Klarer aldri bli kjent med folk... andre i samme situasjon? hva gjør man?

[Gjest Niomi]

Jeg har alltid hatt det slik at jeg aldri klarer å bli kjent med folk... Har heldigvis en venninne jeg ble kjent med som barn fordi foreldrene våre var venninner, men utenom det har jeg ingen. Vi bor langt fra hverandre og kontakten har dessverre blitt ganske sjelden. Savner virkelig å ha ett vennskap og kjenner meg veldig ensom. Vet ikke helt hvorfor det er slik for meg... men håper på å kunne endre på det! Noen som har vert eller er i samme situasjon? Hva kan man gjøre?

[Pragmatikeren]

Har du noen interesser der du kan bli kjent med noen? Turgruppe, strikkeklubb, kor etc. Frivilligsentralen? Menighet om du trives med det? 

[Gjest Xtra]

Jeg har også tro på å treffe andre gjennom en hobby. Ikke sikkert du får bestevenner, men det er uansett hyggelig å gjøre noe sammen med andre. Det kan være alt fra kor, malekurs, turgrupper, språkkurs, fotokurs og mye annet.

[AnonymBruker]

Man gir opp.

Anonymkode: 4accb...a4d

[påskelilje]

Jeg anbefaler kor hvis du liker å synge! Det finnes mange ulike typer kor. En er sammen om å skape noe, utvikle en felles interesse, og mange kor har fine sosiale fellesskap der vennskap kan utvikles.

DNT har lokallag mange steder, der de organiserer både korte og lange turer i nærområdet. Også her kan du få venner.

Undersøk litt hva som finnes av lag og foreninger i ditt nærområde, gjerne på FB, og hiv deg med på noe! Ikke forvent nært vennskap med en gang,  men prøv å bli kjent gjennom en aktivitet, så vil du forhåpentligvis finne en venn!

[AnonymBruker]

2 timer siden, antidot skrev:

Jeg har alltid hatt det slik at jeg aldri klarer å bli kjent med folk... Har heldigvis en venninne jeg ble kjent med som barn fordi foreldrene våre var venninner, men utenom det har jeg ingen. Vi bor langt fra hverandre og kontakten har dessverre blitt ganske sjelden. Savner virkelig å ha ett vennskap og kjenner meg veldig ensom. Vet ikke helt hvorfor det er slik for meg... men håper på å kunne endre på det! Noen som har vert eller er i samme situasjon? Hva kan man gjøre?

frivillig arbeid, studere, kurs på kveldstid, facebook grupper.

Anonymkode: d61f5...c47

[Eva Sofie]

Organisasjonsarbeid. Da får du jobbe med mennesker og mennesker som brenner for de samme sakene som deg selv. Du lærer å kjenne mennesker gjennom enkeltsaker og gradvis gjennom f.eks. styremøter, komiteer, arrangementer og andre møter blir du kjent med de som mennesker. Selv har jeg drevet med organisasjonsarbeid lokalt og sentralt i over 20 år og har et utrolig stort nettverk. Noen få har blitt nære venner mens veldig mange har blitt bekjente og jeg har lært utrolig mye. Dessuten, det gir ikke hull i CV-en dersom du er uten arbeid og ønsker en gang å søke om jobb. Organisasjonserfaring er en viktig erfaring å ta med seg i livet.

Hvilken organisasjon? Tja, hvis jeg ser på medlemsmassen her inne, så kanskje Mental Helse? Om du har en sykdom eller funksjonshemning finnes det gjerne en interesseorganisasjon for dette også. Andre eksempler kan være Landsorganisasjonen Mot Incest og Seksuelle Overgrep (SMISO), LEVE som er for etterlatte etter selvmord (tror jeg?), Bipolarforeningen eller en av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons 84 medlemsorganisasjoner (PDF-dokument). Om du har sykdommer som astma, diabetes, dysleksi, autisme, om man har søvnsykdommer, kroniske smerter, om man er overvektig, pårørende for psykisk syke, om man har spiseforstyrrelser, er kortvokst eller har ryggproblemer og slik fortsetter det... Ta en titt selv i dokumentet jeg lenket til og se om du finner noe for deg om du tror dette er en innfallsport til å få kontakt for folk.

