Gå til innhold

AAP/ufør: Hvordan ser dagen din ut?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg flytter på døgnet. Har ikke fast sovemønster. Typisk varer mine døgn en 5 timer lengre enn ett vanlig døgn. Står som regel opp veldig sent, type tidlig kveld, eller tidlig morgen, alt etter hvor jeg er i syklusen. Jeg bor alene, får tilkjørt mat en gang i uka ca. Nå under pandemien er jeg ekstra nøye med å ikke gå ut. Før hjalp jeg til mer mtp foreldre. Kjører ikke bil lengre fordi jeg ikke tør. Det innskrenket bevegelsesfriheten mye. Nå tør jeg ikke ta buss i corona tiden. Jeg snakker med foreldre på telefon hver dag, det er mitt sosiale liv. Jeg sitter mye på nett, også ser jeg mye på strømmetjenester. Lager den samme maten om og om igjen. Har klart og slanke meg da. Som regel går jeg en halvtimes tur inne i leiligheten hver dag. Slik att jeg blir varm og litt svett. Går fort fra gangen til balkongdøra frem og tilbake fort. Før pandemien så gikk jeg ute.

 

Jeg har ikke venner men det er ikke noe stort savn egentlig .Jeg har slanket meg det siste året, gått ned minst 20 kg, så det er da noe fremgang.

Jeg har levd isolert før også, og da hadde jeg ikke internett, internett er fin tidtrøyte.

Anonymkode: d462f...aa5

Er på aap. Jeg har barn, så jeg står opp klokka sju hver dag, så er det å ordne to stykker til barnehage og skole og kjøre de. Har 3-5 timer alene før de kommer hjem igjen. Og da er det leksetid og middagslaging. 

DA barna er borte så prøver jeg å ikke sove på dagtid, da "alle" mener at du blir mer sliten av det. Noen dager må jeg det allikevel. De dagene jeg er i form så går jeg en tur. De dagene jeg ikke sover, men ikke er i form til å gå en tur så kan jeg ligge og lese en bok hvis konsentrasjonen er grei. Ser aldri på tv. 

 

 

Anonymkode: 213fc...a18

18 timer siden, Fru2020 skrev:

Bruker du mye av tiden på disse aktivitetene? Hva gjør du resten av tiden?

Det varierer litt hvor mye tid jeg bruker, men går som oftest med en del timer. Resten av tiden bruker jeg som oftest på internett eller til å se serier eller filmer.

Endret av Niomi

Jeg har kommet meg i arbeid igjen etter å ha vært på aap i to år.  Jeg sliter fremdeles med søvnen og har ikke ordentlig døgnrytme.  Jeg er så heldig at jeg har jobb hvor jeg styrer tiden selv og noen ganger jobber jeg om natta.  Oftest kommer jeg meg opp (eller jeg er våken hele natta)når jeg må møte et sted.

Covid gjør at jeg er innestengt og treffer få.  Det sliter på meg.  Jeg har vallergan, men jeg prøver å la være og bruke det.  Verst er angsten for angsten om natta.  Jeg tar det fordi jeg er redd for tankene om natta, men det er ikke alltid jeg sover uansett.  Nå har jeg sovet greit i noen netter uten vallergan.  Hvis noen har gode råd tar jeg gjerne imot dem.

Anonymkode: edac6...3c0

Annonse

UtakknemligDiva

Jobber litt. Skroller på mobilen. Baker og lager diverse mat. Hører på podcaster, ser serier og filmer på Netflix, lærer litt språk. Skal starte på jobb snart.... men det er gjennom aap. Jeg jobber litt frivillig og så trener jeg. Hadde en fin fremtid frem til ca 2017. Hadde egentlig utsikt til i fjor, men det blir oftere og oftere bekreftet at jeg ikke har disse mulighetene. Jeg går tilbake til den depressive tilværelsen der jeg må være begrenset og avhengig. Sier ikke dette seg selv når man har Asperger? Jeg så en mening med livet...men det skal ikke være mulig å nyte det. Har man Asperger så skal man ikke klare noe annet enn å være ute og gå.. blir vel ikke så veldig interessant heller når man bare ender der man ikke gjør noe. Alle jeg har kjent har enten fast jobb, har stort nettverk og til og med mine «evige» single venner får seg kjæreste nå. Andre er snart ferdig med utdannelse og andre igjen jobber med sin karriere. Så har du oss aspergerfitter. Sier seg selv at det blir nav. Føler egentlig det er bedre at jeg bare ligger i ei kiste

21 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Har man Asperger så skal man ikke klare noe annet enn å være ute og gå..

Nå er du i meste laget negativ. Det er andre med Asperger her som har motbevist det der. 

