Hvordan gjør dere det med hjemmebesøk av studenter fra psykisk helse i kommunen?

[AnonymBruker]

Jeg har nå måtte si i fra at studenter ikke blir nok å få besøk av gang på gang. 
har egentlig ikke noe i mot dem, de må få praksis osv. Men jeg orker ikke besøk når jeg snakker om traumer eller andre ting og temaet blir endret med en gang, for det skal vi liksom ikke snakke om. Når skal jeg da få snakke om det? Får ikke psykolog, da jeg visstnok er for syk. 
Når tid skal jeg da få snakke om det. 
Føler meg nedprioritert. 

Anonymkode: 2571a...70c

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hva jeg skal si, men er i samme situasjon selv. Fått beskjeden at jeg er for syk for dps pga mine sammensatte og langvarige problemer så får jeg ikke hjelp der. 

Men har du sagt ifra til de at du ikke ønsker studenter? De burde jo respektere det. 

Anonymkode: f2e53...40d

[Eva Sofie]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har nå måtte si i fra at studenter ikke blir nok å få besøk av gang på gang. 
har egentlig ikke noe i mot dem, de må få praksis osv. Men jeg orker ikke besøk når jeg snakker om traumer eller andre ting og temaet blir endret med en gang, for det skal vi liksom ikke snakke om. Når skal jeg da få snakke om det? Får ikke psykolog, da jeg visstnok er for syk. 
Når tid skal jeg da få snakke om det. 
Føler meg nedprioritert. 

Anonymkode: 2571a...70c

Jeg vil tro at de ikke vil snakke om det, men har kanskje fått en instruks fra høyere hold om at de skal unnvike slike temaer, mulig for å ikke legge mer sten til byrden ved å si noe feil, gi feil råd e.l. Det man heller kan snakke om, istedenfor å snakke om selve traumene er hvordan man håndterer hverdagen med triggere, med engstelighet, med skvettenhet, med å bli påminnet mye støtt og stadig osv., uten å gå inn i detaljene. Hverdagen er tross alt viktigere enn fortiden.

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har nå måtte si i fra at studenter ikke blir nok å få besøk av gang på gang. 
har egentlig ikke noe i mot dem, de må få praksis osv. Men jeg orker ikke besøk når jeg snakker om traumer eller andre ting og temaet blir endret med en gang, for det skal vi liksom ikke snakke om. Når skal jeg da få snakke om det? Får ikke psykolog, da jeg visstnok er for syk. 
Når tid skal jeg da få snakke om det. 
Føler meg nedprioritert. 

Anonymkode: 2571a...70c

blir du bedre av å snakke om traumene dine? hvordan hjelper dte deg?

Anonymkode: 595f8...f01

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har nå måtte si i fra at studenter ikke blir nok å få besøk av gang på gang. 
har egentlig ikke noe i mot dem, de må få praksis osv. Men jeg orker ikke besøk når jeg snakker om traumer eller andre ting og temaet blir endret med en gang, for det skal vi liksom ikke snakke om. Når skal jeg da få snakke om det? Får ikke psykolog, da jeg visstnok er for syk. 
Når tid skal jeg da få snakke om det. 
Føler meg nedprioritert. 

Anonymkode: 2571a...70c

Jeg har ingen kunnskap om dette, men er det ikke bedre at du har timer også utenfor ditt eget hjem hos kommunen hvis du skal snakke om traumer? At du har et eget behandlingsted som ikke er ditt eget hjem for å skape mest mulig trygghet hjemme hos deg selv? At du ikke tar opp de vanskeligeste temaene der/retraumatisering etc. At du kan legge det mest mulig fra deg i behandlingsrommet til neste time. Men jeg vet ikke om det bare blir verre for deg å snakke om traumene, at det er bedre å fokusere på å fungere best mulig i hverdagen. At psykiatrien mener at du ikke tåler det så godt. Ellers er det lov å si fra om at du ikke bare ønsker studenter. Hvilken oppgave har de hjemme hos deg? Er det samtaler og/eller gjør dere praktiske oppgaver sammen? Det er dumt at du har det så vanskelig, håper du likevel klarer å fokusere og finne noe å glede deg over i livet. 

