Gå til innhold

Mer om engstelig og unnvikende pf


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du og du så like vi er! Er det ikke rart at en pf skal ødelegge livet vårt på den måten og gi oss depresjon i tillegg? Er så enig med deg i at øvelse i sosiale settinger burde vært førsteprioritet for å komme oss ovenpå og slippe å få enda dårligere selvtillit. Vi kunne ha følt oss som noe annet enn bare noen antisosiale vesener som unngår det andre synes er moro. Har du hatt en grei oppvekst?

Anonymkode: 4dec9...ebc

Har egentlig hatt en tryg og lykkelig barndom, noen tegn på at jeg var engstelig var det jo, men det hindret meg aldri i få  mange venner og føle meg lykkelig og trygg i skoleklassen. Også VGS og militæret gikk fint sosialt sett.

Problemet kom ganske brutalt når jeg begynte på universitet og selv måtte ta initiativ til etablere ett sosialt nettverk.... Det klarte jeg ikke og negative tanker kom raskt igang. Jeg har jo sikkert vært disponert for dette hele tidrn, men før ble jeg alltid plassert sammen med noen i klasse eller en tropp i forsvaret. Det å være alene og utenfor i studietiden, med påfølgende negative tanker, tok jeg med meg inn i arbeidslivet og har fortsatt idag. 

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du og du så like vi er! Er det ikke rart at en pf skal ødelegge livet vårt på den måten og gi oss depresjon i tillegg? Er så enig med deg i at øvelse i sosiale settinger burde vært førsteprioritet for å komme oss ovenpå og slippe å få enda dårligere selvtillit. Vi kunne ha følt oss som noe annet enn bare noen antisosiale vesener som unngår det andre synes er moro. Har du hatt en grei oppvekst?

Anonymkode: 4dec9...ebc

Har egentlig hatt en tryg og lykkelig barndom, noen tegn på at jeg var engstelig var det jo, men det hindret meg aldri i få  mange venner og føle meg lykkelig og trygg i skoleklassen. Også VGS og militæret gikk fint sosialt sett.

Problemet kom ganske brutalt når jeg begynte på universitet og selv måtte ta initiativ til etablere ett sosialt nettverk.... Det klarte jeg ikke og negative tanker kom raskt igang. Jeg har jo sikkert vært disponert for dette hele tidrn, men før ble jeg alltid plassert sammen med noen i klasse eller en tropp i forsvaret. Det å være alene og utenfor i studietiden, med påfølgende negative tanker, tok jeg med meg inn i arbeidslivet og har fortsatt idag. 

AnonymBruker
Akkurat nå, Janvl skrev:

Har egentlig hatt en tryg og lykkelig barndom, noen tegn på at jeg var engstelig var det jo, men det hindret meg aldri i få  mange venner og føle meg lykkelig og trygg i skoleklassen. Også VGS og militæret gikk fint sosialt sett.

Problemet kom ganske brutalt når jeg begynte på universitet og selv måtte ta initiativ til etablere ett sosialt nettverk.... Det klarte jeg ikke og negative tanker kom raskt igang. Jeg har jo sikkert vært disponert for dette hele tidrn, men før ble jeg alltid plassert sammen med noen i klasse eller en tropp i forsvaret. Det å være alene og utenfor i studietiden, med påfølgende negative tanker, tok jeg med meg inn i arbeidslivet og har fortsatt idag. 

Har du hatt foreldre som har banet vei for deg? 

Anonymkode: e4c55...220

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du hatt foreldre som har banet vei for deg? 

Anonymkode: e4c55...220

Nei, mine foreldre har nok hatt sine egne problemer. Jeg fikk lite følelsesmessig støtte som barn, av mine foreldre, men har likevel veldig gode minner fra barndommen. Jeg ble imidlertid veldig knyttet til venner som ble veldig viktig i oppveksten. 

