Nedtur

[RamonaK]

I dag hadde jeg møte med psykiateren igjen for første gang etter ferien. Klarte å fortelle om hvordan jeg har hatt det og alt som har skjedd. Fortalte også om marerittene , men snakket ikke noe om overgrepene, annet enn at marerittene var om det. 

Men det som er så nedslående er det virker som om de er ferdig med meg på DPS. De har ikke sagt noe men får følelsen av det. Behandler sa også at jeg må nok bare lære å leve med det sånn jeg har det. Følte jeg mistet siste lille håpet jeg hadde på at ting kanskje kunne bli litt bedre. 

[AnonymBruker]

Hva er det som er problemene dine da? Hva skulle du hatt hjelp til? 

Uansett så er det ikke meningen å gå til dps resten av livet, det er det en har psykisk helse i kommunen til. 

Anonymkode: 89c1f...803

[XbellaX]

32 minutter siden, RamonaK skrev:

I dag hadde jeg møte med psykiateren igjen for første gang etter ferien. Klarte å fortelle om hvordan jeg har hatt det og alt som har skjedd. Fortalte også om marerittene , men snakket ikke noe om overgrepene, annet enn at marerittene var om det. 

Men det som er så nedslående er det virker som om de er ferdig med meg på DPS. De har ikke sagt noe men får følelsen av det. Behandler sa også at jeg må nok bare lære å leve med det sånn jeg har det. Følte jeg mistet siste lille håpet jeg hadde på at ting kanskje kunne bli litt bedre. 

Jeg skjønner ikke hvorfor du tillater deg selv å miste håp basert på noe du ikke vet? Er det ikke mer hensiktsmessig å diskutere akkurat denne følelsen med behandleren din fremfor å trekke lynraske konklusjoner?

[RamonaK]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det som er problemene dine da? Hva skulle du hatt hjelp til? 

Uansett så er det ikke meningen å gå til dps resten av livet, det er det en har psykisk helse i kommunen til. 

Anonymkode: 89c1f...803

Jeg har gått i ca fire måneder, tror jeg. Har ikke noe ønske om å gå der livet ut.

Jeg vil ha hjelp til å takle utfordringene mine , sånn at jeg kan ihvertfall halvveis fungere i hverdagen. 

[RamonaK]

10 minutter siden, XbellaX skrev:

Jeg skjønner ikke hvorfor du tillater deg selv å miste håp basert på noe du ikke vet? Er det ikke mer hensiktsmessig å diskutere akkurat denne følelsen med behandleren din fremfor å trekke lynraske konklusjoner?

Jeg mistet håpet basert på at han sa jeg måtte bare lære å leve med det. Hvis jeg må lære å leve med det, betyr ikke det at det ikke blir bedre? 

[XbellaX]

2 minutter siden, RamonaK skrev:

Jeg mistet håpet basert på at han sa jeg måtte bare lære å leve med det. Hvis jeg må lære å leve med det, betyr ikke det at det ikke blir bedre? 

Nei, det trenger det ikke å bety. Å ha en diagnose som er mer eller mindre kronisk, betyr ikke at man alltid vil leve sittende fast i de verste periodene.

[RamonaK]

Akkurat nå, XbellaX skrev:

Nei, det trenger det ikke å bety. Å ha en diagnose som er mer eller mindre kronisk, betyr ikke at man alltid vil leve sittende fast i de verste periodene.

Men det har jo gått snart atten år. Og det beste jeg har kommet opp i er ca50% ok. Er det alt jeg har å se frem til? Unnskyld hvis jeg er veldig negativ... 

[XbellaX]

Akkurat nå, RamonaK skrev:

Men det har jo gått snart atten år. Og det beste jeg har kommet opp i er ca50% ok. Er det alt jeg har å se frem til? Unnskyld hvis jeg er veldig negativ... 

Nei, det trenger ikke være alt du har å se frem til Ramona, men skal du bli bedre må du også ta deg i skinnet og snakke om det du strever med. 

[RamonaK]

1 minutt siden, XbellaX skrev:

Nei, det trenger ikke være alt du har å se frem til Ramona, men skal du bli bedre må du også ta deg i skinnet og snakke om det du strever med. 

Ja, det er jeg enig i. Var faktisk litt flink i dag. Fortalte om volden fra mannen de siste ukene, rusmisbruket, stefaren min som prøvde å kysse meg, marerittene, og at jeg har hatt sex med altfor mange i det siste som en form for selvskading. 

[XbellaX]

Akkurat nå, RamonaK skrev:

Ja, det er jeg enig i. Var faktisk litt flink i dag. Fortalte om volden fra mannen de siste ukene, rusmisbruket, stefaren min som prøvde å kysse meg, marerittene, og at jeg har hatt sex med altfor mange i det siste som en form for selvskading. 

Jeg kjenner deg ikke i det hele tatt, men akkurat nå er det ingen andre jeg er mer stolt av. BRAVO!!

[RamonaK]

1 minutt siden, XbellaX skrev:

Jeg kjenner deg ikke i det hele tatt, men akkurat nå er det ingen andre jeg er mer stolt av. BRAVO!!

