Er du skuffet over egen oppførsel ?

[AnonymBruker]

Jeg er så skuffet over meg selv. Jeg hadde bygget karakter over mange år. Var tålmodig og ble sjelden sint. Var vennlig , forståelsesfull  og lite dømmende i møte med andre. Var klok og pedagogisk i mitt forhold til ungene. Jeg var godt likt og en god venn. Så ble jeg psykisk dårlig. Har vært det noen år og jeg kjemper for å fortsatt være en med karakter. Men nå er jeg sint hele tiden. Er utålmodig og griner lett. Sier sårende ting som jeg aldri hadde sagt tidligere. Jeg er mindre forståelsesfull og vennlig. Den jeg var brytes ned litt og litt selv om jeg har gått i terapi i åresvis. Samtidig har jeg opplevd veldig vanskelige ting de siste årene.Jeg er så ufattelig skuffet over min egen oppførsel. Jeg trodde virkelig at jeg var bedre enn dette og skulle kunne stå i en storm. Er det andre som opplever å bli skuffet over egen oppførsel når livet går imot? 
 

Anonymkode: 53070...3c9

[Fionys]

Min oppførsel mot andre er veldig bra, men jeg er ikke særlig snill mot meg selv.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så skuffet over meg selv. Jeg hadde bygget karakter over mange år. Var tålmodig og ble sjelden sint. Var vennlig , forståelsesfull  og lite dømmende i møte med andre. Var klok og pedagogisk i mitt forhold til ungene. Jeg var godt likt og en god venn. Så ble jeg psykisk dårlig. Har vært det noen år og jeg kjemper for å fortsatt være en med karakter. Men nå er jeg sint hele tiden. Er utålmodig og griner lett. Sier sårende ting som jeg aldri hadde sagt tidligere. Jeg er mindre forståelsesfull og vennlig. Den jeg var brytes ned litt og litt selv om jeg har gått i terapi i åresvis. Samtidig har jeg opplevd veldig vanskelige ting de siste årene.Jeg er så ufattelig skuffet over min egen oppførsel. Jeg trodde virkelig at jeg var bedre enn dette og skulle kunne stå i en storm. Er det andre som opplever å bli skuffet over egen oppførsel når livet går imot? 
 

Anonymkode: 53070...3c9

Det er vel ikke i gode tider man måler hvilken karakter man har? Lett å være grei og og godt likt når man har det greit med seg selv  

Fordi om du sliter psykisk er det ikke nødvendig å komme med sårende bemerkninger, kanskje du må øve litt på å telle til ti eller hundre?

 

Anonymkode: f1031...e43

[RamonaK]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så skuffet over meg selv. Jeg hadde bygget karakter over mange år. Var tålmodig og ble sjelden sint. Var vennlig , forståelsesfull  og lite dømmende i møte med andre. Var klok og pedagogisk i mitt forhold til ungene. Jeg var godt likt og en god venn. Så ble jeg psykisk dårlig. Har vært det noen år og jeg kjemper for å fortsatt være en med karakter. Men nå er jeg sint hele tiden. Er utålmodig og griner lett. Sier sårende ting som jeg aldri hadde sagt tidligere. Jeg er mindre forståelsesfull og vennlig. Den jeg var brytes ned litt og litt selv om jeg har gått i terapi i åresvis. Samtidig har jeg opplevd veldig vanskelige ting de siste årene.Jeg er så ufattelig skuffet over min egen oppførsel. Jeg trodde virkelig at jeg var bedre enn dette og skulle kunne stå i en storm. Er det andre som opplever å bli skuffet over egen oppførsel når livet går imot? 
 

Anonymkode: 53070...3c9

Vet absolutt hvordan du har det og føler med deg. Jeg er utrolig skuffet over mange ting jeg har gjort, akkurat som om jeg blir en annen person noen ganger. 

[Glitter]

Jeg har hele veien vært snill og respektfull mot andre, men jeg kjenner på sterkt avsky mot meg selv på grunn av den jeg har blitt, ting jeg har gjort og ting jeg har blitt utsatt for. Det vet jeg ikke hvordan jeg skal klare å slutte å føle på. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Glitter skrev:

Jeg har hele veien vært snill og respektfull mot andre, men jeg kjenner på sterkt avsky mot meg selv på grunn av den jeg har blitt, ting jeg har gjort og ting jeg har blitt utsatt for. Det vet jeg ikke hvordan jeg skal klare å slutte å føle på. 

