Fødselsdag, gaver og sånne ting. Dere som har ektefelle/partner!

[Lillemus]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sa at jeg var ung og hadde bodd lenge etter det med mannen for så å bli skilt med han.  Barna hadde ikke ledd godt av historien hvis de var fem år og under.  Det kunne rett og slett umulig vært fem år siden hvis du tenker deg om.

Jeg tror absolutt ikke at du lyver, men du skriver mye om deg selv på en svulstig måte.  Hvis du skrev alt så hadde det vært noe forferdelig galt.  Jeg tror bare f.eks. ikke på sånn fantastisk tilværelse hvor alle er inn i sjelen glade for alt de får i gaver, og det i sånn gaveflod som er i dag.  Da er man så "godt oppdratt" at man holder masken til og med anonymt på internett☺️

 

Anonymkode: d3c19...dce

Beklager, jeg har ikke lest innlegget ditt grundig nok ser jeg nå. Men at det skulle være ironisk ser jeg fremdeles ikke.

Og jo - det skal veldig mye til for at jeg ikke blir glad for en gave, det er helt sant og har ikke noe med god oppdragelse å gjøre. Jeg blir rørt over at noen har brukt tid på å finne en gave til meg, men det er klart det er ting jeg blir mer glade for enn andre ting, men å bli sur over en gave det skjer ikke.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Lillemus skrev:

Beklager, jeg har ikke lest innlegget ditt grundig nok ser jeg nå. Men at det skulle være ironisk ser jeg fremdeles ikke.

Og jo - det skal veldig mye til for at jeg ikke blir glad for en gave, det er helt sant og har ikke noe med god oppdragelse å gjøre. Jeg blir rørt over at noen har brukt tid på å finne en gave til meg, men det er klart det er ting jeg blir mer glade for enn andre ting, men å bli sur over en gave det skjer ikke.

At tårene spretter frem er ikke fordi man er sur.  Det kommer av følelser som man ikke greier å holde skjult.  Heldigvis kan jeg le av denne historien i dag.  Det var en genuin skuffelse og det forundrer meg ofte hvor lukket du er inn i din egen verden og ikke kan se for deg andres situasjoner som ikke er adekvate i din hverdag.  Du trenger ikke å forstå alt på dol selv om du har veldig stor eierskap til dol forum.

Mine barn er voksne og kjenner meg godt.  Jeg ble alltid glad da de var små og jeg så iveren når jeg pakket ut en gave de kom med, uansett hva det var.  De velger gaver som passer meg nå, og derfor ler de av sin far som de vet utmerket godt at må ha hjelp til slikt (og de har ofte hjulpet ham).  Dersom de kjenner oss begge to så forstår de situasjonen.  De vet nok også hvor fjernt det er fra meg å kaste brukbare ting i søpla og hvor praktisk jeg er og vil ha lite rundt meg.  Hvis de plutselig ga meg kasseroller og sleiver så hadde jeg blitt så overrasket at sannsynligvis hadde jeg vist det med hele meg uten at tårene hadde begynt å renne.  De vet sikkert at det hadde havnet raskt hos Fretex:).

Anonymkode: d3c19...dce

[Grendel]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har tydeligvis ikke forstått ironien i det jeg skrev.  Dette var en historie fra jeg var helt ung for å vise hvordan man kan reagere.

Dette med å kaste kasseroller og sleiver var ikke bokstavelig ment, men dere kan gjerne ønske dere det så mye dere vil.

Jeg er overrasket over dine reaksjoner på mitt innlegg.  Det var skrevet for å vise hvordan man kan reagere, og siden jeg er langt fra ung så er dette leeeenge siden.  Jeg har sagt det før at jeg bryr meg ikke om dere gir eneboliger eller kasseroller og sleiver i julegave.  Dine kommentarer om død rotte er direkte usmakelig.  Hvorfor forventer du at andre skal forstå din ironi når du ikke prøver å forstå det hos andre?

 

Anonymkode: d3c19...dce

Nei, jeg må innrømme jeg ikke så ikke ironien i det du skrev, men det forandrer jo saken. Jeg var ikke ironisk selv, men usmakelig. Når jeg prøvde å huske de dårligste gavene jeg har fått i mitt liv kom jeg ikke utenom det katta stolt har dratt inn i huset.

Jeg er enig i at man kan bli skuffet over gaver noen ganger hvis det er litt vel lettvinte løsninger.

