Er det egentlig mulig for friske å forstå hvordan det er å ha en psykoselidelse?

[AnonymBruker]

Som en ung mann med schizofreni har jeg egentlig aldri helt blitt forstått av helsevesenet og mennesker forøvrig. Jeg tror egentlig ikke det er mulig å forstå hvor jævlig det er å leve med ubehandlet schizofreni som jeg hadde i noen år før jeg fikk hjelp. Det er så fjernt fra folk flest sin virkelighet og ting blir 100 ganger mer vanskelig. Hva tror dere om dette?

Anonymkode: 17fa2...cd5

[AnonymBruker]

Jeg tror du har rett i at det nok ikke er lett å forstå hvordan det er å leve med ubehandlet schizofreni/ psykoselidelse for de som ikke har opplevd det selv. Det høres ut som om erfaringen din har etterlatt seg dype, vonde, sjelelige spor hos deg, og at du enda i dag sliter med opplevelsene fra den gang. Jeg kan bare i fantasien forestille meg hvor tøft det må ha vært for deg. Har du fått noe hjelp til å bearbeide de vonde erfaringene fra den gang?  

Anonymkode: cf9e8...e11

[Articc]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror du har rett i at det nok ikke er lett å forstå hvordan det er å leve med ubehandlet schizofreni/ psykoselidelse for de som ikke har opplevd det selv. Det høres ut som om erfaringen din har etterlatt seg dype, vonde, sjelelige spor hos deg, og at du enda i dag sliter med opplevelsene fra den gang. Jeg kan bare i fantasien forestille meg hvor tøft det må ha vært for deg. Har du fått noe hjelp til å bearbeide de vonde erfaringene fra den gang?  

Ja, det har jeg. Men jeg tenker fortsatt på hvor forskrudd virkelighetsoppfatningen kan bli og hvor komplisert ting blir dersom man ikke kommer seg i behandling.

[Articc]

Og det verste med det er at man generelt får veldig lite hjelp dersom man er en ung, litt usikker stille mann. Selv om folk så at jeg slet så bare vendte de meg ryggen eller gjorde narr av problemene. Til og med den første psykologen jeg var hos forstod seg ikke på meg selv om jeg hadde det svært vondt psykisk. Noen år senere ble jeg heldigvis henvist til dps som ga meg medisiner, og nå har jeg det mye bedre.

[stjernestøv]

Når jeg var ung og syk fikk jeg beskjed av familie om å legge bøkene mine på loftet, så de skjønte vel at det var litt overveldende for meg. Men de skjønte ikke omfanget, og det skjønte ikke psykologen jeg gikk til heller...men hun jobbet på et familiekontor. Det var først når jeg kom inn i psykiatrien igjen og fikk medisiner jeg kom meg. 

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som en ung mann med schizofreni har jeg egentlig aldri helt blitt forstått av helsevesenet og mennesker forøvrig. Jeg tror egentlig ikke det er mulig å forstå hvor jævlig det er å leve med ubehandlet schizofreni som jeg hadde i noen år før jeg fikk hjelp. Det er så fjernt fra folk flest sin virkelighet og ting blir 100 ganger mer vanskelig. Hva tror dere om dette?

Anonymkode: 17fa2...cd5

Kan jeg spørre hvordan var det å leve med ubehandlet schizofreni i flere år? Hvilke symptomer hadde du? 

Anonymkode: 9211a...9b5

[stjernestøv]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som en ung mann med schizofreni har jeg egentlig aldri helt blitt forstått av helsevesenet og mennesker forøvrig. Jeg tror egentlig ikke det er mulig å forstå hvor jævlig det er å leve med ubehandlet schizofreni som jeg hadde i noen år før jeg fikk hjelp. Det er så fjernt fra folk flest sin virkelighet og ting blir 100 ganger mer vanskelig. Hva tror dere om dette?

Anonymkode: 17fa2...cd5

Men må si at da jeg først kom inn i psykiatrien som ungdom sto de klar med antipsykotika, jeg tok det bare ikke som jeg skulle. Jeg var ung og ville ikke være syk, plukket ikke psykiatrien det opp hos deg en gang? Mine nærmeste bare så på meg som en gal person og var fortvilet over det. 

[Articc]

48 minutter siden, stjernestøv skrev:

Men må si at da jeg først kom inn i psykiatrien som ungdom sto de klar med antipsykotika, jeg tok det bare ikke som jeg skulle. Jeg var ung og ville ikke være syk, plukket ikke psykiatrien det opp hos deg en gang? Mine nærmeste bare så på meg som en gal person og var fortvilet over det. 

