Når kroppen ikke vil sove

[emilie321]

Har diagnosene bipolar med psykose og Kompleks PTSD.  Min indre alarmsentral er derfor ganske aktiv.  For kort tid siden opplevde jeg at det på natta brant i en leilighet her jeg bor. Brannvesenet kom raskt og brannen ble fort slukket, så det ble egentlig ikke den store dramatikken.  Allikevel er kroppen på ennå på høygir, spesielt på natta.

Sliter nå ekstra med søvnen og jeg begynner å bli desperat etter å få sove. Jeg sovner som regel på kvelden, men våkner etter 3-4 timer og da er det nesten umulig å sovne igjen. Har tatt imovane noen dager og det har hjulpet, men er redd for å bruke de. Er livredd for å bli avhengig. Men uten nok søvn så orker jeg heller ikke mye og matsuget blir enda større. Sliter med å ha kontroll. 

Synes jeg overreagerer på det som hendte og er jo egentlig heller ikke redd for ny brann. Vi har et bra varslingssystem her og som dessuten er koblet direkte til brannvesenet, så de kommer raskt.  Men hvordan få kroppen til å skjønne det?

 

[Eva Sofie]

4 timer siden, emilie321 skrev:

Synes jeg overreagerer på det som hendte og er jo egentlig heller ikke redd for ny brann. Vi har et bra varslingssystem her og som dessuten er koblet direkte til brannvesenet, så de kommer raskt.  Men hvordan få kroppen til å skjønne det?

 

Det høres vanskelig ut for deg dette. Er du mest redd for brann  i andres leiligheter der du selv ikke har kontroll og kan sjekke eller i din egen? Eller blir dette det samme? Jeg har ikke så mange råd å komme med, men viser med dette at jeg i hvert fall tenker på deg og føler med deg. Det er jo bra at brannalarmen er koblet rett til brannvesenet. Jeg har røykvarsler som er koblet gjennom trygghetsalarmen min og kommunen og dersom røykvarsleren går, kan jeg snakke med de som sitter og tar imot alarmene i kommunen og si om det var falsk alarm eller ikke. Om de ikke får svar fra meg, sender de brannvesenet i tunet. For meg føles dette trygt i hvert fall.

Det er slitsomt å være redd for å sove. Jeg har selv vært redd for å sove i lengre tid grunnet mareritt. Kanskje jeg har noen tips til deg likevel  Min psykolog lærte meg å gå til et trygt sted "safe place) når jeg skulle sove hvor jeg legger alle bekymringer og redsler for mareritt og morgendagen til sides. Jeg tenkte at dette fungerer ikke, dette er bare tull og tøys, for det hørtes for enkelt ut, men jeg lot det få en sjanse før jeg hev det på vannet - og det fungerte faktisk. Det trygge stedet kan du utforme som du selv vil slik at det oppleves trygt og innbydende/koselig for deg - det kan være ute ved havet, i skogen, i en blomstereng, i et hus, i en kjeller med tykke murvegger uten vindu, på et tivoli, på en sky osv. Det er bare din egen fantasi som setter begrensninger.

Jeg gjør en annen mentaliseringsøvelse (hvis det er det dette heter) dersom vi har jobbet med vanskelige minner i terapitimen som jeg har problemer med at skal forfølge meg hjem etter timen. Da forestiller jeg meg at jeg låser ned minnene i en safe/arkivskap/skuff e.l. med nøkkel og der kan de ligge i fred til jeg kommer på kontoret til psykologen neste gang jeg kommer til time.

Du kan jo se om du kan ha nytte av noe av dette jeg nevner her  Brann er i hvert fall skummelt. Jeg har selv alltid hatt skrekken for brann og flammer etter at jeg hadde en ubehagelig opplevelse med det som barn som sitter i meg enda. Ca. en gang i året har jeg mareritt om brann og flammer, men glad det ikke er oftere

[stjernestøv]

4 timer siden, emilie321 skrev:

Har diagnosene bipolar med psykose og Kompleks PTSD.  Min indre alarmsentral er derfor ganske aktiv.  For kort tid siden opplevde jeg at det på natta brant i en leilighet her jeg bor. Brannvesenet kom raskt og brannen ble fort slukket, så det ble egentlig ikke den store dramatikken.  Allikevel er kroppen på ennå på høygir, spesielt på natta.

Sliter nå ekstra med søvnen og jeg begynner å bli desperat etter å få sove. Jeg sovner som regel på kvelden, men våkner etter 3-4 timer og da er det nesten umulig å sovne igjen. Har tatt imovane noen dager og det har hjulpet, men er redd for å bruke de. Er livredd for å bli avhengig. Men uten nok søvn så orker jeg heller ikke mye og matsuget blir enda større. Sliter med å ha kontroll. 

