Gå til innhold

Kupton eller andre. Et seriøst svar på hva sinne er og hvordan forholde seg til det?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg visste nesten ikke hva det ville si å være sint. Jeg har hatt mange grunner til bli sint i min barndom og ungdom men jeg ble heller trist eller fortvilet enn sint. Jeg var en smilende, fredelig, tilgivende og snill person. Men nå kjenner jeg på et sinne som er så vondt og overveldende at det ødelegger meg. Det begynte med en barnevernsak der vi ble svært urettferdig behandlet. Selv om barnevernet konkluderte med at de hadde tatt feil og det ikke var noe å utsette på oss som foreldre skjedde det noe med mine grunnleggende følelser. Det var mitt første møte som privatperson i møte med det offentlige system. Så ble jeg psykisk syk. Jeg møtte på DPSen ydmyk , naiv og med et åpent sinn. Jeg skulle jo få hjelp. Så var det fastlege og NAVsystemet. Jeg opplevde at jeg ble forandret, ikke først og fremst pga en psykisk lidelse men pga møtet med hjelpeapparatet. Men også andre utfordringer i livet « gnagde» på meg. Det begynte med fortvilelse , maktesløshet, følelse av uverdighet, følelse av å bli umyndiggjort, frykt , følelse av at man er prisgitt menneskers velvilje og man vet ikke om man får det osv. Etter hvert gikk følelsene mine mer og mer over til sinne. Jeg har ikke lyst til å leve med dette sinne. Fordi det raseriet jeg kjenner på går utover meg selv men også mine nærmeste. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med denne følelsen eller hva sinne egentlig er. 
 

Anonymkode: c90b0...838

Fortsetter under...

AnonymBruker
AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg igjen i dette.

Undertrykte følelser har kommet til overflaten. Og da kan det oppleves som overveldende. 

Anonymkode: acde6...731

 

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Veldig nyttige svar.

Anonymkode: c90b0...838

AnonymBruker
30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns dette var treffende og forklarende. Men sitter igjen med et lite spørsmål likevel. Sinne og det å uttrykke følelser blir beskrevet som bra og viktig men er det å være sint over tid kan ikke  bare være bra? 

Anonymkode: c90b0...838

AnonymBruker
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns dette var treffende og forklarende. Men sitter igjen med et lite spørsmål likevel. Sinne og det å uttrykke følelser blir beskrevet som bra og viktig men er det å være sint over tid kan ikke  bare være bra? 

Anonymkode: c90b0...838

Nei, det bør bearbeides. Får du hjelp?

Anonymkode: acde6...731

Annonse

AnonymBruker
12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns dette var treffende og forklarende. Men sitter igjen med et lite spørsmål likevel. Sinne og det å uttrykke følelser blir beskrevet som bra og viktig men er det å være sint over tid kan ikke  bare være bra? 

Anonymkode: c90b0...838

https://onlinepsykologene.no/kompetanse-psykolog/sinnemestring/

Anonymkode: 658ae...d19

AnonymBruker
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det bør bearbeides. Får du hjelp?

Anonymkode: acde6...731

Ikke med sinne. Har noen få ganger uttrykt sinne hos psykologen men føler ikke at det ble tatt så godt imot. Så derfor holder jeg det tilbake. Fikk forferdelig dårlig samvittighet og følte meg skamfull etterpå. Jeg hevet bare stemmen , var ikke voldelig eller stygg i munnen eller noe. 

Anonymkode: c90b0...838

AnonymBruker
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kommer med mye bra. Må bruke litt tid på å lese dette. Takk skal du ha. 

Anonymkode: c90b0...838

AnonymBruker
9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke med sinne. Har noen få ganger uttrykt sinne hos psykologen men føler ikke at det ble tatt så godt imot. Så derfor holder jeg det tilbake. Fikk forferdelig dårlig samvittighet og følte meg skamfull etterpå. Jeg hevet bare stemmen , var ikke voldelig eller stygg i munnen eller noe. 

Anonymkode: c90b0...838

Hvordan ble det tatt i mot?

Anonymkode: acde6...731

AnonymBruker
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan ble det tatt i mot?

Anonymkode: acde6...731

Tror det kom overraskende på psykologen. Hen reagerte med å skvette til og irettesatte meg.» Hvis du reagerer med sinne tør ikke jeg lenger å snakke med deg om følsomme ting». Hen spurte ikke hva jeg følte og hvorfor jeg ble sint. Noe som egentlig gjorde meg enda mer frustrert og opprørt. Jeg følte meg veldig liten og skamfull da. Den psykologen behandlet meg ikke så bra. Da jeg sluttet der var jeg dårligere enn da jeg begynte. Jeg var sint og svært deprimert. Siden har jeg dekket over denne følelsen i møte med andre behandlere. Det er mer noe jeg tar med meg hjem etter timen. Da kan jeg gråte og skrike i raseri fordi det gjør så vondt. 

Anonymkode: c90b0...838

AnonymBruker
9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker jeg skal rolig fortelle psykologen at jeg føler mye på sinne i stedet for å vente til jeg blir sint. Takk for gode tilbakemeldinger. 