Jeg gikk først til en privatpraktiserende psykolog og han så at jeg hadde det jævlig. Det eneste han gjorde var å fortelle meg nyttelyst svada og tok meg ikke seriøst i det hele tatt. Jeg hadde store problemer med å sette ord på smerten, og er man en stille person som ikke snakker mye er det veldig vanskelig å sette ord på det. Jeg trodde han skulle forstå seg på meg siden han tydeligvis var en utdannet psykolog, men det klarte han altså ikke. Jeg dro så til han et år senere og fortalte om ting som han oppfattet som vrangforestillinger og ble deretter henvist til DPS hvor jeg fikk medisiner og fikk diagnosen paranoid schizofreni. Dette er derfor jeg mener det er umulig for andre å forstå hvordan det er å ha en psykoselidelse hvis man ikke har opplevd det selv. Det er en så fjern virkelighet at det er umulig å beskrive og umulig å forstå. Vennene mine bare vendte meg ryggen og forlot meg når de så at jeg slet.

[stjernestøv]

1 minutt siden, Articc skrev:

Jeg gikk først til en privatpraktiserende psykolog og han så at jeg hadde det jævlig. Det eneste han gjorde var å fortelle meg nyttelyst svada og tok meg ikke seriøst i det hele tatt. Jeg hadde store problemer med å sette ord på smerten, og er man en stille person som ikke snakker mye er det veldig vanskelig å sette ord på det. Jeg trodde han skulle forstå seg på meg siden han tydeligvis var en utdannet psykolog, men det klarte han altså ikke. Jeg dro så til han et år senere og fortalte om ting som han oppfattet som vrangforestillinger og ble deretter henvist til DPS hvor jeg fikk medisiner og fikk diagnosen paranoid schizofreni. Dette er derfor jeg mener det er umulig for andre å forstå hvordan det er å ha en psykoselidelse hvis man ikke har opplevd det selv. Det er en så fjern virkelighet at det er umulig å beskrive og umulig å forstå. Vennene mine bare vendte meg ryggen og forlot meg når de så at jeg slet.

Ok. Du skulle ha skrevet til psykologen da hadde han skjønt deg bedre, det har jeg gjort mye av. Jeg har også vært mye alene i dårlige perioder, det virker nesten som om det skremmer folk vekk. Tror også det er vanskelig for andre å forstå psykoselidelse. 

[Articc]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spørre hvordan var det å leve med ubehandlet schizofreni i flere år? Hvilke symptomer hadde du?

Det var som å miste seg selv helt. Mistet all min identitet, selvfølelse og selvtillit. Hadde massive vrangforestillinger, OCD og ganske heftig depresjon. Du klarer ingenting, ikke skole og ikke sosialt. Jeg var en populær person med mange venner, og plutselig stod jeg der og ikke klarte noen ting. Hadde kognitive problemer som konsentrasjonsvansker og klarte ikke snakke med folk. Det kan vel også beskrives litt som å få autisme siden man ikke klarer å danne relasjoner med mennesker. Det er som å komme inn i en helt annen virkelighet, du får et helt annet syn på verden. Schizofreni er svært hemmende og det kreves tett oppfølging. Jeg forstod selv ikke at det var noe galt og jeg trodde det var normalt og ha det sånn, så jeg prøve å jobbe og studere men feilet gang på gang. Selv den dag i dag mange år senere jobber jeg ikke eller studerer.

[AnonymBruker]

57 minutter siden, Articc skrev:

Det var som å miste seg selv helt. Mistet all min identitet, selvfølelse og selvtillit. Hadde massive vrangforestillinger, OCD og ganske heftig depresjon. Du klarer ingenting, ikke skole og ikke sosialt. Jeg var en populær person med mange venner, og plutselig stod jeg der og ikke klarte noen ting. Hadde kognitive problemer som konsentrasjonsvansker og klarte ikke snakke med folk. Det kan vel også beskrives litt som å få autisme siden man ikke klarer å danne relasjoner med mennesker. Det er som å komme inn i en helt annen virkelighet, du får et helt annet syn på verden. Schizofreni er svært hemmende og det kreves tett oppfølging. Jeg forstod selv ikke at det var noe galt og jeg trodde det var normalt og ha det sånn, så jeg prøve å jobbe og studere men feilet gang på gang. Selv den dag i dag mange år senere jobber jeg ikke eller studerer.

Ble du bra igjen etter å starta på antipsykotika? Selv etter mange år ubehandlet mener jeg.. 

Anonymkode: 9211a...9b5

[Articc]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ble du bra igjen etter å starta på antipsykotika? Selv etter mange år ubehandlet mener jeg.. 

Jeg er fortsatt ikke helt bra 5 år etter jeg fikk diagnosen, men jeg har blitt mye bedre etter jeg startet på antipsykotika så jeg satser på at jeg kan bli så bra at jeg kan jobbe og gå på skole i fremtiden.