Nederlag

[AnonymBruker]

Er det ikke nederlag å måtte ha hjemmesykepleien til å levere medisiner på døra hver kveld? 

Tror ikke at jeg gidder dette mer. 

Og nå står sommeren for døra. Gresset er blitt langt allerede og bør klippes. Det var meninga at jeg skulle gjøre det i dag, men greide ikke fordi jeg har en sånn energiløs dag og en dag hvor det er flaut å vise meg utendørs. Og mannen min bare: "Skulle ikke du klippe i dag?" "Og buksene du vasket i går har du fremdeles ikke hengt opp?" Det er krav, krav, krav, og det gir meg skyldfølelse for at jeg ikke har orket. I tillegg må jeg jo ta meg av ham. 

Tror jeg vil flytte for meg selv igjen, for da kan jeg styre hverdagen min selv. 

Anonymkode: 0c2d0...533

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det ikke nederlag å måtte ha hjemmesykepleien til å levere medisiner på døra hver kveld? 

Tror ikke at jeg gidder dette mer. 

Og nå står sommeren for døra. Gresset er blitt langt allerede og bør klippes. Det var meninga at jeg skulle gjøre det i dag, men greide ikke fordi jeg har en sånn energiløs dag og en dag hvor det er flaut å vise meg utendørs. Og mannen min bare: "Skulle ikke du klippe i dag?" "Og buksene du vasket i går har du fremdeles ikke hengt opp?" Det er krav, krav, krav, og det gir meg skyldfølelse for at jeg ikke har orket. I tillegg må jeg jo ta meg av ham. 

Tror jeg vil flytte for meg selv igjen, for da kan jeg styre hverdagen min selv. 

Anonymkode: 0c2d0...533

Sliter med tiltaksløshet jeg også, er mange som gjør det. Men du er heldig som har noen du bør sammen med som forventer noe av deg. Ver du sikker, når du ikke har noen så er det mye værre. Det vet jeg.

Anonymkode: 6f4ee...568

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sliter med tiltaksløshet jeg også, er mange som gjør det. Men du er heldig som har noen du bør sammen med som forventer noe av deg. Ver du sikker, når du ikke har noen så er det mye værre. Det vet jeg.

Anonymkode: 6f4ee...568

Takk for svar. Dessverre stikker problemene dypere enn mangel på tiltakslyst.

Det var egentlig dumt av meg å skrive dette, for det er jo ingen her som kan hjelpe uansett. Jeg må ta dette med helsetjenesten, både hans og mine hjelpere. Men takk i alle fall:)

Anonymkode: 0c2d0...533

[AnonymBruker]

Føler meg bare mislykket. Men men.

Anonymkode: 0c2d0...533

[Glitter]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler meg bare mislykket. Men men.

Anonymkode: 0c2d0...533

Du er ikke alene om det dessverre. Hvis det er noen trøst. 

[RamonaK]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler meg bare mislykket. Men men.

Anonymkode: 0c2d0...533

Ikke vær så streng mot deg selv. Vi har alle våre perioder hvor ting ikke går bra. Har selv en liste så lang som et vondt år av ting som må gjøres, men lært meg å gi litt f ***. Jeg gjør det når jeg klarer. 

[emilie321]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler meg bare mislykket. Men men.

Anonymkode: 0c2d0...533

Synes ikke du burde føle deg mislykket . Hvis du er den jeg tror, så gjør du en kjempe jobb. Er du mer sliten enn vanlig?

[AnonymBruker]

7 minutter siden, emilie321 skrev:

Synes ikke du burde føle deg mislykket . Hvis du er den jeg tror, så gjør du en kjempe jobb. Er du mer sliten enn vanlig?

Kanskje en smule deppa bare. Men tusen takk (hvis jeg er den du tror jeg er, hehe) 😉 Det blir nok bedre i løpet av helga. 

Anonymkode: 0c2d0...533

[frosken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er det ikke nederlag å måtte ha hjemmesykepleien til å levere medisiner på døra hver kveld? 

Tror ikke at jeg gidder dette mer. 

Og nå står sommeren for døra. Gresset er blitt langt allerede og bør klippes. Det var meninga at jeg skulle gjøre det i dag, men greide ikke fordi jeg har en sånn energiløs dag og en dag hvor det er flaut å vise meg utendørs. Og mannen min bare: "Skulle ikke du klippe i dag?" "Og buksene du vasket i går har du fremdeles ikke hengt opp?" Det er krav, krav, krav, og det gir meg skyldfølelse for at jeg ikke har orket. I tillegg må jeg jo ta meg av ham. 

Tror jeg vil flytte for meg selv igjen, for da kan jeg styre hverdagen min selv. 

