke blir dullet for mye med og blir boende hjemme. 

Anonymkode: 32083...768

[AnonymBruker]

Akkurat nå, kupton skrev:

Det kan han absolutt, men han må sterkt ville det selv.

Jeg håper på at han kommer til å klare å forandre seg. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få han på rett spor. Har forsøkt å prate mye med han, men han har ikke vist interesse for å forandre seg ennå. Det eneste positive var at han forsto at han måtte ha litt hjelp fra lege. Medisinene ser ut til å virke litt. Han er ikke trist hele tiden lenger. Han er roligere og gladere men han har dårlige vaner som jeg håper på å få han ut av. Pengeforbruket hans er enormt. Han klarer ikke å styre penger.  Men det er håp. Men viljen må komme som du sier. Han må ville det selv. Jeg blir veldig sliten av å måtte mase og mase på han. 

Anonymkode: cbc52...bdf

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo veldig bra at han ville oppsøke lege selv, han innser at han har et problem/utfordringer det må jobbes med. Sikkert ikke alle 20-årige gutter som vil det. Ellers er det vel mange i den alderen som spiser mye feil mat osv. De lærer seg vel å ta mer ansvar med alderen så lenge de ikke blir dullet for mye med og blir boende hjemme. 

Anonymkode: 32083...768

Burde jeg bare sagt at han må klare seg selv og flytte på hybel? Jeg vet ikke. Men jeg tror ikke at han vil klare det økonomiske selv. Er redd for å gjøre feil i situasjonen. Å sende han på hybel vil kanskje føre til enda mer problemer. Alt kunne vært verre. Han er heldigvis ikke en narkoman/ eller alkoholiker. 

Anonymkode: cbc52...bdf

[kupton]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Pengeforbruket hans er enormt. Han klarer ikke å styre penger.

Har han normale evner? Hvordan klarte han seg på skolen?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Burde jeg bare sagt at han må klare seg selv og flytte på hybel? Jeg vet ikke. Men jeg tror ikke at han vil klare det økonomiske selv. Er redd for å gjøre feil i situasjonen. Å sende han på hybel vil kanskje føre til enda mer problemer. Alt kunne vært verre. Han er heldigvis ikke en narkoman/ eller alkoholiker. 

Anonymkode: cbc52...bdf

Han er fortsatt veldig ung og kan bare bo hjemme noen år til hvis det er det han har lyst til selv. En 20-åring må være klar for å flytte selv og ikke bare sendes på hybel, så vi er enige der. Jeg mente egentlig når han blir enda eldre, at han ikke fortsatt bor hjemme når han nærmer seg 30. Ellers er det mange 20-åringer som både har dårlige matvaner og ikke hjelper så mye til hjemme akkurat. Som sitter på rommet sitt og ikke hører så mye på foreldre, eller virker til å endre seg så mye så lenge de bor hjemme og har kommet inn i et mønster der. Du kan jo prøve å stille litt krav til han i forhold til økonomistyring, bidra litt hjemme med å hjelpe til med å lage middag etc, få han til å være litt fysisk aktiv ved å dra på tur eller begynne å trene. Det er bra for han å bli aktivisert. En 20-åring kan absolutt endre seg, bare kanskje ikke akkurat så mye nå. Han blir mer voksen og moden. Så er det litt vanskelig å si hvor deprimert han er, hva som skydes depresjon og hva som skyldes at han er en ungdom. At han ikke pusser tennene sine en gang høres litt ut som han er i et depressivt giddalaust spor. Ikke helt bra.

Anonymkode: 32083...768

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er fortsatt veldig ung og kan bare bo hjemme noen år til hvis det er det han har lyst til selv. En 20-åring må være klar for å flytte selv og ikke bare sendes på hybel, så vi er enige der. Jeg mente egentlig når han blir enda eldre, at han ikke fortsatt bor hjemme når han nærmer seg 30. Ellers er det mange 20-åringer som både har dårlige matvaner og ikke hjelper så mye til hjemme akkurat. Som sitter på rommet sitt og ikke hører så mye på foreldre, eller virker til å endre seg så mye så lenge de bor hjemme og har kommet inn i et mønster der. Du kan jo prøve å stille litt krav til han i forhold til økonomistyring, bidra litt hjemme med å hjelpe til med å lage middag etc, få han til å være litt fysisk aktiv ved å dra på tur eller begynne å trene. Det er bra for han å bli aktivisert. En 20-åring kan absolutt endre seg, bare kanskje ikke akkurat så mye nå. Han blir mer voksen og moden. Så er det litt vanskelig å si hvor deprimert han er, hva som skydes depresjon og hva som skyldes at han er en ungdom. At han ikke pusser tennene sine en gang høres litt ut som han er i et depressivt giddalaust spor. Ikke helt bra.