Annonse

AnonymBruker
14 minutter siden, Janvl skrev:

Nei, mine foreldre har nok hatt sine egne problemer. Jeg fikk lite følelsesmessig støtte som barn, av mine foreldre, men har likevel veldig gode minner fra barndommen. Jeg ble imidlertid veldig knyttet til venner som ble veldig viktig i oppveksten. 

Det at du fikk lite emisjonell støtte kan ha ført til at du har utviklet unnvikenhet. Er du diagnostisert med pf?

Anonymkode: e4c55...220

AnonymBruker
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, mine foreldre var følelsesmessig distansert.

jeg fikk diagnosen i 2012, og kjenner meg jo igjen på de fleste punkter som beskriver diagnosen. 

Anonymkode: 524db...b27

Ok. Men det er stort håp endring når man virkelig vil :) jeg ville snakket med fastlegen og bedt om henvisning til spesialist. 

Anonymkode: e4c55...220

AnonymBruker
3 timer siden, Janvl skrev:

Har egentlig hatt en tryg og lykkelig barndom, noen tegn på at jeg var engstelig var det jo, men det hindret meg aldri i få  mange venner og føle meg lykkelig og trygg i skoleklassen. Også VGS og militæret gikk fint sosialt sett.

Problemet kom ganske brutalt når jeg begynte på universitet og selv måtte ta initiativ til etablere ett sosialt nettverk.... Det klarte jeg ikke og negative tanker kom raskt igang. Jeg har jo sikkert vært disponert for dette hele tidrn, men før ble jeg alltid plassert sammen med noen i klasse eller en tropp i forsvaret. Det å være alene og utenfor i studietiden, med påfølgende negative tanker, tok jeg med meg inn i arbeidslivet og har fortsatt idag. 

Da har du et godt utgangspunkt til å finne ut av det og jobbe med problemet der det oppstod, utfordre deg selv og bruk den tiden du trenger.

Anonymkode: 4dec9...ebc

AnonymBruker

Det som har hjulpet meg er bl.a dette: 

1. Jeg har angst for og unnviker pga dette en viss situasjon i RL. 
2. Jeg identifiserer at jeg har angst og analyserer hvorfor jeg unnviker. 
3. Jeg forteller behandler om dette, som så korrigerer min tankegang/angst og veileder meg.
4. Vi blir enige om at jeg skal trene på denne visse situasjonen i «det virkelige liv» hvor jeg benytter meg av behandlers korreksjon og veiledning.

Jeg bllr som regel positivt overrasket når jeg ser hvordan responsen blir i disse visse situasjoner. 

Vi diskuterer også andre ting og finner løsninger på dette. Min behandler er kort og godt min trener, og jeg utøver. 
 

Anonymkode: e4c55...220

Annonse

AnonymBruker
16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å gruble på ting en sa eller gjorde: jeg har jobbet mye med dette og fått det integrert i meg at jeg ikke bruker tid og energi på sånne ting, det er jo bare meg selv det går utover og plager meg selv på den måten siden jeg ikke har mulighet til å spole tiden tilbake og si eller gjør det jeg sa/gjorde annerledes.

Når slike tanker kommer legger jeg de raskt vekk pga det ved å si til meg selv at «Nå plager du deg selv igjen, aksepter det og gå videre, du får ikke gort det om likevel». Så kan jeg kanskje være flau for meg selv en stund, men det går over. 

Jeg bruker heller tid og energi på å lære av det jeg gjorde/sa hvis noe må endres.

Akkurat her mener jeg at jeg er flink, og jeg sparer meg selv på den måten. 

nhd la i sin tid ut en artikkel om bekymringsbussen som var nyttig for min del. 

Anonymkode: e4c55...220

Gode råd! Er det sjans å oppdrive den artikkelen fra nhd i dag tror du? Hadde likt å lest den.

Anonymkode: 9282b...b93

AnonymBruker
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Gode råd! Er det sjans å oppdrive den artikkelen fra nhd i dag tror du? Hadde likt å lest den.

Anonymkode: 9282b...b93

https://psykologisk.no/2014/05/kast-manedskortet-til-bekymringsbussen/

Anonymkode: e4c55...220

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...