25 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Alle jeg har kjent har enten fast jobb, har stort nettverk og til og med mine «evige» single venner får seg kjæreste nå. Andre er snart ferdig med utdannelse og andre igjen jobber med sin karriere

Ta en ting om gangen. Utdannelse og jobb først og viktigst, så treffer du kanskje en som kan bli kjæreste også. 

28 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Føler egentlig det er bedre at jeg bare ligger i ei kiste

Alle må tilpasse seg etter de kortene de har fått utdelt. Nesten ingen får alt som de vil. Ikke stirr bare på det du ikke kan få.

Anonymkode: 40f77...bd1

UtakknemligDiva
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nå er du i meste laget negativ. Det er andre med Asperger her som har motbevist det der. 

Ta en ting om gangen. Utdannelse og jobb først og viktigst, så treffer du kanskje en som kan bli kjæreste også. 

Alle må tilpasse seg etter de kortene de har fått utdelt. Nesten ingen får alt som de vil. Ikke stirr bare på det du ikke kan få.

Anonymkode: 40f77...bd1

Men HVORDAN vet jeg om jeg kan få det jeg stirrer på eller ikke? Det er bare det at det har snudd hele tiden jeg har elsket livet!! 
Jeg gidder ikke bruke kortene jeg har fått. Forlanger isåfall bedre kort. Gidder ikke slike dårlige kort. Står vi tafatte og tar imot kort når vi skal få et liv? Herregud så svakt og talentløst

28 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Men HVORDAN vet jeg om jeg kan få det jeg stirrer på eller ikke? Det er bare det at det har snudd hele tiden jeg har elsket livet!! 
Jeg gidder ikke bruke kortene jeg har fått. Forlanger isåfall bedre kort. Gidder ikke slike dårlige kort. Står vi tafatte og tar imot kort når vi skal få et liv? Herregud så svakt og talentløst

Alle må forholde seg til de kortene en har fått utdelt.

Anonymkode: b6d49...9f7

UtakknemligDiva
19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle må forholde seg til de kortene en har fått utdelt.

Anonymkode: b6d49...9f7

Men står vi tafatte og tar imot kortene? Jeg kaster mine. Aspergerkortet kan jeg kaste, då beholder jeg mange av de andre

20 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Men står vi tafatte og tar imot kortene? Jeg kaster mine. Aspergerkortet kan jeg kaste, då beholder jeg mange av de andre

Noen blir helt kvitt symptomene på aspergers.

https://forskning.no/psykologi-psykiske-lidelser-barn-og-ungdom/noen-blir-nesten-helt-kvitt-symptomene-pa-asperger/398626

Anonymkode: b6d49...9f7

Jeg står opp når jeg våkner.
Spiser frokost og drikker kaffe foran pc'en.
Gjør husarbeid dersom det er noe som må gjøres.
Går tur med hundene
Gjør uteting som må gjøres, hvis jeg gidder. Måtte male huset i sommer, så jeg har fortsatt ganske pause fra alt annet. 
Gjør noen styrke-/tøyeøvelser for å unngå at nakke/skuldre tar livet av meg.
Dusjer
Slapper av med et eller annet i sofaen (redigere bilder dersom jeg har noen som ikke er ferdig, strikker, facebook, dol)
Gir hundene mat, lager middag og spiser.
Lar maten synke litt før jeg går tur med hundene igjen.
Etter det gjør jeg helst minst mlig for ellers får jeg aldri lagt meg.
 

Annonse

På 30.10.2020 den 22.09, AnonymBruker skrev:

Du virker jo som en veldig aktiv person. . Hva er egentlig grunnen til at du ikke klarer å jobbe? 

Anonymkode: ad379...299

Synes du det? Og vet du hvilken lidelse hun har f.eks.? Jeg mener ikke å si at hun ikke gjør et godt arbeid, men kanskje det er lett å la seg lure av at listen er lang? Det er bare 6 av aktivitetene som er faktisk aktiviteter der man gjør noe slik jeg ser det, samt tre måltider. Der er det tre ønskede aktiviteter (trening, lesing og avslapping fremfor TV) og resten er ting som hører hjemme om man bor i et hjem og man ønsker å ha det noenlunde akseptabelt rundt seg for seg selv og sine. Det er daglige nødvendigheter for at hverdagen skal fungere, som å stå opp, opprettholde daglig hygiene, ta medisiner, tilberede og lage mat samt gjøre rent. Ting som går på rutine i all evighet...