Anonymkode: c90b0...838

Fornuftig. Lykke til :) 

Anonymkode: acde6...731

Annonse

Jeg kjenner meg igjen i en del av det du skriver TS. Sinne er dessuten for meg en skummel følelse. Jeg blir redd når jeg blir sint, men jeg får traumereaksjoner når andre blir sint. Selv bare irriterte diskusjoner. Til og med på TV. 

Jeg hadde en periode hvor jeg ikke hadde kontroll og ble eksplosivt sint, men nå er jeg tilbake til å undertrykke det. 

Men! At du har hatt én kjip behandler som ikke rommer følelsene dine og lar deg få kjenne på det på en trygg arena som terapi skal være, det må du ikke la komme i veien for å prøve med ny behandler. Ikke at du skal gå inn for å bli sint, men hvis sinnet ditt trigges så vis og snakk om hva du føler. Å ta opp med behandler at du nå sliter mye med sinne og skam knyttet til det kan føre til en svært så fruktig samtale og gi grunnlag for videre utvikling. :)

AnonymBruker
1 minutt siden, Glitter skrev:

Jeg kjenner meg igjen i en del av det du skriver TS. Sinne er dessuten for meg en skummel følelse. Jeg blir redd når jeg blir sint, men jeg får traumereaksjoner når andre blir sint. Selv bare irriterte diskusjoner. Til og med på TV. 

Jeg hadde en periode hvor jeg ikke hadde kontroll og ble eksplosivt sint, men nå er jeg tilbake til å undertrykke det. 

Men! At du har hatt én kjip behandler som ikke rommer følelsene dine og lar deg få kjenne på det på en trygg arena som terapi skal være, det må du ikke la komme i veien for å prøve med ny behandler. Ikke at du skal gå inn for å bli sint, men hvis sinnet ditt trigges så vis og snakk om hva du føler. Å ta opp med behandler at du nå sliter mye med sinne og skam knyttet til det kan føre til en svært så fruktig samtale og gi grunnlag for videre utvikling. :)

Fint og godt svar som vanlig fra deg ❤️

Anonymkode: acde6...731

I prinsippet har vi to motsatte følelser - positive og negative. De negative følelsene - aggresjon og sinne - kan deles inn i de konstruktive og de destruktive.

Vi trenger å kunne vise tilpasset aggresjon i vår selvhevding for ikke å bli utnyttet og misbrukt av andre. Det kan være utnyttelse i alt fra en kollega som sniker seg unna noen oppgaver slik at mer faller på oss til grov utnyttelse som ved vold og seksuelt misbruk. For å hindre og stoppe slikt, trenger vi å vise aggresjon i en grad som er nok til å verne oss selv eller andre. Destruktiv aggresjon er når vi utøver dette i situasjoner der det ikke er nødvendig eller i en grad som overstiger det som er nødvendig for å hindre overtramp.

Du greide ikke å vise tilstrekkelig aggresjon i de situasjoner der du ble behandlet dårlig. I stedet kommer dette sinnet nå som det er for sent å gjøre noe med det, og det kommer overfor personer som ikke har gjort seg fortjent til det. Det er ikke uvanlig, og du kan bearbeide det selv eller få hjelp med det når du vet hvorfor du har dette sinnet. Det vil hjelpe å snakke med noen om de situasjoner der du ble dårlig behandlet.

AnonymBruker
10 minutter siden, kupton skrev:

I prinsippet har vi to motsatte følelser - positive og negative. De negative følelsene - aggresjon og sinne - kan deles inn i de konstruktive og de destruktive.

Vi trenger å kunne vise tilpasset aggresjon i vår selvhevding for ikke å bli utnyttet og misbrukt av andre. Det kan være utnyttelse i alt fra en kollega som sniker seg unna noen oppgaver slik at mer faller på oss til grov utnyttelse som ved vold og seksuelt misbruk. For å hindre og stoppe slikt, trenger vi å vise aggresjon i en grad som er nok til å verne oss selv eller andre. Destruktiv aggresjon er når vi utøver dette i situasjoner der det ikke er nødvendig eller i en grad som overstiger det som er nødvendig for å hindre overtramp.

Du greide ikke å vise tilstrekkelig aggresjon i de situasjoner der du ble behandlet dårlig. I stedet kommer dette sinnet nå som det er for sent å gjøre noe med det, og det kommer overfor personer som ikke har gjort seg fortjent til det. Det er ikke uvanlig, og du kan bearbeide det selv eller få hjelp med det når du vet hvorfor du har dette sinnet. Det vil hjelpe å snakke med noen om de situasjoner der du ble dårlig behandlet.

Det gir mening. Jeg hadde en fantastisk far som plutselig begynte å forgripe seg mot meg da jeg ble tenåring men jeg hadde overhode ikke sinne mot han. Men jeg kjenner lett sinne mot andre som jeg føler overstiger mine grenser eller får meg til å føle meg maktesløs på en måte. 

Anonymkode: c90b0...838

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...