Synes jeg overreagerer på det som hendte og er jo egentlig heller ikke redd for ny brann. Vi har et bra varslingssystem her og som dessuten er koblet direkte til brannvesenet, så de kommer raskt.  Men hvordan få kroppen til å skjønne det?

 

Jeg vil nå si det er naturlig å være engstelig når dere hadde en brann der, ville tatt tiden til hjelp. Men man blir jo helt ødelagt av å bare sove tre fire timer i lengden, så da ville jeg brukt imovane. Det er jo bare for en periode. 

[emilie321]

33 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Det høres vanskelig ut for deg dette. Er du mest redd for brann  i andres leiligheter der du selv ikke har kontroll og kan sjekke eller i din egen? Eller blir dette det samme? Jeg har ikke så mange råd å komme med, men viser med dette at jeg i hvert fall tenker på deg og føler med deg. Det er jo bra at brannalarmen er koblet rett til brannvesenet. Jeg har røykvarsler som er koblet gjennom trygghetsalarmen min og kommunen og dersom røykvarsleren går, kan jeg snakke med de som sitter og tar imot alarmene i kommunen og si om det var falsk alarm eller ikke. Om de ikke får svar fra meg, sender de brannvesenet i tunet. For meg føles dette trygt i hvert fall.

Det er slitsomt å være redd for å sove. Jeg har selv vært redd for å sove i lengre tid grunnet mareritt. Kanskje jeg har noen tips til deg likevel  Min psykolog lærte meg å gå til et trygt sted "safe place) når jeg skulle sove hvor jeg legger alle bekymringer og redsler for mareritt og morgendagen til sides. Jeg tenkte at dette fungerer ikke, dette er bare tull og tøys, for det hørtes for enkelt ut, men jeg lot det få en sjanse før jeg hev det på vannet - og det fungerte faktisk. Det trygge stedet kan du utforme som du selv vil slik at det oppleves trygt og innbydende/koselig for deg - det kan være ute ved havet, i skogen, i en blomstereng, i et hus, i en kjeller med tykke murvegger uten vindu, på et tivoli, på en sky osv. Det er bare din egen fantasi som setter begrensninger.

Jeg gjør en annen mentaliseringsøvelse (hvis det er det dette heter) dersom vi har jobbet med vanskelige minner i terapitimen som jeg har problemer med at skal forfølge meg hjem etter timen. Da forestiller jeg meg at jeg låser ned minnene i en safe/arkivskap/skuff e.l. med nøkkel og der kan de ligge i fred til jeg kommer på kontoret til psykologen neste gang jeg kommer til time.

Du kan jo se om du kan ha nytte av noe av dette jeg nevner her  Brann er i hvert fall skummelt. Jeg har selv alltid hatt skrekken for brann og flammer etter at jeg hadde en ubehagelig opplevelse med det som barn som sitter i meg enda. Ca. en gang i året har jeg mareritt om brann og flammer, men glad det ikke er oftere

Jeg har ofte vanskelig for å sove, spesielt etter å ha sovet 3-4 timer og dette har blitt vanskeligere etter brannen.  Kroppen er liksom i beredskap hele tiden. Er jo heller ikke redd for ny brann (Ikke mer enn vanlig) Jeg vet jeg bor trygt her, men kroppen er visst ikke helt enig.

Angående det å finne seg et trygt sted når jeg skal sove,  er noe jeg egentlig har praktisert lenge. Bare jeg har ikke hatt noe navn på den teknikken.  Den teknikken fungerer ofte på kvelden når jeg legger meg, men ikke etter å ha våknet på natta.

[emilie321]

45 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jeg vil nå si det er naturlig å være engstelig når dere hadde en brann der, ville tatt tiden til hjelp. Men man blir jo helt ødelagt av å bare sove tre fire timer i lengden, så da ville jeg brukt imovane. Det er jo bare for en periode. 

Ja, det er vel naturlig å være engstelig etter en brann, men jeg er nok bare utålmodig. Blir så sliten og sulten når jeg sover så lite. Forrige uke greide jeg mer, men denne uka har ting stoppet litt mer opp. Og det liker jeg ikke. Ja, må vel ta imovane en litt lengre periode enn det jeg gjorde. Viktig med søvn.

[stjernestøv]

11 minutter siden, emilie321 skrev:

Ja, det er vel naturlig å være engstelig etter en brann, men jeg er nok bare utålmodig. Blir så sliten og sulten når jeg sover så lite. Forrige uke greide jeg mer, men denne uka har ting stoppet litt mer opp. Og det liker jeg ikke. Ja, må vel ta imovane en litt lengre periode enn det jeg gjorde. Viktig med søvn.

Ja søvn er veldig viktig. Håper det går bedre med deg snart ❤️ Kjedelig å slite med ting.