Føler medisiner er juks og feigt

[AnonymBruker]

Medisiner som endrer måten man tenker eller føler på ender hvem man egentlig er. Ved å bruke sånne preparater så takler man ikke å være seg selv og man får heller ikke øvd seg på å mestre seg selv. Uansett om man får et bedre funksjonsnivå og føler seg bedre så er det fortsatt å rømme fra seg selv. Hver gang jeg prøver medisiner går jeg alltid med en baktanke om at jeg har gitt opp meg selv også kutter jeg dem ut. 

Har noen her tenkt noe liknende? 

Anonymkode: 957e2...a77

[frosken]

Hva vil det egentlig si å være "seg selv"? Vanligvis vil hver og en av oss ha mange ulike måter vi kan være på, - vi er ikke nøyaktig lik i de ulike relasjonene og situasjonene vi er i. Når det gjelder medisiner som har ønsket effekt, så vil det gi deg mulighetene til å gjøre nye erfaringer, gjøre mer av det som fungerer, og mindre bruk av tid på å kverne rundt det som er problematisk. Så jeg tenker at man så avgjort kan få "øvd på å mestre seg selv" ved hensiktsmessig medisinbruk. 

[ISW]

Ville du tenkt at du jukset hvis du hadde høyt blodtrykk og brukte medisiner for det? Eller at hvis du hadde kroniske smerter burde du akseptere de som en del av deg selv og leve med de? 

Endret 1. mai 2020 av ISW

[AnonymBruker]

2 minutter siden, frosken skrev:

Hva vil det egentlig si å være "seg selv"? Vanligvis vil hver og en av oss ha mange ulike måter vi kan være på, - vi er ikke nøyaktig lik i de ulike relasjonene og situasjonene vi er i. Når det gjelder medisiner som har ønsket effekt, så vil det gi deg mulighetene til å gjøre nye erfaringer, gjøre mer av det som fungerer, og mindre bruk av tid på å kverne rundt det som er problematisk. Så jeg tenker at man så avgjort kan få "øvd på å mestre seg selv" ved hensiktsmessig medisinbruk. 

Man er seg selv når man er som man er når man ikke inntar ting som påvirker hjernefunksjonen. All ønsket effekt fra medisin kommer på bekostning av å ikke være helt seg selv fordi disse medisinene fungerer ved å endre hjernefunksjonen på en helt annen måte enn hva vanlige næringsstoffer gjør. 

Anonymkode: 957e2...a77

[AnonymBruker]

9 minutter siden, ISW skrev:

Ville du tenkt at du jukset hvis du hadde høyt blodtrykk og brukte medisiner for det? Eller at hvis du hadde kroniske smerter burde du akseptere de som en del av deg selv og leve med de? 

Nei. Medisiner mot blodtrykk endrer jo ikke hjernefunksjonen derfor er ikke det å rømme fra seg selv og da heller ikke juks.

Anonymkode: 957e2...a77

[ISW]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Medisiner mot blodtrykk endrer jo ikke hjernefunksjonen derfor er ikke det å rømme fra seg selv og da heller ikke juks.

Anonymkode: 957e2...a77

Ikke når man har en fysisk sykdom i hjernen som må behandles (som psykisk lidelse er). 

[AnonymBruker]

38 minutter siden, ISW skrev:

Ikke når man har en fysisk sykdom i hjernen som må behandles (som psykisk lidelse er). 

Jo og psykiske lidelser er ikke fysisk sykdom i hjernen. 

Anonymkode: 957e2...a77

[Marye]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jo og psykiske lidelser er ikke fysisk sykdom i hjernen. 

Anonymkode: 957e2...a77

Hvor er det da? I nyra mi?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Marye skrev:

Hvor er det da? I nyra mi?

Det er ikke fysisk sykdom. Det er hvem man egentlig er. 

Anonymkode: 957e2...a77

[Marye]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke fysisk sykdom. Det er hvem man egentlig er. 