Takk. Må innrømme at det føles godt å få det ut. Dette er jo kun ting som har skjedd siden han dro på ferie men må jo begynne at sted. 

[Glitter]

Skjønner det føltes tungt, har også fått den der. Eller. At smerten kommer ikke til å forsvinne, men at jeg kan lære meg å leve bedre med den. Det er jo litt hardt å høre når man vil nettopp det, at smerten skal forsvinne. 

Også synes jeg også du var skikkelig flink og modig som klarte å fortelle om alt dette! 

[stjernestøv]

2 timer siden, RamonaK skrev:

I dag hadde jeg møte med psykiateren igjen for første gang etter ferien. Klarte å fortelle om hvordan jeg har hatt det og alt som har skjedd. Fortalte også om marerittene , men snakket ikke noe om overgrepene, annet enn at marerittene var om det. 

Men det som er så nedslående er det virker som om de er ferdig med meg på DPS. De har ikke sagt noe men får følelsen av det. Behandler sa også at jeg må nok bare lære å leve med det sånn jeg har det. Følte jeg mistet siste lille håpet jeg hadde på at ting kanskje kunne bli litt bedre. 

Bra du klarte å fortelle om ting i dag, det er jo et stort pluss. 

[RamonaK]

39 minutter siden, stjernestøv skrev:

Bra du klarte å fortelle om ting i dag, det er jo et stort pluss. 

Ja, håper bare jeg får fortsette...

[Gjest dolmio]

5 minutter siden, RamonaK skrev:

Ja, håper bare jeg får fortsette...

Konkret; hva sa han om det? Hvorfor fikk du den følelsen? 
Husk også at følelser ikke alltid er til å stole på..

Endret 4. august 2020 av dolmio

[Fru2020]

3 timer siden, RamonaK skrev:

Ja, det er jeg enig i. Var faktisk litt flink i dag. Fortalte om volden fra mannen de siste ukene, rusmisbruket, stefaren min som prøvde å kysse meg, marerittene, og at jeg har hatt sex med altfor mange i det siste som en form for selvskading. 

Alt det i en samtale... Du må jo være helt utslitt. Ikke rart at det kan være vanskelig å holde motet oppe etter en slik samtale. 

Jeg synes at det hørtes rart ut om du skulle være ferdig etter fire måneder. Den uttalelsen kan jo også være en statement som sier noe om hva dere skal jobbe med.

[AnonymBruker]

4 timer siden, RamonaK skrev:

Ja, det er jeg enig i. Var faktisk litt flink i dag. Fortalte om volden fra mannen de siste ukene, rusmisbruket, stefaren min som prøvde å kysse meg, marerittene, og at jeg har hatt sex med altfor mange i det siste som en form for selvskading. 

Hvor får du tak i de mennene da? Og er det ikke temmelig uansvarlig å ligge rundt når du har små barn hjemme og ingen til å passe dem? Du drar vel ikke mannfolkene hjem til deg? Hvis ikke du har mulighet til å gå ut, så er det vel det som skjer at du tar dem med hjem. Du har jo sagt tidligere at du ikke har noen til å passe ungene for deg.  Stakkars unger sier nå jeg bare!

Anonymkode: b6423...fe5

[RamonaK]

6 timer siden, Fru2020 skrev:

Alt det i en samtale... Du må jo være helt utslitt. Ikke rart at det kan være vanskelig å holde motet oppe etter en slik samtale. 

Jeg synes at det hørtes rart ut om du skulle være ferdig etter fire måneder. Den uttalelsen kan jo også være en statement som sier noe om hva dere skal jobbe med.

Takk. Ja, kanskje du har rett i det. Når man har det dårlig har en jo en tendens til å bli negativ.

[RamonaK]

7 timer siden, dolmio skrev:

Konkret; hva sa han om det? Hvorfor fikk du den følelsen? 
Husk også at følelser ikke alltid er til å stole på..

Han sa at det ikke var noe han kunne gjøre for å hjelpe at jeg må lære meg å leve med det.. Så da tenkte jeg at da er jeg vel ferdig. Men jeg har jo en tendens til å katastrofe tenke når jeg har det sånn. Det gjorde meg bare veldig motløs. 

[RamonaK]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor får du tak i de mennene da? Og er det ikke temmelig uansvarlig å ligge rundt når du har små barn hjemme og ingen til å passe dem? Du drar vel ikke mannfolkene hjem til deg? Hvis ikke du har mulighet til å gå ut, så er det vel det som skjer at du tar dem med hjem. Du har jo sagt tidligere at du ikke har noen til å passe ungene for deg.  Stakkars unger sier nå jeg bare!

Anonymkode: b6423...fe5

Nå har mannen vært her en stund da. Han reiste for en uke siden i dag. Nei, jeg drar ikke menn hjem til meg , og selvfølgelig drar jeg ikke fra barna. Nei, med unntak av et par timer en gang i blant har jeg ingen til å passe barna. Menn finnes overalt, så det er ikke noe vanskelig. Jeg er fullstendig klar over at det hele er uansvarlig av meg, og at å holde på på den måten ikke er bra.  Er derfor det ble tatt opp med psykiatern.