Rasjonelle tanker

[umakenverdt]

Uansett hvor mye negativt man påfører folk rundt seg, så vil det være mer negativt om man forsvinner? Uansett? Jeg prøver å holde det som en viktig rasjonell tanke uansett hva jeg føler. Alltid prøve å gjøre bedre mot folk rundt seg i fremtiden, men kan ikke endre fortiden. 

[frosken]

27 minutter siden, umakenverdt skrev:

Uansett hvor mye negativt man påfører folk rundt seg, så vil det være mer negativt om man forsvinner? Uansett? Jeg prøver å holde det som en viktig rasjonell tanke uansett hva jeg føler. Alltid prøve å gjøre bedre mot folk rundt seg i fremtiden, men kan ikke endre fortiden. 

Ja, det vil alltid være uhyre smertefullt for mennesker som bryr seg om deg, om du forsvant. Det vil være en smerte de aldri helt kommer over. Ingen som kjenner deg vil synes det er ok om du forsvinner. 

Hold fast ved ønsket ditt om å klare deg. Det kommer til å bli bedre igjen denne gangen også:-)

[umakenverdt]

Holde fast ved at det er bedre at jeg fortsetter å prøve og være her. Det er mer tap enn at jeg blir borte, når det ligger en relasjon der. Det kan bli mange negative tanker for de rundt. Det er mange variabler. 

[Glitter]

26 minutter siden, umakenverdt skrev:

Holde fast ved at det er bedre at jeg fortsetter å prøve og være her. Det er mer tap enn at jeg blir borte, når det ligger en relasjon der. Det kan bli mange negative tanker for de rundt. Det er mange variabler. 

Samme prøver jeg på, men når jeg er veldig deprimert så får jeg "vrangforestillinger" om at alle har det mye bedre uten meg. Inkludert mine egne barn. Det var riktig nok verre før. Har blitt flinkere til å rasjonalisere meg selv når jeg får disse tankene. Det har ofte vært et tema i terapi og jeg har jo med tiden sett hvor redde mine foreldre har vært/er for at jeg skal dø og jeg har sett det mer tydelig i det siste hvor knyttet barna mine er til meg. Nå når jeg har mer samvær enn jeg har hatt tidligere siden jeg ikke har kunnet få hjelp av mamma og stefar så har jeg også sett at de både forventer og ønsker mer. Min eldste sønn har begynt å ringe og spørre om når de skal få komme igjen osv. 

Jeg har innsett at jeg har brukt mine foreldre litt som hvilepute i forhold til mine barn. Med en gang jeg har kjent meg for sliten så har jeg ikke hatt de hos meg alene, men heller vært i lamme hos foreldre. Nå presser jeg meg mye hardere og da kommer det resultater ved at jeg faktisk ser hvor mye barna trenger meg. Det vil jeg tro vil være sterkt forebyggende når alt blir helt svart igjen og at jeg klarer å søke hjelp før noe negativt skjer. 

Jeg vet jo at hvis en av mine skulle slite med slikt en dag så vil jeg gjøre alt i min makt for at de ikke skal skade seg eller ta livet sitt og uansett hvor sliten jeg blir av det så vil jeg ikke gi de opp. Jeg kommer aldri til å tenke at det hadde vært bedre om de hadde dødd. Så hvorfor skulle det være annerledes for mine foreldre eller mine barn?

[umakenverdt]

Rasjonelle tanker er at man risikerer at andre får det vondt dersom man forsvinner. Det er rasjonelle tanker! Om de ikke ville innrømmet at det ville være en lettelse også, så ville det uansett også vært smertefullt. Det er rasjonelt å holde fast ved. Man velger ikke alltid hvem man kommer i kontakt med

[frosken]

3 timer siden, umakenverdt skrev:

Rasjonelle tanker er at man risikerer at andre får det vondt dersom man forsvinner. Det er rasjonelle tanker! Om de ikke ville innrømmet at det ville være en lettelse også, så ville det uansett også vært smertefullt. Det er rasjonelt å holde fast ved. Man velger ikke alltid hvem man kommer i kontakt med

Det er helt klart rasjonelle tanker at andre vil synes det er smertefullt om du forsvinner. Hold fast ved disse tankene. Du har kommet deg gjennom kriser før, og du klarer det denne gangen også. 

Hold fast:-)

[umakenverdt]

Gjort feil gang på gang. Men uansett holde fast ved at alternativet er smertefullt for andre. Om de skulle ønsker at de ikke kjente meg, så betyr ikke det at de ikke hadde syntes det var vondt om jeg forsvant. Det man sammenligner er ikke andres liv uten å ha kjent meg, men med å ha kjent meg og så forsvinner jeg. Det er to forskjellige vurderinger. 

Flaut å ikke håndtere vanlige følelser gang på gang. Alt er blitt komplisert og vanskelig å forstå. Gang på gang klarer jeg ikke livet..

