Når det skjer mye i livet

[AnonymBruker]

Det er så mye som skjer i livet mitt disse dagene og ukene, jeg blir helt matt når jeg tenker på alt på en gang... lurer på når livet innstiller seg på vindstille igjen...

Noe av det viktigste er mine to eldste unge voksne, der den ene skal flytte hjemmefra for første gang (med alt det innebærer av praktisk pakking, mental forberedelse og psykologisk støtte og medfølelse) og den andre er svært i tvil om sitt studievalg, og der det trolig går mot et pauseår, noe som også krever mye oppfølging. På toppen av dette er det en alvorlig krise mellom to familiemedlemmer som jeg er veldig glad i - og jeg vet ikke hvem av de to jeg skal støtte... I motsatt ende har en av døtrene fått kjæreste, noe som er veldig fint, men som også får tankene til å spinne om alt som ligger foran henne, om egen ungdomstid og egne valg i livet... Og så holder vi stadig på med diverse oppussingsprosjekter av større og mindre omfang som også krever et klart hode og gode relasjoner for å få ting gjennomført. 

Jeg har det egentlig ganske så stabilt selv i mitt personlige liv, men jeg merker at når det er så mye som rister grunnvollene samtidig så er det litt slitsomt å holde balansen!

I kveld har jeg drukket vin med min kjære og burde sikkert ikke ha skrevet noe som helst, men tankene svirrer konstant i hodet, og det krever mye å være en god mor, ektefelle, datter, venninne, søster og kollega når alt skjer på en gang 😮

Anonymkode: d3290...a1a

[Gjest CronaBrain]

❤️

[AnonymBruker]

Godt å ta seg et glass vin eller tre og reflektere i slike stunder. Over valg man tok og ikke tok. Livet suser liksom avsted  

Anonymkode: c8676...aa5

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Godt å ta seg et glass vin eller tre og reflektere i slike stunder. Over valg man tok og ikke tok. Livet suser liksom avsted  

Anonymkode: c8676...aa5

Ja, det er sant. Livet består av valg hver eneste dag. Og vi velger faktisk også de gangene vi ikke tar et aktivt valg og bare lar livet tusle eller suse videre.

Den av mine som nå må bestemme seg for videre studier eller et pauseår, må ta et ekstremt aktivt valg, noe som vil få mye å si videre i livet. Spennende og å få være med i tankeprosessen, setter stor pris på den tilliten ❤

Anonymkode: d3290...a1a

[AnonymBruker]

10 timer siden, CronaBrain skrev:

❤️

Takk for omtanke. Ble så glad da du skrev det med en gang i natt ❤

Den konflikten mellom to jeg er glad i, er ikke min direkte konflikt, men den involverer meg også. Særlig den ene personen forventer nok min lojalitet og støtte, og jeg synes det er vanskelig. Får vondt i magen når jeg tenker på det...

Men nå skal jeg ut og gjøre hyggelige ting med mine idag 😍

Anonymkode: d3290...a1a

[Gjest CronaBrain]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men nå skal jeg ut og gjøre hyggelige ting med mine idag 😍

Anonymkode: d3290...a1a

God ide! :) Alt kommer til å gå helt fint!

[frosken]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er så mye som skjer i livet mitt disse dagene og ukene, jeg blir helt matt når jeg tenker på alt på en gang... lurer på når livet innstiller seg på vindstille igjen...

Noe av det viktigste er mine to eldste unge voksne, der den ene skal flytte hjemmefra for første gang (med alt det innebærer av praktisk pakking, mental forberedelse og psykologisk støtte og medfølelse) og den andre er svært i tvil om sitt studievalg, og der det trolig går mot et pauseår, noe som også krever mye oppfølging. På toppen av dette er det en alvorlig krise mellom to familiemedlemmer som jeg er veldig glad i - og jeg vet ikke hvem av de to jeg skal støtte... I motsatt ende har en av døtrene fått kjæreste, noe som er veldig fint, men som også får tankene til å spinne om alt som ligger foran henne, om egen ungdomstid og egne valg i livet... Og så holder vi stadig på med diverse oppussingsprosjekter av større og mindre omfang som også krever et klart hode og gode relasjoner for å få ting gjennomført. 

Jeg har det egentlig ganske så stabilt selv i mitt personlige liv, men jeg merker at når det er så mye som rister grunnvollene samtidig så er det litt slitsomt å holde balansen!

I kveld har jeg drukket vin med min kjære og burde sikkert ikke ha skrevet noe som helst, men tankene svirrer konstant i hodet, og det krever mye å være en god mor, ektefelle, datter, venninne, søster og kollega når alt skjer på en gang 😮

Anonymkode: d3290...a1a

Familiekonrlikter er slitsomt å forholde seg til. Men du må nyte at det er litt "styr" med ungdommene dine, det blir tidsnok litt for stille, tipper jeg;-)

[Nicklusheletida]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er så mye som skjer i livet mitt disse dagene og ukene, jeg blir helt matt når jeg tenker på alt på en gang... lurer på når livet innstiller seg på vindstille igjen...