Anonymkode: 0c2d0...533

Vet ikke om jeg tenker at det er nederlag å få daglig medisinutdeling av hjemmesykepleien, men jeg tenker nok at det er et mål å ta ansvar for sine medisiner selv så lenge man ikke har kognitiv svekkelse. Kanskje er det å ta dette ansvaret selv nødvendig for økt mestringsopplevelse? Hva skal til for at du kunne tatt ansvar for medisinene selv?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, frosken skrev:

Vet ikke om jeg tenker at det er nederlag å få daglig medisinutdeling av hjemmesykepleien, men jeg tenker nok at det er et mål å ta ansvar for sine medisiner selv så lenge man ikke har kognitiv svekkelse. Kanskje er det å ta dette ansvaret selv nødvendig for økt mestringsopplevelse? Hva skal til for at du kunne tatt ansvar for medisinene selv?

Vet ikke. Jeg må nok bli stabil først. 

Anonymkode: 0c2d0...533

[frosken]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke. Jeg må nok bli stabil først. 

Anonymkode: 0c2d0...533

Tror du det er sånn? 

Hvis det ikke har særlig negative konsekvenser for deg å la hjemmesykepleien komme med medisinene, så skal ikke jeg mase om at du bør ta ansvar selv. Men jeg ville egentlig ha trodd at en slik ordning var en stadig kilde til negative følelser. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, frosken skrev:

Tror du det er sånn? 

Hvis det ikke har særlig negative konsekvenser for deg å la hjemmesykepleien komme med medisinene, så skal ikke jeg mase om at du bør ta ansvar selv. Men jeg ville egentlig ha trodd at en slik ordning var en stadig kilde til negative følelser. 

Jeg tenker bare på det innimellom, sånn som i dag. Ellers går det helt greit, og jeg synes for det meste at det er kjekt med denne tjenesten. Men i kveld tenker jeg negativt rundt det igjen, og føler meg som en loser. Men det går over igjen det også sikkert. Mottoet mitt er "Alt går over" (Det burde i alle fall være mottoet mitt 😉)

Anonymkode: 0c2d0...533

[Glitter]

Jeg synes ikke du er en looser som får medisinene dine levert. Det fikk jeg også en periode og det holdt på å skje igjen nå nylig, men det ble et kompromiss hvor jeg kun får hentet medisin for 14 dager av gangen framfor hele pakker. 

Det er vel en tid for alt. Etter hvert vil du kunne administrere det selv igjen.

[Eva Sofie]

13 timer siden, frosken skrev:

Tror du det er sånn? 

Hvis det ikke har særlig negative konsekvenser for deg å la hjemmesykepleien komme med medisinene, så skal ikke jeg mase om at du bør ta ansvar selv. Men jeg ville egentlig ha trodd at en slik ordning var en stadig kilde til negative følelser. 

Jeg kan bare snakke for egen del og mine egne erfaringer med en slik ordning de årene jeg hadde det. Jeg trivdes ikke med en slik ordning. Jeg følte meg uselvstendig og fratatt en naturlig frihet. Jeg trivdes ikke med den uselvstendigheten. Hjemmesykepleien kom både morgen og kveld på det meste og jeg fikk ikke bestemme døgnrytmen min selv. Jeg ble låst til hjemmet til faste tidspunkter og det ble ofte slik at jeg måtte skynde meg hjem fra sosiale sammenkomster for å rekke medisinutleveringen, og dette trivdes jeg dårlig med. Dessuten, det å alltid skulle legge meg før kl. 22.00 fordi medisinene sløvet meg ned til da gjorde meg litt nedstemt i seg. Det hele begynte å slutte med at jeg sa at jeg skulle bort mens jeg i virkeligheten var hjemme i helgene og helgene ble lange helger osv., bare for å kunne få utlevert dosett og slippe at hjemmesykepleien kom på døren morgen og kveld. Da begynte jeg straks å samle opp de tablettene jeg kunne, og det ble en lærdom i det også å miste tilliten til de jeg hadde rundt meg og det tok tid å opparbeide den tilliten igjen.

Men i dag får jeg utlevert dosetter for tre uker av gangen. Det har hendt at jeg har lagt til sides medisiner og tatt overdose på dem, senest for ett år siden, men det har heldigvis ikke blitt snakk om å redusere hyppigheten i medisinutleveringene. Alle smertestillende medisiner har jeg tilgang på selv, men jeg har her på eget initiativ ikke villet ha tilgang på 100 stk. Paracet og jeg og samboer har låst dem inn i medisinskapet hvor kun samboer har nøkkel. Jeg får utlevert ca. 15 stk. Paracet av gangen, men det antallet kunne vært høyere. Det handler ikke om at det er en reell fare for paracetamolforgiftning, men for en gjensidig følelse av trygghet for både meg og samboeren min. Jeg har f.eks. tilgang på 70 stk. OxyContin-tabletter som kan gjøre vel så stor skade dersom jeg ønsker å bruke de på gal måte, så jeg har nok av muligheter dersom jeg virkelig vil. Poenget mitt her er vel å fremheve at man må ha en gjensidig tillit til seg selv og de man har rundt seg for at dette med medisiner skal fungere. Og man skal føle seg komfortabel i situasjonen selv, enten det er hjemmesykepleier eller ukesdosett som blir valgt.