Anonymkode: 32083...768

Det er heldigvis håp. Enig med deg. 

Jeg husker selv at jeg hadde en svært depressiv periode i livet mitt da jeg var i starten av 20 årene. Jeg pusset ikke tennene på lang tid. Det sliter jeg med i dag. Jeg har gamle fyllinger som løsner osv selv om renholdet av tennene mine har vært veldig bra de siste 20 årene. Tannpussen henger nok sammen med et depressiv giddalaus spor ja. 

 

Anonymkode: cbc52...bdf

[AnonymBruker]

Kan folkehøyskole være noe for han? Her får han sosialisert seg og drive med noe han interesserer seg for, innenfor trygge rammer. Men nå er vel skoler delvis nedstengt og kan bli det periodevis til høsten. 

Anonymkode: 32083...768

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har 2 voksne barn. Begge to er blitt veldig forskjellig. Det ene klarer seg godt. Men sønnen er det mye mer arbeid rundt. Han er 20 år. Men han virker til å ha behov for mye støtte. Etter lang tids kamp om å få han til å oppsøke lege så ville han det plutselig selv. Nå får han oppfølging en til to ganger i måneden. Men kan det være medfødte egenskaper? Kan personen klare å endre seg? Har en samboer som mener at det vil være ganske umulig å hjelpe han til å endre vanene. Men jeg gir ikke opp. 

 

Anonymkode: cbc52...bdf

Betaler han for seg for å bo hjemme?

Anonymkode: a3da3...ebb

[AnonymBruker]

1 time siden, kupton skrev:

Har han normale evner? Hvordan klarte han seg på skolen?

Han slet litt på skolen. Han hadde kamerater på skolen, men han slet med å konsentrere seg om skolearbeidet. Skolen ønsket å utrede han for å sjekke om det forelå noe problemer som førte til svekket konsentrasjon. Han gikk til legen jevnlig, og ble sendt videre til utredning. Men ingenting galt ble funnet annet enn at jeg fikk beskjed om at han hadde lavere minnekapisitet. Noe jeg aldri forsto helt betydningen av. 

Anonymkode: cbc52...bdf

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan folkehøyskole være noe for han? Her får han sosialisert seg og drive med noe han interesserer seg for, innenfor trygge rammer. Men nå er vel skoler delvis nedstengt og kan bli det periodevis til høsten. 

Anonymkode: 32083...768

Jeg tror desverre ikke at han ønsker å begynne på skole igjen. Men jeg skal prate med han om det.  Det er et godt tips  . 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Betaler han for seg for å bo hjemme?

Anonymkode: a3da3...ebb

Nei. Vi lar han bo gratis. Han tjener veldig ujevnt fordi han ikke klarer å jobbe så mye som ønsket.  Dette pga depresjonen og angst.  Noe jeg håper legen kan ta litt fatt i slik at vi kan få han helt igang. 

Anonymkode: cbc52...bdf

[frosken]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Burde jeg bare sagt at han må klare seg selv og flytte på hybel? Jeg vet ikke. Men jeg tror ikke at han vil klare det økonomiske selv. Er redd for å gjøre feil i situasjonen. Å sende han på hybel vil kanskje føre til enda mer problemer. Alt kunne vært verre. Han er heldigvis ikke en narkoman/ eller alkoholiker. 

Anonymkode: cbc52...bdf

Han bør betale for seg hjemme, en sum tilsvarende det han ville ha måttet betale for en hybel. (Du kan evt. velge å spare pengene for ham, slik at han får de tilbake når han flytter ut). 

[frosken]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min sønn går på medisiner for angst og depresjon og blir jevnlig oppfulgt av lege. 

Han har sosial angst, spiser mye feil mat , har høyt pengeforbruk, han jobber men sliter enda mer med hvis han jobber mer enn 2 til 3 vakter i uken.  Jeg lurer litt på hvorfor noen får mer slike problemer enn andre? Tenker også mye på hva jeg kan gjøre for at han skal få mer styring og kontroll på livet sitt. 

 

 

Anonymkode: cbc52...bdf

Hva mener du forresten med at han spiser "feil mat"?