Anonymkode: 957e2...a77

Tull. Å se demoner og høre stemmene deres og bli skremt vettalaus eller bli sengeliggende pga kaos i hjernemassen er ikke hvem jeg egentlig er. Det er sykdommen

[Eva Sofie]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke fysisk sykdom. Det er hvem man egentlig er. 

Anonymkode: 957e2...a77

Alt er jo fysisk styrt av bl.a. hormoner og andre kjemiske stoffer i hjernen - det er jo derfor medisiner hjelper. Bipolar lidelse og psykoselidelse er så avgjort en fysisk sykdom i hjernen, men også PTSD viser seg jo å ha endrede fysiske stoffer i både kroppen og hjernen... Så hvor har du det fra at det bare er psykisk?

[Lurven]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Medisiner mot blodtrykk endrer jo ikke hjernefunksjonen derfor er ikke det å rømme fra seg selv og da heller ikke juks.

Anonymkode: 957e2...a77

Hvis det som foregår i hjernen ikke er fysisk, hvorfor kan man da måle hjerneaktivitet?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Lurven skrev:

Hvis det som foregår i hjernen ikke er fysisk, hvorfor kan man da måle hjerneaktivitet?

Hvorfor skulle ikke hjerneaktivitet være fysisk mener du?

Anonymkode: 957e2...a77

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Alt er jo fysisk styrt av bl.a. hormoner og andre kjemiske stoffer i hjernen - det er jo derfor medisiner hjelper. Bipolar lidelse og psykoselidelse er så avgjort en fysisk sykdom i hjernen, men også PTSD viser seg jo å ha endrede fysiske stoffer i både kroppen og hjernen... Så hvor har du det fra at det bare er psykisk?

Man er slik hjernen og kroppen former sinnet. Å være seg selv er ingen sykdom, men heller den mest normale tilstanden som er når hjernen får jobbe uforstyrret av medikamenter. 

 

26 minutter siden, Marye skrev:

Tull. Å se demoner og høre stemmene deres og bli skremt vettalaus eller bli sengeliggende pga kaos i hjernemassen er ikke hvem jeg egentlig er. Det er sykdommen

 Det er slik hjernen din er når den får styre seg selv upåvirket av medisiner og sånn du er når du er deg selv. 

Anonymkode: 957e2...a77

[Lurven]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man er slik hjernen og kroppen former sinnet. Å være seg selv er ingen sykdom, men heller den mest normale tilstanden som er når hjernen får jobbe uforstyrret av medikamenter. 

 

 Det er slik hjernen din er når den får styre seg selv upåvirket av medisiner og sånn du er når du er deg selv. 

Anonymkode: 957e2...a77

Greit at man må jobbe med seg selv når man har en psykisk lidelse. Men mener du det er galt å la medisiner hjelpe seg et stykke på vei?

[Eva Sofie]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man er slik hjernen og kroppen former sinnet. Å være seg selv er ingen sykdom, men heller den mest normale tilstanden som er når hjernen får jobbe uforstyrret av medikamenter. 

Anonymkode: 957e2...a77

Ja, men i blant trenger hjernen hjelp av medisiner slik kroppen trenger det - og hodet er så avgjort en del av kroppen. Uten Brintellix hadde jeg fortsatt trolig blitt tvangsinnlagt i 3-4 måneder hvert 3. år pga. min tilbakevendende depressive lidelse, men takket være tilførsel av stoffene i Brintellix (det sto så mye i Felleskatalogen av hva den inneholdt...), kan jeg fungere normalt og ha langt bedre fremgang i terapi enn om jeg ikke går på den. Er det ikke viktigere å fokusere på å fungere best mulig med medisiner? Jeg føler så avgjort at jeg er meg selv på Brintellix. Hvilken medisin går du på som du føler endrer hvem du er?