Jeg har i hvert fall opplevd at kor ikke fungerer så godt for meg, for jeg møter opp, synger og går igjen. Jeg kommer ikke inn i det sosiale fellesskapet på samme måte fordi jeg ikke tvinges til å delta aktivt, men blir en som sitter som tilskuer på sidelinjen. Det kan ha sammenheng med at jeg kan være litt forsiktig om jeg ikke "tvinges" til å si noe. I organisasjonsarbeid "tvinges" jeg på den måten at det engasjerer meg mer slik at jeg ikke klarer å holde munnen lukket

[cappella33]

Hei TS. Jeg er i dessverre samme situasjon som deg. Jeg har alltid hatt problemer med å få meg nye gode venner. Føles som ingen vil være venner med meg. Har møtt mange mennesker og snakket litt og sånn, men ikke blitt til noe mer. Jeg har noen få venner. Men føler ikke jeg har ei bestevenninne å betro meg til. Er veldig trist og vondt å ha det sånn. Du kan jo kontakte meg på PM om du ønsker? Gammel dame på 40   men er både voksen og barnslig.

[Glitter]

Sånn har jeg det også. Har barndomsvenninner som ikke bor i byen og én kompis i byen. Det er ensomt, men jeg har ikke klart å skape nye vennskap når jeg har møtt noen for eksempel via jobb. Nå har jeg ikke jobbet på lenge og har ingen arena jeg kan møte folk. Så jeg skjønner hvor du kommer fra. Man ender opp med å føle at man sitter i en fastlåst og ufrivillig situasjon. 

[Eva Sofie]

Det er forskjell på å være ensom og alene og om det er noe man kan forsone seg med det eller ikke. Selv har jeg forsonet meg med å ikke ha en virkelig nær venn jeg møter i det virkelige livet og savner det heller ikke. Jeg har forsonet meg med situasjonen fordi den har vært slik hele livet. Likevel opplever jeg meg ikke ensom selv om jeg er mye alene. Jeg har aldri venner på besøk eller er sammen med venner - og savner det heller ikke. Hvorfor bruke energi på å savne noe jeg likevel ser på noe som er uoppnåelig siden det alltid har vært slik? Det å ikke bruke energi på å ønske seg en annen situasjon enn det som er mulig å få er noe jeg bruker mye ellers i livet også. Det er bortkastet energi og krefter slik jeg ser det. Hvorfor ønske at man var verdensmester i langrenn når man knapt mestrer å ha ski på beina? Hvorfor ønske at man er frisk eller fungerer mye bedre når man fungerer slik man gjør? er det ikke bedre å fokusere på å bedre sin egen funksjonsnivå istedenfor å dagdrømme?

[Lurven]

21 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Det er forskjell på å være ensom og alene og om det er noe man kan forsone seg med det eller ikke. Selv har jeg forsonet meg med å ikke ha en virkelig nær venn jeg møter i det virkelige livet og savner det heller ikke. Jeg har forsonet meg med situasjonen fordi den har vært slik hele livet. Likevel opplever jeg meg ikke ensom selv om jeg er mye alene. Jeg har aldri venner på besøk eller er sammen med venner - og savner det heller ikke. Hvorfor bruke energi på å savne noe jeg likevel ser på noe som er uoppnåelig siden det alltid har vært slik? Det å ikke bruke energi på å ønske seg en annen situasjon enn det som er mulig å få er noe jeg bruker mye ellers i livet også. Det er bortkastet energi og krefter slik jeg ser det. Hvorfor ønske at man var verdensmester i langrenn når man knapt mestrer å ha ski på beina? Hvorfor ønske at man er frisk eller fungerer mye bedre når man fungerer slik man gjør? er det ikke bedre å fokusere på å bedre sin egen funksjonsnivå istedenfor å dagdrømme?

Men er noe nødvendigvis uoppnåelig selv om det alltid har vært slik?

[Eva Sofie]

12 minutter siden, Lurven skrev:

Men er noe nødvendigvis uoppnåelig selv om det alltid har vært slik?

Nei, det er selvsagt ikke umulig, men etter 20 år som voksen og 20 år som barn og ungdom uten nære venner og flyktige bekjente, er det lett å miste motet. Jeg har selvsagt venner, men ikke som jeg møter i det virkelige livet, så jeg klager ikke, for de er venner de også. Det er aldri for sent å lære seg å stå på langrenn, men VM-tittelen har nok passert

[AnonymBruker]

På 29.4.2020 den 20.36, antidot skrev:

Jeg har alltid hatt det slik at jeg aldri klarer å bli kjent med folk... Har heldigvis en venninne jeg ble kjent med som barn fordi foreldrene våre var venninner, men utenom det har jeg ingen. Vi bor langt fra hverandre og kontakten har dessverre blitt ganske sjelden. Savner virkelig å ha ett vennskap og kjenner meg veldig ensom. Vet ikke helt hvorfor det er slik for meg... men håper på å kunne endre på det! Noen som har vert eller er i samme situasjon? Hva kan man gjøre?

Mange med psykiske lidelser har kunsteriske evner og har hobbyer som å tegne, strikke osv...

Anonymkode: 140b6...4fa