Noe av det viktigste er mine to eldste unge voksne, der den ene skal flytte hjemmefra for første gang (med alt det innebærer av praktisk pakking, mental forberedelse og psykologisk støtte og medfølelse) og den andre er svært i tvil om sitt studievalg, og der det trolig går mot et pauseår, noe som også krever mye oppfølging. På toppen av dette er det en alvorlig krise mellom to familiemedlemmer som jeg er veldig glad i - og jeg vet ikke hvem av de to jeg skal støtte... I motsatt ende har en av døtrene fått kjæreste, noe som er veldig fint, men som også får tankene til å spinne om alt som ligger foran henne, om egen ungdomstid og egne valg i livet... Og så holder vi stadig på med diverse oppussingsprosjekter av større og mindre omfang som også krever et klart hode og gode relasjoner for å få ting gjennomført. 

Jeg har det egentlig ganske så stabilt selv i mitt personlige liv, men jeg merker at når det er så mye som rister grunnvollene samtidig så er det litt slitsomt å holde balansen!

I kveld har jeg drukket vin med min kjære og burde sikkert ikke ha skrevet noe som helst, men tankene svirrer konstant i hodet, og det krever mye å være en god mor, ektefelle, datter, venninne, søster og kollega når alt skjer på en gang 😮

Anonymkode: d3290...a1a

Jeg får tanker om at du kanskje ikke hadde helt godt av det vinglasset

Mulig du synes jeg bagataliserer , men jeg ser ikke hvorfor du bekymrer deg for ungdommene. 

De to som er i konflikt, vet jeg ikke hva dreier seg om, men du får si tydelig fra om at dette er deres konflikt. Du kan ikke gjøre annet enn å vente på at det glir over. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg får tanker om at du kanskje ikke hadde helt godt av det vinglasset

Mulig du synes jeg bagataliserer , men jeg ser ikke hvorfor du bekymrer deg for ungdommene. 

De to som er i konflikt, vet jeg ikke hva dreier seg om, men du får si tydelig fra om at dette er deres konflikt. Du kan ikke gjøre annet enn å vente på at det glir over. 

Tror ikke vinen gjorde noe skade. Bare ulikt meg å skrive når jeg er beruset 😮😊 Den dagen familiekonflikten eksploderte, hadde vi akkurat åpnet en flaske vin. Jeg tok to slurker,  så mistet jeg all lyst på vin - fikk i stedet en stor klump i magen av alt det vonde. Så en halv flaske vin på meg i går, var helt greit.

Hvorfor jeg bekymrer meg for "barna"? Vil de ikke alltid være i tankene våre  - særlig i overgangsfaser, når de begynner med noe nytt? To av dem er jeg bare helt normalt hønemorbekymret for 😄, men på en helt annen måte med h*n som er usikker på studiet, det går på mye jeg ikke kan skrive om her...

Anonymkode: d3290...a1a

[AnonymBruker]

1 time siden, frosken skrev:

Familiekonrlikter er slitsomt å forholde seg til. Men du må nyte at det er litt "styr" med ungdommene dine, det blir tidsnok litt for stille, tipper jeg;-)

Ja, du har rett i det. Jeg vet jo det. Det er fantastisk å bli invitert inn i tankeprosessen til disse flotte unge, jeg setter veldig pris på det.

Veldig slitsomt og leit med familiekonflikt ja... 

Anonymkode: d3290...a1a

[Nicklusheletida]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tror ikke vinen gjorde noe skade. Bare ulikt meg å skrive når jeg er beruset 😮😊 Den dagen familiekonflikten eksploderte, hadde vi akkurat åpnet en flaske vin. Jeg tok to slurker,  så mistet jeg all lyst på vin - fikk i stedet en stor klump i magen av alt det vonde. Så en halv flaske vin på meg i går, var helt greit.

Hvorfor jeg bekymrer meg for "barna"? Vil de ikke alltid være i tankene våre  - særlig i overgangsfaser, når de begynner med noe nytt? To av dem er jeg bare helt normalt hønemorbekymret for 😄, men på en helt annen måte med h*n som er usikker på studiet, det går på mye jeg ikke kan skrive om her...

Anonymkode: d3290...a1a

Det er normalt å bekymre seg når det er grunn til å bekymre seg, men jeg så ingen grunn her. Det var bare det 🙂

Jeg har som du vet 3 "barn" og det er bare den mellomste som har bekymret meg, helt siden han var liten pga fysisk sykdom og senere da han viste tegn til psykisk sykdom. Jeg bekymret meg ikke da de flyttet ut og jeg bekymret med ikke da den eldste fikk kjæreste heller. Slik normale ting bekymrer meg ikke over 🙂