Når dette er sagt, synes jeg derimot at @girlinyellow har funnet gode rutiner på å fungere i hverdagen med sine hverdagsutfordringer - og al kredit til henne for det. Selv bruker jeg noe samme metode. Jeg skriver også lister, men mer konkret over hvilke oppgaver jeg skal ha gjort, som å ta den og den telefonen, få skrevet et referat, ordnet det på butikken osv. og krysser av etter hvert som ting blir gjort, fordi jeg ikke klarer å holde styr på det i hodet selv. Da får jeg også en hjelp til å huske om jeg virkelig har gjort det eller ikke også. Hos meg tror jeg dette skyldes noe epilepsimedisiner, for det ble vesentlig forverret etter at jeg begynte på de.

Jeg vet det også finnes en rekke apper til mobilen for slike lister, som også hjelper til med å minne deg på diverse, om en føler at penn og papir ikke er et godt nok verktøy. Selv er jeg ikke glad i telefonen til slikt. Den brukes hovedsakelig til å ringe og skrive SMS-er med samt et par apper til :)

11 timer siden, 90tallsbarn skrev:

Men står vi tafatte og tar imot kortene? Jeg kaster mine. Aspergerkortet kan jeg kaste, då beholder jeg mange av de andre

Nei, nå synes jeg du er noe over måtelig kravstor. Du er faktisk ikke i en særstilling i forhold til oss andre her i livet som kan velge bort de kortene i livet som du synes er upassende og beholde de du selv foretrekker og som passer deg best. Hadde det vært slik det hadde foregått her i livet, hadde vi vært en gjeng med selvgode mennesker som ikke hadde hatt forståelse for andres situasjon over hodet fordi vi ikke ante hva motgang var.

Det er kanskje mye å forlange der du er akkurat nå i din egen prosess tror jeg, men kan du kanskje jobbe mot å godta deg selv og se at du også har kvaliteter? Kan du forstå meg når jeg sier at jeg ikke ville byttet mitt liv som dels rullestolbruker og en annen nokså omfattende fysisk funksjonshemning med en funksjonsfrisk? Hvorfor? Fordi jeg er takknemlig for de erfaringene livet som funksjonshemningene mine har gitt meg opp igjennom mitt liv. Jeg gis mulighet til å hjelpe andresom påføres funksjonshemninger av ulike grunner til å få et verdig og verdifullt liv igjen gjennom å gi de håp, mot og styrke til å fortsette gjennom å mestre og lære de opp i å bruke hjelpemidler og teknikker i hverdagen. Jeg kan bruke min funksjonshemning som ressurs til å hjelpe andre i en lignende situasjon.

Og det samme gjør jeg eksempelvis i selvhjelpsgrupper. Kun i oppstartsgropen. Der snakker jeg nokså lite om meg selv, men lytter til andre og bekrefter deres opplevelser gjennom at jeg selv ofte har erfart noe lignende - og det er det vi mennesker ofte trenger. Som hjelper kan man bli så ivrig i å gi råd, men ofte er det en person i en vanskelig situasjon trenger å få snakket ut og det er viktig å ha i minnet. Vite at vi ikke står alene om å ha det slik vi har det. Nå har jeg puttet på meg selv en 20-kroning, så jeg får pålegge meg selv munnkurv her tror jeg slik at dette ikke blir en enetale i det uendelige, for dette er noe jeg virkelig brenner for.

UtakknemligDiva
5 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Nei, nå synes jeg du er noe over måtelig kravstor. Du er faktisk ikke i en særstilling i forhold til oss andre her i livet som kan velge bort de kortene i livet som du synes er upassende og beholde de du selv foretrekker og som passer deg best. Hadde det vært slik det hadde foregått her i livet, hadde vi vært en gjeng med selvgode mennesker som ikke hadde hatt forståelse for andres situasjon over hodet fordi vi ikke ante hva motgang var.

Det er kanskje mye å forlange der du er akkurat nå i din egen prosess tror jeg, men kan du kanskje jobbe mot å godta deg selv og se at du også har kvaliteter? Kan du forstå meg når jeg sier at jeg ikke ville byttet mitt liv som dels rullestolbruker og en annen nokså omfattende fysisk funksjonshemning med en funksjonsfrisk? Hvorfor? Fordi jeg er takknemlig for de erfaringene livet som funksjonshemningene mine har gitt meg opp igjennom mitt liv. Jeg gis mulighet til å hjelpe andresom påføres funksjonshemninger av ulike grunner til å få et verdig og verdifullt liv igjen gjennom å gi de håp, mot og styrke til å fortsette gjennom å mestre og lære de opp i å bruke hjelpemidler og teknikker i hverdagen. Jeg kan bruke min funksjonshemning som ressurs til å hjelpe andre i en lignende situasjon.