Nå for tiden må jeg gå på sterke smertestillende, og de påvirker jo også deler av hjernen til å ignorere smerteimpulser fra kroppen om jeg har forstått det riktig. Uten disse medisinene hadde jeg vært sengeliggende dagen lang. Men jeg tar de for å i det hele tatt ha et verdig liv, men bestrever hele tiden å holde meg til laveste dose siden dette tross alt er A-preparater...

[Marye]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man er slik hjernen og kroppen former sinnet. Å være seg selv er ingen sykdom, men heller den mest normale tilstanden som er når hjernen får jobbe uforstyrret av medikamenter. 

 

 Det er slik hjernen din er når den får styre seg selv upåvirket av medisiner og sånn du er når du er deg selv. 

Anonymkode: 957e2...a77

Sånn når jeg er den syke meg, ikke den friske

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Lurven skrev:

Greit at man må jobbe med seg selv når man har en psykisk lidelse. Men mener du det er galt å la medisiner hjelpe seg et stykke på vei?

Hvordan skal det klares da? Man blir jo vandt til å takle å være medisinert istedet for å være seg selv. 

Anonymkode: 957e2...a77

[frosken]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man er seg selv når man er som man er når man ikke inntar ting som påvirker hjernefunksjonen. All ønsket effekt fra medisin kommer på bekostning av å ikke være helt seg selv fordi disse medisinene fungerer ved å endre hjernefunksjonen på en helt annen måte enn hva vanlige næringsstoffer gjør. 

Anonymkode: 957e2...a77

Jeg synes du legger opp til en veldig statisk forståelse av hva en person eller en personlighet er. Vi påvirkes jo alle av en haug med ting i løpet av døgnet. Vi påvirkes blant annet av hvordan vi selv tenker om oss selv, hvordan andre mennesker er i mot oss, hva vi spiser, inne- og uteklimaet der vi oppholder oss, hva vi fanger opp av innhold fra mediene, hva slags musikk vi hører på osv. osv. Hjernefunksjonen påvirkes av alle disse faktorene, og resultatet blir hva vi gjør og hvordan vi har det. 

Hvorvidt medikamenter bidrar konstruktivt i et menneskes liv eller ikke, synes jeg må avgjøres ut i fra hvilken effekt den enkelte personen har - og ikke ved en slags ideologisk basert oppfatning av medikamenter. 

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Ja, men i blant trenger hjernen hjelp av medisiner slik kroppen trenger det - og hodet er så avgjort en del av kroppen. Uten Brintellix hadde jeg fortsatt trolig blitt tvangsinnlagt i 3-4 måneder hvert 3. år pga. min tilbakevendende depressive lidelse, men takket være tilførsel av stoffene i Brintellix (det sto så mye i Felleskatalogen av hva den inneholdt...), kan jeg fungere normalt og ha langt bedre fremgang i terapi enn om jeg ikke går på den. Er det ikke viktigere å fokusere på å fungere best mulig med medisiner? Jeg føler så avgjort at jeg er meg selv på Brintellix. Hvilken medisin går du på som du føler endrer hvem du er?

Nå for tiden må jeg gå på sterke smertestillende, og de påvirker jo også deler av hjernen til å ignorere smerteimpulser fra kroppen om jeg har forstått det riktig. Uten disse medisinene hadde jeg vært sengeliggende dagen lang. Men jeg tar de for å i det hele tatt ha et verdig liv, men bestrever hele tiden å holde meg til laveste dose siden dette tross alt er A-preparater...

Du er ikke deg selv selv når du bruker Brintellix. Medisinen gjør at man takler problemer mye bedre enn hva man egentlig hadde gjort. Klart man blir mer funksjonell, føler seg bedre, har det bedre og gjør det bedre når man går på det. At man fungerer best mulig er jo vel og bra, men det går jo på bekostning å kunne si til seg selv uten å lyve at man er helt seg selv. 

Anonymkode: 957e2...a77