Tror det er viktig å tilgi deg selv for å kunne ta fatt på veien videre. Du kan f.eks skrive alt det du er skamfull over, alt du føler avsky over, ned på et ark. Så sier du til deg selv: "Jeg tilgir deg, Glitter. JEG tilgir MEG!" Og så går du og brenner arket i ovnen som et symbol på at du lar fortiden fare. 

Så kan du ta et nytt ark og sette deg noen mål for hvordan du vil livet ditt skal bli framover. Men ikke gap over for mye av gangen, for det fører bare til nederlagsfølelse om du misser. Tror det er lurt med delmål, og gå sakte men sikkert framover. I dag har du jo nådd et stort delmål, nemlig det å være rusfri en hel måned! 👏👍😊

Anonymkode: 8fd6e...4c1

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel ikke i gode tider man måler hvilken karakter man har? Lett å være grei og og godt likt når man har det greit med seg selv  

Fordi om du sliter psykisk er det ikke nødvendig å komme med sårende bemerkninger, kanskje du må øve litt på å telle til ti eller hundre?

 

Anonymkode: f1031...e43

Forstår jo det. Lever i hus med en som har personlighetsforstyrrelse pluss en med utviklingshemming. Det er utfordrende nå da alle er hjemme. Blir konfrontert med dette døgnet rundt , dag ut og dag inn. Kjefting, skriking, manipulering, fysisk vold, ulydighet, utagering osv osv. Jeg tålte det før da jeg var psykisk frisk. Men nå svarer jeg tilbake sint noen ganger fordi jeg orker rett og slett ikke mer. Det er derfor jeg er skuffet over meg selv. Jeg burde tåle mine  egne  barn. Ingen andre vil betegne meg som frekk eller noe. Jeg har bare satt en høy stander for meg selv og har klart tidligere å holde den standeren. Er selv stadig innfor de suicidale tankene. Ser ingen annen løsning, så ufattelig sliten 

Anonymkode: 53070...3c9

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror det er viktig å tilgi deg selv for å kunne ta fatt på veien videre. Du kan f.eks skrive alt det du er skamfull over, alt du føler avsky over, ned på et ark. Så sier du til deg selv: "Jeg tilgir deg, Glitter. JEG tilgir MEG!" Og så går du og brenner arket i ovnen som et symbol på at du lar fortiden fare. 

Så kan du ta et nytt ark og sette deg noen mål for hvordan du vil livet ditt skal bli framover. Men ikke gap over for mye av gangen, for det fører bare til nederlagsfølelse om du misser. Tror det er lurt med delmål, og gå sakte men sikkert framover. I dag har du jo nådd et stort delmål, nemlig det å være rusfri en hel måned! 👏👍😊

Anonymkode: 8fd6e...4c1

Ble litt rørt fordi jeg først trodde oppmuntringen var til meg som tråstarter . Men jeg kan vel kanskje ta til meg noen av det du sier også. 😊

Anonymkode: 53070...3c9

[AnonymBruker]

47 minutter siden, RamonaK skrev:

Vet absolutt hvordan du har det og føler med deg. Jeg er utrolig skuffet over mange ting jeg har gjort, akkurat som om jeg blir en annen person noen ganger. 

Takk for forståelse. 

Anonymkode: 53070...3c9

[AnonymBruker]

Det er mulig å endre sin adferd.

Anonymkode: 7a4ca...a2b

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ble litt rørt fordi jeg først trodde oppmuntringen var til meg som tråstarter . Men jeg kan vel kanskje ta til meg noen av det du sier også. 😊

Anonymkode: 53070...3c9

Ta det til deg du også ja, hvis du tror det kan være til hjelp for deg!

Anonymkode: 8fd6e...4c1

[RamonaK]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for forståelse. 

Anonymkode: 53070...3c9

Tror det som er viktig er å lære av tidligere feil, tilgi seg selv, og fokusere på fremtiden. 

[Glitter]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror det er viktig å tilgi deg selv for å kunne ta fatt på veien videre. Du kan f.eks skrive alt det du er skamfull over, alt du føler avsky over, ned på et ark. Så sier du til deg selv: "Jeg tilgir deg, Glitter. JEG tilgir MEG!" Og så går du og brenner arket i ovnen som et symbol på at du lar fortiden fare. 