Anonymkode: 620f4...f2f

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke helt hva jeg skal si, men er i samme situasjon selv. Fått beskjeden at jeg er for syk for dps pga mine sammensatte og langvarige problemer så får jeg ikke hjelp der. 

Men har du sagt ifra til de at du ikke ønsker studenter? De burde jo respektere det. 

Anonymkode: f2e53...40d

Ja, sa i fra tidligere i uken til studenten som var hos meg da når vedkommende tok opp at jeg ikke måtte være redd for å si at jeg heller ønsket at faste ansatte skulle komme. Så har da sagt i fra.. 

Anonymkode: 2571a...70c

[AnonymBruker]

7 timer siden, Eva Sofie skrev:

Jeg vil tro at de ikke vil snakke om det, men har kanskje fått en instruks fra høyere hold om at de skal unnvike slike temaer, mulig for å ikke legge mer sten til byrden ved å si noe feil, gi feil råd e.l. Det man heller kan snakke om, istedenfor å snakke om selve traumene er hvordan man håndterer hverdagen med triggere, med engstelighet, med skvettenhet, med å bli påminnet mye støtt og stadig osv., uten å gå inn i detaljene. Hverdagen er tross alt viktigere enn fortiden.

Skjønner argumentene dine og takk for tips om temaer. Er vel det som er vanskelig at jeg ikke har noen å snakke med om traumer og flashbacks.

Anonymkode: 2571a...70c

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

blir du bedre av å snakke om traumene dine? hvordan hjelper dte deg?

Anonymkode: 595f8...f01

Jeg har flashbacks fra traner, så hvordan skal jeg få det bort om jeg ikke kan snakke om det. 🤷🏻‍♀️😢 Alle flashbacks er heller ikke snakket om med psykolog/behandler. 

Anonymkode: 2571a...70c

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen kunnskap om dette, men er det ikke bedre at du har timer også utenfor ditt eget hjem hos kommunen hvis du skal snakke om traumer? At du har et eget behandlingsted som ikke er ditt eget hjem for å skape mest mulig trygghet hjemme hos deg selv? At du ikke tar opp de vanskeligeste temaene der/retraumatisering etc. At du kan legge det mest mulig fra deg i behandlingsrommet til neste time. Men jeg vet ikke om det bare blir verre for deg å snakke om traumene, at det er bedre å fokusere på å fungere best mulig i hverdagen. At psykiatrien mener at du ikke tåler det så godt. Ellers er det lov å si fra om at du ikke bare ønsker studenter. Hvilken oppgave har de hjemme hos deg? Er det samtaler og/eller gjør dere praktiske oppgaver sammen? Det er dumt at du har det så vanskelig, håper du likevel klarer å fokusere og finne noe å glede deg over i livet. 

Anonymkode: 620f4...f2f

Takk! Det er det jeg ønsker; timer utenfor eget hjem. Du beskriver det som jeg føler at jeg trenger om å snakke utenfor eget hjem, men her skal oppfølging skal skje i hjemmet eller med aktiviteter med psyk helseteam og det er det, liksom. Hadde tilbud om samtaler med psyk helsepersonell i kommunen ukentlig, men det ble plutselig tatt fra meg for jeg kunne ikke ha tilbud om begge deler i kommunen visstnok. 🤷🏻‍♀️
Og DPS gir avslag, selv om psyk helseteamet støtter henvisning dit. 
Psyk helseteam planlegger uka med meg, går turer med meg og prater, kjører turer.

Prater med fastlegen ved «behov», men vedk bare hører, gir ingen respons, så føler ikke det hjelper. 