Men  uansett holde fast med at slik situasjonen er, så påvirker jeg andre. Må holde fast ved at det er mange variabler  som jeg ikke kjenner til.

[frosken]

2 timer siden, umakenverdt skrev:

Gjort feil gang på gang. Men uansett holde fast ved at alternativet er smertefullt for andre. Om de skulle ønsker at de ikke kjente meg, så betyr ikke det at de ikke hadde syntes det var vondt om jeg forsvant. Det man sammenligner er ikke andres liv uten å ha kjent meg, men med å ha kjent meg og så forsvinner jeg. Det er to forskjellige vurderinger. 

Flaut å ikke håndtere vanlige følelser gang på gang. Alt er blitt komplisert og vanskelig å forstå. Gang på gang klarer jeg ikke livet..

Men  uansett holde fast med at slik situasjonen er, så påvirker jeg andre. Må holde fast ved at det er mange variabler  som jeg ikke kjenner til.

Men gang på gang så mestrer du livet også:-) Og gang på gang er du i stand til å glede deg over ting. Akkurat nå har du det ordentlig vondt, men det vil bli bedre. Helt sikkert. Også blir det kanskje vanskelig igjen også, før det igjen blir bedre. 

 

[umakenverdt]

Hater meg selv! Men er bare jeg som må finne ut hvordan forholde meg til dette, forsvinne er ingen alternativ. Takk

[XbellaX]

På 23.4.2020 den 15.54, umakenverdt skrev:

Hater meg selv! Men er bare jeg som må finne ut hvordan forholde meg til dette, forsvinne er ingen alternativ. Takk

Hvorfor gjør du det?

[Elektronet]

Det er da ikke rasjonelt å anta at folk er glad i deg innerst inne. Du vet aldri om det er greie mot deg fordi de vil være høfflig eller av en eller annen grunn føler seg forpliktet til å være snille mot deg. Man kan aldri vite hva folk føler innerst inne. 

[umakenverdt]

På 24.4.2020 den 21.51, XbellaX skrev:

Hvorfor gjør du det?

Jeg strever med det samme år etter år og får ikke til å fikse det til tross for all verdens hjelp. Men prøver å fokusere på at det er uhensiktsmessig å fokusere på hat mot meg selv, en annen rasjonell tanke. 

[XbellaX]

Akkurat nå, umakenverdt skrev:

Jeg strever med det samme år etter år og får ikke til å fikse det til tross for all verdens hjelp. Men prøver å fokusere på at det er uhensiktsmessig å fokusere på hat mot meg selv, en annen rasjonell tanke. 

Bra. Kanskje du bør vurdere motsatt strategi.

[umakenverdt]

3 timer siden, Elektronet skrev:

Det er da ikke rasjonelt å anta at folk er glad i deg innerst inne. Du vet aldri om det er greie mot deg fordi de vil være høfflig eller av en eller annen grunn føler seg forpliktet til å være snille mot deg. Man kan aldri vite hva folk føler innerst inne. 

Enig i at det vet man ikke. Men jeg tenker det er rasjonelt å tenke at selv om folk ikke er glad i en innerst inne, vil det å forsvinne være å gjøre noe negativt mot folk. Man kan ikke vite hvor negativt det vil påvirke noen, men uansett hvilken følelse som ligger bak tror jeg det er en rasjonell tanke å holde fast i at man ikke vil gjøre noen noe godt med å forsvinne. Det er ikke et regnestykke der man kan ta summen av det man gir andre eller tar fra andre og si at det vil være bedre om man forsvinner ut fra det. Jeg vet ikke om det gir mening, men det er en tanke jeg holder fast i.

[umakenverdt]

3 minutter siden, XbellaX skrev:

Bra. Kanskje du bør vurdere motsatt strategi.

Vet ikke hvordan jeg skal endre den følelsen, men kan prøve å gi den minst mulig tid og oppmerksomhet. Jeg suger gode handlinger ut av alle rundt meg, men klarer ikke gi noe tilbake. 

[XbellaX]

1 minutt siden, umakenverdt skrev:

Vet ikke hvordan jeg skal endre den følelsen, men kan prøve å gi den minst mulig tid og oppmerksomhet. Jeg suger gode handlinger ut av alle rundt meg, men klarer ikke gi noe tilbake. 

Jeg ordla meg fryktelig krøkkete ser jeg. Jeg synes det er fint at du fokuserer på at det er uhensiktsmessig med hat. Kanskje du i tillegg bør vurdere å være god mot deg selv. 

[umakenverdt]

2 minutter siden, XbellaX skrev:

Jeg ordla meg fryktelig krøkkete ser jeg. Jeg synes det er fint at du fokuserer på at det er uhensiktsmessig med hat. Kanskje du i tillegg bør vurdere å være god mot deg selv. 

Selvmedfølelse. Synes det er vanskelig når jeg blir overveldet av den minste ting, og feiler gang på gang. Men å forsvinne er ikke noe alternativ, så må bare prøve