Poliklinisk behandling Kupton

[AnonymBruker]

Jeg har begynt hos en psykiater på poliklinikken og selv om jeg trenger tett oppfølging så sa han etter første time at han setter meg meg opp på ny time om 3 uker siden det ikke er ledig time før da. Jeg trenger samtaler minst en gang i uka og vet ikke hva jeg skal gjøre. Hva gjør jeg i den situasjonen?

Anonymkode: ac28b...45e

[AnonymBruker]

Gå privat. Hvis du er så syk så klarer du å skrape sammen nok penger til det. 

Anonymkode: 8ad02...5a6

[kupton]

Vi tar den optimistiske varianten først: Det hender at behandlere raskt må ta en pasient inn til vurdering selv om timeboka er rimelig full. Da kan det ta litt tid mellom de første samtalene før en kommer inn på et fornuftig spor (frekvens). Jeg sier ikke at dette er bra, kun at det er en realitet.

Den pessimistiske varianten er at dette ikke ordner seg i løpet ev rimelig tid. Da må du prøve å finne noe annet og bedre.

Uansett må du ta dette opp i neste time. Spørre om det alltid kommer til å bli tre uker, eller om det vil ordne seg med ukentlige timer innen få måneder.

[AnonymBruker]

@kupton Jeg kan ta feil, men mitt inntrykk er at når man går i behandling hos det offentlige kan man desverre ikke velge og vrake. Man må bare ta til takke med det (og den) man får. Jeg har ofte stusset over at du får det til å virke som pasientene kan velge både behandler og behandlingsform, har du noen tanker om det? 

Anonymkode: 9f822...da7

[kupton]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ofte stusset over at du får det til å virke som pasientene kan velge både behandler og behandlingsform, har du noen tanker om det? 

Da har jeg vært dårlig til å uttrykke meg. Jeg ser slik på det: En må ta den behandler en får. Men dersom det etter en tid viser seg å ikke fungere, kan en be om å få en annen behandler. Dette blir ikke alltid etterkommet, men det skjer i hvert fall ikke om en ikke ber om det. Så finnes det pasienter som ber om dette ofte. Da må en før eller siden sette ned foten og snakke alvorlig med pasienten om det er noe med denne som gjør at det skjærer seg med alle behandlere.

En kan ønske seg en bestemt behandlingsform, f.eks. kognitiv terapi. Det er fint om dette er nevnt allerede i henvisningen. Men det er absolutt ikke for sent å nevne det tidlig i kontakten. Om behandlingsformen er vanlig, er det stor sannsynlighet for at ønsket kan etterkommes.

[Eva Sofie]

28 minutter siden, kupton skrev:

Da har jeg vært dårlig til å uttrykke meg. Jeg ser slik på det: En må ta den behandler en får. Men dersom det etter en tid viser seg å ikke fungere, kan en be om å få en annen behandler. Dette blir ikke alltid etterkommet, men det skjer i hvert fall ikke om en ikke ber om det. Så finnes det pasienter som ber om dette ofte. Da må en før eller siden sette ned foten og snakke alvorlig med pasienten om det er noe med denne som gjør at det skjærer seg med alle behandlere.

Jeg har en venninne som har hatt flere behandlere og som ser ut til å ikke bli fornøyd med noen av behandlerne, og som etter en tid ønsker seg en ny behandler. En behandler (for øvrig min terapeut) etterkom ikke hennes ønske og mente at det var en del av hennes problemstilling. Jeg tenker at enkelte pasienter kan ha vansker med å ikke finne seg til rette eller tilpasse seg en terapeut og noen kan ønske å stikke av når de føler at terapeuten kjenner en for godt - det kan bli for ubehagelig når en annen kommer en for nærme. Dette er i hvert fall noen av mine ufagkyndige egne tanker rundt problemstillingen rundt dette.

Men selvsagt kan det være slik at en terapeut som går bra sammen med en pasient ikke passer med en annen pasient. Som med all samhandling med mennesker, handler det jo om kommunikasjon og kjemi. Det er en grunn til at vi velger våre venner - og enda bedre grunner til at vi kanskje velger bort andre venner. Men i en pasient og terapirelasjon har man ikke den samme muligheten til å velge bort, bortsett fra det Kupton sier om å ønske seg en ny terapeut. Jeg ba om å få ytte terapeut en gang, men mitt ønske ble ikke etterkommet. Da vi fungerte så dårlig sammen, valgte jeg å avslutte på DPS-et og begynne hos privat avtalespesialist istedenfor.

Jeg har også opplevd å bli overflyttet fra en terapeut jeg hadde god kontakt med til en annen terapeut jeg overhodet ikke hadde god kontakt med. Jeg tror jeg ble overført til ny behandler pga. kapasitetsprblemer hos den andre terapeuten som også var overlege. På den tiden turte jeg ikke å be om ny terapeut når jeg fungerte dårlig med den nye terapeuten, så etter halvannet år, avsluttet jeg kontakten. Det var et lite klokt valg av meg...

Men et spørsmål til @Kupton: Vi pasienter kan ytre ønske om å få ny pasient. Kan behandlere ønske seg bort pasienter hvis man absolutt ikke føler at det fungerer eller misliker vedkommende? Eller klarer man å se profesjonelt på det som behandler og tenke at "dette er jobben, så jeg får holde ut..."? Selv har jeg jo undervist folk jeg overhodet ikke har likt oppsynet på og tenkt på det som en jobb og nettopp det.

Endret 2. november 2020 av Eva Sofie

[kupton]

23 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Kan behandlere ønske seg bort pasienter hvis man absolutt ikke føler at det fungerer eller misliker vedkommende?

Ja, det kan en behandler gjøre, men det forekommer svært sjelden. Jeg kan nevne noen ulike problemstillinger:

- En som i hovedsak behandler personer utsatt for seksuelle overgrep kan be seg fritatt for å behandle overgripere.

- En pasient søkes inn til en ny behandlingsrunde. Vanligvis spør en da forrige behandler om hen vil fortsette. Da kan det forekomme at behandler henviser til at en ikke kom noen vei forrige gang, og at det kan være smart at en annen forsøker.

- Ekstremt sjelden forekommer det at behandler selv ber om at pasienten overføres til en annen under pågående behandling pga. "dårlig kjemi". Derimot kan det være at behandler føler at til tross for store anstrengelser, står en fast og kommer ikke lenger. Ofte har da behandler drøftet et skifte med pasienten på forhånd.

- Pasienter overføres vanligvis annen behandler dersom de har fremsatt alvorlige trusler mot behandler eller dennes familie.

[AnonymBruker]

4 timer siden, kupton skrev:

Vi tar den optimistiske varianten først: Det hender at behandlere raskt må ta en pasient inn til vurdering selv om timeboka er rimelig full. Da kan det ta litt tid mellom de første samtalene før en kommer inn på et fornuftig spor (frekvens). Jeg sier ikke at dette er bra, kun at det er en realitet.

Den pessimistiske varianten er at dette ikke ordner seg i løpet ev rimelig tid. Da må du prøve å finne noe annet og bedre.

Uansett må du ta dette opp i neste time. Spørre om det alltid kommer til å bli tre uker, eller om det vil ordne seg med ukentlige timer innen få måneder.

Han var både hyggelig og virket flink, men det hjelper lite når jeg trenger hyppigere oppfølging dessverre. Jeg skal ta det opp med ham så får jeg håpe at det gir resultater. Hva mente du med å finne noe bedre? Privat? Jeg har veldig god erfaring med å gå privat, men i lengden blir det dyrt når jeg trenger så tett oppfølging.

Anonymkode: ac28b...45e