Anonymkode: 2571a...70c

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk! Det er det jeg ønsker; timer utenfor eget hjem. Du beskriver det som jeg føler at jeg trenger om å snakke utenfor eget hjem, men her skal oppfølging skal skje i hjemmet eller med aktiviteter med psyk helseteam og det er det, liksom. Hadde tilbud om samtaler med psyk helsepersonell i kommunen ukentlig, men det ble plutselig tatt fra meg for jeg kunne ikke ha tilbud om begge deler i kommunen visstnok. 🤷🏻‍♀️
Og DPS gir avslag, selv om psyk helseteamet støtter henvisning dit. 
Psyk helseteam planlegger uka med meg, går turer med meg og prater, kjører turer.

Prater med fastlegen ved «behov», men vedk bare hører, gir ingen respons, så føler ikke det hjelper. 

Anonymkode: 2571a...70c

Det var jo synd at du ikke kunne ha tilbud om begge deler. Har hørt om andre personer som har det. Er det fordi det er høyt press hos kommunen/mange som trenger tilbud? Går det an å spørre en gang til og si at du har behov for det og ikke får plass hos dps. Selv om de sikkert sier nei, så er det verdt et forsøk.

Anonymkode: 620f4...f2f

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har flashbacks fra traner, så hvordan skal jeg få det bort om jeg ikke kan snakke om det. 🤷🏻‍♀️😢 Alle flashbacks er heller ikke snakket om med psykolog/behandler. 

Anonymkode: 2571a...70c

du trenger ikke snakke om traumene for å bli kvitt flashback, i mange tilfeller kan konstant kverning om traumer føre til at flashback bare blir værende.

Anonymkode: 595f8...f01

[Eva Sofie]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Hadde tilbud om samtaler med psyk helsepersonell i kommunen ukentlig, men det ble plutselig tatt fra meg for jeg kunne ikke ha tilbud om begge deler i kommunen visstnok. 🤷🏻‍♀️
Og DPS gir avslag, selv om psyk helseteamet støtter henvisning dit. 
Psyk helseteam planlegger uka med meg, går turer med meg og prater, kjører turer.

Prater med fastlegen ved «behov», men vedk bare hører, gir ingen respons, så føler ikke det hjelper. 

Anonymkode: 2571a...70c

Hvorfor får/fikk du avslag ved DPS? Og føler du at den hjelpen du får nå er til støtte for deg i hverdagen? Hva skal til for at den kan være til hjelp, gitt de forutsetningene som nå er lagt? Er det noe du selv kan gjøre annerledes eller be om fra tjenesten som du vet er oppnåelig å be/spørre om?

Det er jo en del man selv som pasient utsatt for traumer kan gjøre selv, bare motivasjonen er til stede godt nok, tenker jeg. Boken "Tilbake til nåtid" er en bok som i utgangspunktet brukes som basis i gruppeterapi, men jeg tenker at den også kan brukes som strukturert opplegg for selvhjelp om man har selvdisiplin og gjennomføringsevne. Kanskje du også der kan få litt støtte fra de du har kontakt med fra psykiatritjenesten i kommunen om det er noe du møter på som er uklart for deg eller de kan støtte deg for å holde oppe motivasjonen. Den tar opp hverdagen som traumatisert som kan være utfordrende på ulikt vis og gir ulike verktøy for å mestre den bedre enn hva du kanskje gjør i utgangspunktet. Det beste hadde vært å få hjelp fra DPS, men når situasjonen er som den er, må man gjøre det beste ut av det, brette opp ermene og se om man selv kan gjøre en innsats og utnytte de ressursene man faktisk har rundt seg samt gjøre en solid egeninnsats. Det er tross alt man selv som må gjøre jobben om man går i terapi også. Min terapeut pleier å si at han er guiden og har verktøyene, men det er jeg som velger hvor jeg vil gå og hva som er innholdet. Hver time starter han timen med spørsmålet "hva vil du snakke om i dag?" og om jeg ikke har forberedt noe tema, kan jeg takke meg selv for at det blir en totalt meningsløs time. Jeg går der ikke for å snakke om hvordan det har gått siden sist. Det er han klar på - om slikt kan man bruke en venn eller familie til.