[Lillemus]

2 minutter siden, Grendel skrev:

Jeg er enig i at man kan bli skuffet over gaver noen ganger hvis det er litt vel lettvinte løsninger.

Da kom jeg på en gave jeg ble skuffet over faktisk! Jeg var i sin tid dagmamma for 3 barn (to søsken + et nabobarn) og hadde kjøpt julegaver til dem, mener å huske at de fikk et kosedyr og et puslespill hver. Av søsknenes foreldre fikk jeg et fint skrin med 500,- i, av nabobarnets foreldre fikk en pose med noe billig snop... Helt typisk noe man rasker med seg i farten som en pliktgave, da kunne man faktisk heller latt være synes jeg egentlig.

[mariaflyfly]

10 timer siden, påskelilje skrev:

 En gang fikk jeg strykebrett av ham til bursdag eller jul 😮😮😮

Det der er jo nesten like legendarisk som den gangen jeg fikk et luftgevær og langrennsski av min eksmann. 🤣

[Lillemus]

1 time siden, mariaflyfly skrev:

Det der er jo nesten like legendarisk som den gangen jeg fikk et luftgevær og langrennsski av min eksmann. 🤣

Hadde jeg fått luftgevær hadde jeg også blitt skuffet, det innrømmer jeg glatt! 😂

[mariaflyfly]

4 minutter siden, Lillemus skrev:

Hadde jeg fått luftgevær hadde jeg også blitt skuffet, det innrømmer jeg glatt! 😂

Det står fortsatt ubrukt i kjelleren, ja. Og skia står på hytta, brukt en gang. Flere grunner til at han er en eks, ass. 😉

 

[påskelilje]

6 timer siden, mariaflyfly skrev:

Det der er jo nesten like legendarisk som den gangen jeg fikk et luftgevær og langrennsski av min eksmann. 🤣

Haha 😁 Husker luftgeværet ditt! Og jeg vet at jeg lurte på å fortelle om strykebrettet, men turde ikke 😁 Nå er det så lenge siden, minst 20 år, det funker fremdeles, og jeg tenker på at det var en gave de få gangene i året som jeg stryker 😅😅😅

[emilie321]

På 2.6.2020 den 9.55, AnonymBruker skrev:

Får dere gave av den personen når dere fyller år? Rundt år? 

Blir oppgitt, jeg har forsøkt å lære min "bedre halvdel" hvordan man sparer til bursdager. Setter inn en lav sum hver mnd på en sparekonto f.eks, det er 100% overkommelig. Men det gjøres ikke, og samme leksen hvert år er kort fortalt at jeg får høre at hn er bekymret for om hn har råd til bursdagsgave til meg i år. Det gjør at jeg GRUER MEG TIL bursdagen min! Og er redd. 

Jeg har tipset jevnlig i et halvt år om at det er lurt å spare litt hvis hn tenker å kjøpe noe. Hver gang hn kjøper seg nye ting på finn f.eks., kunne hn istedet satt inn penger på sparekontoen. Til bursdager osv. Men neida, det gjøres ikke. 

Og så når bursdagen nærmer seg, kommer angsten, hn blir redd for at hn ikke har råd til en fin gave til den som skal ha. Jeg får høre det, og føler meg presset til å si at jeg ikke vil ha gave - men det er ikke sant. Ikke i det hele tatt.

Jeg sliter endel psykisk pga fysisk sykdom og sånne små ting er sånt som kan gjøre at jeg føler meg satt pris på. Jeg har unger og gjør "alt for dem", står hardt på, ordner og styrer, sliter meg ut med det og gjør det aller beste jeg kan for familien min, og nå føler jeg at jeg bare går rundt og er bekymret for om bursdagen - idag også - skal være en trist dag. Der ingen familiemedlemmer husker at jeg har bursdag, og jeg heller ikke får gaver. 

Noen pleier å være snille og gi gaver, men det er i form av Vipps, og så upersonlig at de ikke engang tok seg bryet med å kjøpe et bursdagskort. Føler det er litt å kjøpe seg god samvittighet. 

Misforstå meg rett, jeg er ikke utakknemlig, men det bursdagsgreiene har blitt et mas for meg og nå som ytringen, om at man ikke i år heller har satt av penger til det, har kommet så går jeg bare og gruer meg til bursdagen min. For ordens skyld begynner jeg å tenke på andres gaver 3-5 måneder før bursdagen. Og julegaver handler jeg tidlig.