Og det samme gjør jeg eksempelvis i selvhjelpsgrupper. Kun i oppstartsgropen. Der snakker jeg nokså lite om meg selv, men lytter til andre og bekrefter deres opplevelser gjennom at jeg selv ofte har erfart noe lignende - og det er det vi mennesker ofte trenger. Som hjelper kan man bli så ivrig i å gi råd, men ofte er det en person i en vanskelig situasjon trenger å få snakket ut og det er viktig å ha i minnet. Vite at vi ikke står alene om å ha det slik vi har det. Nå har jeg puttet på meg selv en 20-kroning, så jeg får pålegge meg selv munnkurv her tror jeg slik at dette ikke blir en enetale i det uendelige, for dette er noe jeg virkelig brenner for.

Kravstor fordi jeg ikke vil ha aspergerkortet? Neida.. det er bortkastet å ha Asperger. Jeg kan kaste fra meg kortene selv om ikke dere andre kan vel?!

11 timer siden, Trine skrev:

Jeg står opp når jeg våkner.
Spiser frokost og drikker kaffe foran pc'en.
Gjør husarbeid dersom det er noe som må gjøres.
Går tur med hundene
Gjør uteting som må gjøres, hvis jeg gidder. Måtte male huset i sommer, så jeg har fortsatt ganske pause fra alt annet. 
Gjør noen styrke-/tøyeøvelser for å unngå at nakke/skuldre tar livet av meg.
Dusjer
Slapper av med et eller annet i sofaen (redigere bilder dersom jeg har noen som ikke er ferdig, strikker, facebook, dol)
Gir hundene mat, lager middag og spiser.
Lar maten synke litt før jeg går tur med hundene igjen.
Etter det gjør jeg helst minst mlig for ellers får jeg aldri lagt meg.
 

Det ser ut som om du har funnet en god rytme i hverdagen. Det håper jeg at jeg også får til etterhvert.

5 timer siden, Fru2020 skrev:

Det ser ut som om du har funnet en god rytme i hverdagen. Det håper jeg at jeg også får til etterhvert.

Ja, jeg liker rutiner for da slipper jeg lure på hva jeg skal gjøre. Også har jo hunder sendt meg ut på tur hver dag i ca 14 år, så det er en ganske godt innarbeidet vane. Jeg tror det er lurt å finne noe man liker å drive med og noe man kan drive med i dårligere perioder (dersom du har fysiske plager). Være litt i aktivitet hver dag. Om ikke så mye, så ihvertfall en liten tur utenfor døra. Jeg har gått tur med omgangsyke, feber, på krykker, det handler mest om å tilpasse etter formen. Jeg har noen ødelagte hæler som gjør at jeg ikke kan stå og gå hele dagen (kan gå ganske mye i terreng, men ikke på hardt underlag), Så jeg har funnet noe jeg kan gjøre mens jeg sitter med bena på bordet, og aktiviteter som tar hensyn til hælene. 

5 timer siden, 90tallsbarn skrev:

Kravstor fordi jeg ikke vil ha aspergerkortet? Neida.. det er bortkastet å ha Asperger. Jeg kan kaste fra meg kortene selv om ikke dere andre kan vel?!

Du kan vel ikke bare kaste fra deg en diagnose fordi du vil det? Prøv å være litt realistisk. 

UtakknemligDiva
2 timer siden, stjernestøv skrev:

Du kan vel ikke bare kaste fra deg en diagnose fordi du vil det? Prøv å være litt realistisk. 

Ja men betyr det at jeg måmslå fra meg alt jeg vil her i livet? Virker som folk flest isåfall klarer å gå for den de elsker, altså skaffe seg sin identiet. Greit at vi må ha kjedelige stunder i livene, det gjelder alle... jeg tror ikke at hver dag skal være en fest for det virker som mange her tror det om meg. Men skal HELE livet være kjedelig? Jeg har har lyst å reise og se hvor jeg ender opp. Og det skjedde, men jeg endte faen meg opp der jeg måtte innse at jeg har asperger og fikk mer tid i hjemdistriktene enn jeg hadde håpet. Men det er vel bare typisk?! At når man blir lykkelig skal noe skje så man ikke forblir lykkelig. Jeg følte meg fanget fra jeg var barn og til inn i voksenlivet fordi jeg har følt at det feilet noe. Men så virket det som det falt vekk. Jeg gikk for noe jeg følte var riktig, men så viste dette seg å være vedig lite lønnsomt.... og igjen blir jeg liksom litt soik som hører hjemme lenger der nede pga diagnosen.. at det er mulig å klare så lite. 

Jo jeg vil kaste den fra meg... for det er den som ledla alt. Hvorfor går det ikke an å klare noe når man har asperger? Lå det kanskje i kortene at jeg var fra samme sted som de jævla mobberne og? Føles nesten som jeg fikk asperger bare for å ikke komme over deres standard.... 

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...