Snu tankene selv, noen ganger hjelper det, men hvorfor krever det sånn arbeid?

[AnonymBruker]

En tanke som innhenter meg veldig ofte, som gir meg angst, er at jeg tror alle får med seg hva jeg gjør. Jeg kan plutselig få panikkfølelse for ting jeg har gjort eller gjør, og tror folk gjør narr av meg bak ryggen min for det. 
Det er ikke nødvendigvis sære ting. Men jeg er for eksempel veldig imot stort forbruk. Jeg er nok en av de som handler sterkere enn de fleste på området. Jeg har  ei vinterjakke som er 9 år gammel. Først i fjor kjøpte jeg ny. Den bruker jeg når det er kaldest og skal se bra ut, den andre bruker jeg når jeg skal herje litt mer, en slengejakke jeg ikke trenger å være så redd for rett og slett. Men kan plutselig begynne å føle at folk tenker jeg er stusselig, fattig, har dårlig sosiale antenner fordi jeg bruker den. 

Jeg føler folk snakker bak ryggen min. At alle missliker meg. At alle får med seg hva jeg gjør. 

Jeg vet jo at det ikke er sant. Jeg har vært og testet om jeg har psykose, og jeg har trekk, men ikke nok til å oppfylle kriteriene, og det føltes lettende. 

Men så prøver jeg å snu tanken. Tenke at folk har mer en nok med sitt liv, og ikke tenker så over hva andre gjør. 
Det virker det. Da er jeg plutselig glad for at folk har sitt eget å tenke på. Men så kommer angsten igjen, og jeg tenker at jeg er naiv som tror at folk har nokk med sitt. For det gjelder ikke meg. Jeg kan få med meg hva folk gjør faktisk, selv om jeg også har nok med meg selv. 

Jeg får liksom ikke helt fred. Får slike "anfall" der jeg tror at folk sitter og studere hva jeg gjør, stalker facebooken min, instagramen osv.
De er velkomne til å se, jeg er tross alt ansvarlig for hva jeg deler. Men jeg føler mer at de prøver å finne ut ting om meg for å finne noe å ta meg på :/   jeg vet ikke engang HVEM jeg er redd. Jeg har navnet på et par jeg føler litt vemod mot, men disse har jeg ikke hatt kontakt med på mange år.. 

Anonymkode: 2f401...9c9