Men ja.. du har ikke råd? Ikke SI DET til meg, da? Da går jeg jo bare og gruer meg.

Anonymkode: 83d11...1bd

Skjønner deg godt.

Dette handler vel ikke om selve gaven, men alt rundt. Det og ikke bli satt pris på, ikke engang på ens egen bursdag.  Og det at partner uffer og akker seg over at han ikke har råd til en spesiell gave.

Selv synes jeg det var sårt og ikke få hverken jule- eller bursdagsgave pga av at han ikke gadd å finne på noe. At jeg heller ikke da skulle bli satt litt pris på. For meg så gjenspeilet dette hvordan hverdagen ellers var.

Når det er et ork å gjøre en ekstra ting for partneren eller at en bortforklare det med at en ikke har råd til en gave. Som Ts sier, da kunne jo han ha spart til gaven. Når det å få en gave gjør at det følger med mye negativitet, så kan jeg skjønne at Ts kan grue seg til bursdagen sin.

[AnonymBruker]

8 timer siden, emilie321 skrev:

Skjønner deg godt.

Dette handler vel ikke om selve gaven, men alt rundt. Det og ikke bli satt pris på, ikke engang på ens egen bursdag.  Og det at partner uffer og akker seg over at han ikke har råd til en spesiell gave.

Selv synes jeg det var sårt og ikke få hverken jule- eller bursdagsgave pga av at han ikke gadd å finne på noe. At jeg heller ikke da skulle bli satt litt pris på. For meg så gjenspeilet dette hvordan hverdagen ellers var.

Når det er et ork å gjøre en ekstra ting for partneren eller at en bortforklare det med at en ikke har råd til en gave. Som Ts sier, da kunne jo han ha spart til gaven. Når det å få en gave gjør at det følger med mye negativitet, så kan jeg skjønne at Ts kan grue seg til bursdagen sin.

Takk for forståelse ❤️ Det er negativiteten jeg reagerer på. 

Men nå tror jeg at det er satt igang "et eller annet", for en viss en var så smørblid at det er ikke måte på istad. Så jeg går og lurer litt, da. Jeg tror jeg vet hva jeg får, er noe jeg har ønska meg i 2-3 år nå... Tror det er satt igang en spleis siden det er rundt tall, men får se.

Anonymkode: 83d11...1bd

[laban]

På 2.6.2020 den 9.55, AnonymBruker skrev:

Får dere gave av den personen når dere fyller år?

Ja, men vi gir ikke julegaver til hverandre. Bursdagsgavene er verken dyre eller romantiske. Han spør hva jeg ønsker meg, jeg oppgir noen "enkle" ønsker (f.eks. pocketbøker) og han holder seg innenfor den lista.

Jeg klarer som regel å finne på noe selv (til ham), men det er ikke spesielt avansert det heller. Litt høyere nivå når det er "runde" år. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, laban skrev:

Ja, men vi gir ikke julegaver til hverandre. Bursdagsgavene er verken dyre eller romantiske. Han spør hva jeg ønsker meg, jeg oppgir noen "enkle" ønsker (f.eks. pocketbøker) og han holder seg innenfor den lista.

Jeg klarer som regel å finne på noe selv (til ham), men det er ikke spesielt avansert det heller. Litt høyere nivå når det er "runde" år. 

Takk for svar. 

Kan jeg spørre hvorfor dere ikke gir julegaver? 

Jeg sier alltid billige ting hvis jeg blir spurt, med unntak av enkelte ting... Som mer er som en spøk Jeg forventer ingenting annet enn at det som gis er gjennomtenkt og godt ment. Det er åpenlyst også, hva jeg "forventer" (som ikke er noe annet enn det jeg skrev). 

Men nå er jeg letta for virker som om det har ordna seg på én eller annen måte.

Anonymkode: 83d11...1bd

[laban]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spørre hvorfor dere ikke gir julegaver? 

Jeg tror vi sluttet med det da vi fikk barn. Vi utveksler ikke julegaver mellom andre voksne i familiene våre heller - bortsett fra at foreldre gir egne barn og omvendt, selvom barna er voksne. Og hvis vi er borte på julaften, får vertskapet noe småtteri.

Noen ganger blir vi enige om å kjøpe en "felles julegave til oss selv", f.eks. skiftet vi ut teppet under salongbordet et år. Vi har helt felles økonomi, så vi tar slike beslutninger sammen.