Så kan du ta et nytt ark og sette deg noen mål for hvordan du vil livet ditt skal bli framover. Men ikke gap over for mye av gangen, for det fører bare til nederlagsfølelse om du misser. Tror det er lurt med delmål, og gå sakte men sikkert framover. I dag har du jo nådd et stort delmål, nemlig det å være rusfri en hel måned! 👏👍😊

Anonymkode: 8fd6e...4c1

Tusen takk for gode ord. Jeg vet ikke om noe slikt faktisk vil fungere, men det skader jo ikke å forsøke. Det blir langt mer enn ett ark da. 😅

[frosken]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så skuffet over meg selv. Jeg hadde bygget karakter over mange år. Var tålmodig og ble sjelden sint. Var vennlig , forståelsesfull  og lite dømmende i møte med andre. Var klok og pedagogisk i mitt forhold til ungene. Jeg var godt likt og en god venn. Så ble jeg psykisk dårlig. Har vært det noen år og jeg kjemper for å fortsatt være en med karakter. Men nå er jeg sint hele tiden. Er utålmodig og griner lett. Sier sårende ting som jeg aldri hadde sagt tidligere. Jeg er mindre forståelsesfull og vennlig. Den jeg var brytes ned litt og litt selv om jeg har gått i terapi i åresvis. Samtidig har jeg opplevd veldig vanskelige ting de siste årene.Jeg er så ufattelig skuffet over min egen oppførsel. Jeg trodde virkelig at jeg var bedre enn dette og skulle kunne stå i en storm. Er det andre som opplever å bli skuffet over egen oppførsel når livet går imot? 
 

Anonymkode: 53070...3c9

Da jeg leste innlegget ditt, fikk jeg tanker om at du kanskje kunne hatt nytte av å lese om - og gjøre øvelser i - selvmedfølelse. Jeg synes denne er god: https://www.adlibris.com/no/bok/the-compassionate-mind-workbook-9781472135902

 

[AnonymBruker]

23 minutter siden, frosken skrev:

Da jeg leste innlegget ditt, fikk jeg tanker om at du kanskje kunne hatt nytte av å lese om - og gjøre øvelser i - selvmedfølelse. Jeg synes denne er god: https://www.adlibris.com/no/bok/the-compassionate-mind-workbook-9781472135902

 

Takk frosken. Jeg bare gråter i dag. Redd for at noen skal kalle det selvmedlidenhet men jeg har lite medlidenhet med meg selv. Bare skuffelse , maktesløshet og skyldfølelse. Men kanskje selvmedfølelse er tingen. Vet nesten ikke hva det vil si å ha medfølelse med seg selv. Noen ganger skriver jeg på forumet her i håp om å møte akkurat medfølelse. Ofte er responsen så lite medfølende at det har fått meg til å tenke at jeg ikke fortjener det. Men kanskje det er like viktig å øve seg i selvmedfølelse. 

Anonymkode: 53070...3c9

[Stormwind]

På 24.4.2020 den 15.28, AnonymBruker skrev:

Er det andre som opplever å bli skuffet over egen oppførsel når livet går imot? 

Tenker du at du er mer egoistisk når livet går deg i mot da? Kanskje du egentlig da er mer tro mot deg selv?

[Marye]

På 24.4.2020 den 15.28, AnonymBruker skrev:

Jeg er så skuffet over meg selv. Jeg hadde bygget karakter over mange år. Var tålmodig og ble sjelden sint. Var vennlig , forståelsesfull  og lite dømmende i møte med andre. Var klok og pedagogisk i mitt forhold til ungene. Jeg var godt likt og en god venn. Så ble jeg psykisk dårlig. Har vært det noen år og jeg kjemper for å fortsatt være en med karakter. Men nå er jeg sint hele tiden. Er utålmodig og griner lett. Sier sårende ting som jeg aldri hadde sagt tidligere. Jeg er mindre forståelsesfull og vennlig. Den jeg var brytes ned litt og litt selv om jeg har gått i terapi i åresvis. Samtidig har jeg opplevd veldig vanskelige ting de siste årene.Jeg er så ufattelig skuffet over min egen oppførsel. Jeg trodde virkelig at jeg var bedre enn dette og skulle kunne stå i en storm. Er det andre som opplever å bli skuffet over egen oppførsel når livet går imot? 
 

Anonymkode: 53070...3c9

Jeg er skuffet over hvordan jeg oppførte meg før om årene, men ikke så veldig hvordan jeg er i det siste

[stjernestøv]

Jeg er skuffet fordi jeg ikke klarer å slanke meg. 

[RamonaK]

10 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jeg er skuffet fordi jeg ikke klarer å slanke meg. 

Du klarer det helt sikkert

[stjernestøv]

3 minutter siden, RamonaK skrev:

Du klarer det helt sikkert

Det er bare så vanskelig. Magen bare tyter ut