Han mellomste derimot har bekymret meg mye. Nå går alt bra og da tar jeg pause. Jeg tar pause fra bekymringer når alt går bra. Han studerer og det ser ut til å gå greit til tross for elendig døgnrytme til tider. Pga døgnrytmen startet bekymringene litt igjen når han skulle ha sommerjobb i år. Jeg tenkte: Hvordan ikke alle dager skulle han klare å stå opp før 5.00 og være på jobb til 6.00 ? Jeg hadde en forventning til at det bare måtte skjære seg fullstendig. Det var jeg nesten helt sikker på .  Han skulle jobbe i 6- 7 uker, men det ble underveis forlenget til 8 uker. Jeg ba han om at han måtte ha litt ferie også så han ikke slet seg ut før studiestart igjen ( Var redd det skulle gå galt med psyken), men det ville han ikke.Han ville heller tjene penger. Bekymringen min var helt bortkastet og jeg er så stolt av han akkurat nå, at jeg nesten ikke vet hvilket bein jeg skal stå på. Jeg hadde ikke trodd han skulle klare skjerpe seg såpass, men tydeligvis klarte han det når han måtte. Ting går seg til 🙂 Nå er han lovet jobb på samme sted neste sommer også.
 

 

 

[mariaflyfly]

På 15.8.2020 den 0.35, AnonymBruker skrev:

Det er så mye som skjer i livet mitt disse dagene og ukene, jeg blir helt matt når jeg tenker på alt på en gang... lurer på når livet innstiller seg på vindstille igjen...

Noe av det viktigste er mine to eldste unge voksne, der den ene skal flytte hjemmefra for første gang (med alt det innebærer av praktisk pakking, mental forberedelse og psykologisk støtte og medfølelse) og den andre er svært i tvil om sitt studievalg, og der det trolig går mot et pauseår, noe som også krever mye oppfølging. På toppen av dette er det en alvorlig krise mellom to familiemedlemmer som jeg er veldig glad i - og jeg vet ikke hvem av de to jeg skal støtte... I motsatt ende har en av døtrene fått kjæreste, noe som er veldig fint, men som også får tankene til å spinne om alt som ligger foran henne, om egen ungdomstid og egne valg i livet... Og så holder vi stadig på med diverse oppussingsprosjekter av større og mindre omfang som også krever et klart hode og gode relasjoner for å få ting gjennomført. 

Jeg har det egentlig ganske så stabilt selv i mitt personlige liv, men jeg merker at når det er så mye som rister grunnvollene samtidig så er det litt slitsomt å holde balansen!

I kveld har jeg drukket vin med min kjære og burde sikkert ikke ha skrevet noe som helst, men tankene svirrer konstant i hodet, og det krever mye å være en god mor, ektefelle, datter, venninne, søster og kollega når alt skjer på en gang 😮

Anonymkode: d3290...a1a

❤️

[AnonymBruker]

9 timer siden, mariaflyfly skrev:

❤️

Takk ❤

Anonymkode: d3290...a1a

[AnonymBruker]

15 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Det er normalt å bekymre seg når det er grunn til å bekymre seg, men jeg så ingen grunn her. Det var bare det 🙂

Jeg har som du vet 3 "barn" og det er bare den mellomste som har bekymret meg, helt siden han var liten pga fysisk sykdom og senere da han viste tegn til psykisk sykdom. Jeg bekymret meg ikke da de flyttet ut og jeg bekymret med ikke da den eldste fikk kjæreste heller. Slik normale ting bekymrer meg ikke over 🙂

Han mellomste derimot har bekymret meg mye. Nå går alt bra og da tar jeg pause. Jeg tar pause fra bekymringer når alt går bra. Han studerer og det ser ut til å gå greit til tross for elendig døgnrytme til tider. Pga døgnrytmen startet bekymringene litt igjen når han skulle ha sommerjobb i år. Jeg tenkte: Hvordan ikke alle dager skulle han klare å stå opp før 5.00 og være på jobb til 6.00 ? Jeg hadde en forventning til at det bare måtte skjære seg fullstendig. Det var jeg nesten helt sikker på .  Han skulle jobbe i 6- 7 uker, men det ble underveis forlenget til 8 uker. Jeg ba han om at han måtte ha litt ferie også så han ikke slet seg ut før studiestart igjen ( Var redd det skulle gå galt med psyken), men det ville han ikke.Han ville heller tjene penger. Bekymringen min var helt bortkastet og jeg er så stolt av han akkurat nå, at jeg nesten ikke vet hvilket bein jeg skal stå på. Jeg hadde ikke trodd han skulle klare skjerpe seg såpass, men tydeligvis klarte han det når han måtte. Ting går seg til 🙂 Nå er han lovet jobb på samme sted neste sommer også.
 

 

 

Tror at jeg også er god til å ta pause fra bekymringene. Jeg er absolutt ikke en bekymret og pessimistisk person. Og derfor er det da mer enn hverdagslige ting som er i mine tanker for tiden, selv om jeg også nevnte et par mer hverdagslige ting i hovedinnlegget. 

Anonymkode: d3290...a1a

[Nicklusheletida]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror at jeg også er god til å ta pause fra bekymringene. Jeg er absolutt ikke en bekymret og pessimistisk person. Og derfor er det da mer enn hverdagslige ting som er i mine tanker for tiden, selv om jeg også nevnte et par mer hverdagslige ting i hovedinnlegget. 

Anonymkode: d3290...a1a

Ok skjønner 😘❤️ Da var dette litt annerledes enn slik jeg oppfattet hovedinnlegget.