Bulimi og akutte selvmordtanker

[AnonymBruker]

Er det vanlig å få akutte selvmordtanker når man er midt i en overspisings episode? Føler liksom på en stor trang til å ende livet mitt der og da. Heldigvis så klarer jeg å roe meg ned, men jeg blir litt bekymret. Det er som om noen andre tar over kroppen min. Trenger jeg å bekymre meg over det/ nevne det til behandler eller er det vanlig. Et typisk tegn på bulimi? 

 

Anonymkode: af4b6...2da

[Glitter]

Det er nok lurt å ta opp med betandler ja. Jeg kan også få veldig møter tanker når jeg går på en smell og overspisning. Ikke at jeg VIL dø, men at jeg fortjener det som straff. Når jeg ønsker å ta livet mitt så er det depresjonen som snakker. Derfor er jeg ikke helt sikker på om at akkurat det å bli suicidal er typisk bulimi, men det kan det jo være da det bringer fram tunge og negative tanker. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Glitter skrev:

Det er nok lurt å ta opp med betandler ja. Jeg kan også få veldig møter tanker når jeg går på en smell og overspisning. Ikke at jeg VIL dø, men at jeg fortjener det som straff. Når jeg ønsker å ta livet mitt så er det depresjonen som snakker. Derfor er jeg ikke helt sikker på om at akkurat det å bli suicidal er typisk bulimi, men det kan det jo være da det bringer fram tunge og negative tanker. 

Ok. Nei det er ikke straff som er tanken bak mine selvmordtanker, men mere det at jeg ikke orker mer. Hat, skam, sinne, redsel. Alt på en gang. Blir bare så mye på en gang. Stjeler mat når jeg er på besøk, spiser for mye i sosiale settinger også. Greier ikke å styre meg. Følelsen av å være totalt avhengig av doskåla og maten. Vekten som raser opp og ned. Føler meg så sliten. Skikkelig sliten, men har ikke motivasjon til å be om hjelp enda. Tror ikke at jeg vil få det heller. Jeg føler at jeg må bli tynn først. Blir jeg ikke tynn så fortjener jeg ikke hjelp. Når jeg ser at jeg ikke greier å bli tynn så kommer selvmordtankene og verre blir de om jeg i tillegg sprekker og overspiser. Ond sirkel! Skulle ønske jeg var modig nok til å be om hjelp, men så stor som jeg er så greier jeg ikke. Føler at jeg tar for stor plass i verden, derfor vil jeg bli mindre. 

Anonymkode: af4b6...2da

[Glitter]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok. Nei det er ikke straff som er tanken bak mine selvmordtanker, men mere det at jeg ikke orker mer. Hat, skam, sinne, redsel. Alt på en gang. Blir bare så mye på en gang. Stjeler mat når jeg er på besøk, spiser for mye i sosiale settinger også. Greier ikke å styre meg. Følelsen av å være totalt avhengig av doskåla og maten. Vekten som raser opp og ned. Føler meg så sliten. Skikkelig sliten, men har ikke motivasjon til å be om hjelp enda. Tror ikke at jeg vil få det heller. Jeg føler at jeg må bli tynn først. Blir jeg ikke tynn så fortjener jeg ikke hjelp. Når jeg ser at jeg ikke greier å bli tynn så kommer selvmordtankene og verre blir de om jeg i tillegg sprekker og overspiser. Ond sirkel! Skulle ønske jeg var modig nok til å be om hjelp, men så stor som jeg er så greier jeg ikke. Føler at jeg tar for stor plass i verden, derfor vil jeg bli mindre. 

Anonymkode: af4b6...2da

Du er like mye verdt uansett størrelse, men å vente til du har gått ned i vekt (hvis du har en usunn vekt) er feil ende å starte med. Denne onde sirkelen trenger du hjelp til å komme ut av, og for å få et mer normalt forhold til mat igjen og dermed en mer stabil vekt og evt. Sunn vektnedgang så må du få hjelp til å jobbe med følelsene dine. Skal du fra A til Å så kan du ikke starte med Å. Du vil helt sikkert få hjelp, men du er nødt til å ta motet til deg og spørre om det. Hvis det blir veldig vanskelig å skulle fortelle alt, så kan du skrive det ned og gi til legen.