Kupton. Kan man velge å si ja eller nei til en diagnose? Og hva er best å svare?

[AnonymBruker]

Min voksne sønn har ADHD , angst. Har også fått en PTSD-diagnose pga mobbing bla. Underveis har det også vært snakk om noe innen autismespekteret men det har vært et par faktorer som har talt litt imot. Blant annet at han har klart å holde på et par venner over tid. Er også flink verbalt og har mange sterke sider. Psykologen på habiliteringen mener han sannsynligvis har Asperger og har sagt at han kan få diagnosen hvis han vil. Dette medfører tiltak som kan hjelpe han videre forstod vi. Samtidig er det litt rart at vi kan velge?. Så blir vi litt skeptisk for at det er noen negative konsekvenser vi ikke vet om ved å ha diagnosen?. At det er bedre å prøve å få hjelp uten å ha diagnosen?. Og kanskje den hjelpen man får med Asperger ikke er så mye mer enn med de diagnosene han allerede har? Dette valget er umulig og litt skremmende. Dessuten har jeg hørt litt på samtalene mellom han og terapeuten. Jeg er ikke alltid så sikker på svarene han gir men vil ikke undergrave hans svar. Men nå kommer han til meg og spør hva han skal gjøre. Skal han akseptere diagnosen?
 

Anonymkode: e939e...b1d

[AnonymBruker]

Høres rart ut, men har han store problemer da? Har han store problemer med sosiale relasjoner? 

Anonymkode: 262bf...fba

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Høres rart ut, men har han store problemer da? Har han store problemer med sosiale relasjoner? 

Anonymkode: 262bf...fba

Har alltid hatt problemer med relasjoner men som sagt noen venner. Umodenheten viste seg spesielt i et kjæresteforhold som nå er over. Men dette kan jo også være vanlig ved ADHD?. Mye problemer på skolen og ble oppfattet som litt  frekk og hadde tendens til å lyge for å imponere eller få oppmerksomhet. Mistet jobben blant annet pga sosiale problemer med kollegaer og sjef. 

Anonymkode: e939e...b1d

[kupton]

I prinsippet nei. Men her er det snakk om en diagnose om i noen tilfeller kan være stigmatiserende. Diagnosen utløser noen rettigheter/behandlingstiltak som kan være til noe hjelp. Hvis personen ikke ønsker disse tiltakene uansett, så kan jeg forstå at den omtenksomme psykologen ikke synes det er nødvendig å sette diagnosen.

[AnonymBruker]

Interessant spørsmål! Overraskende og ærlig at psykologen lar det være opp til ham selv. Veldig mange forteller om at når de fikk autisme-diagnosen sin, fikk de endelig den hjelpen og støtten de hadde trengt tidligere.  Jeg fikk selv en diagnose på autismespekteret, og har opplevd den som en stor belastning. Psykologer jeg har møtt senere, har heller ikke nødvendigvis vært enige i diagnosen.

Var på mange måter motsatt av sønnen din, veldig stille og tilbaketrukket.  I ettertid ser jeg at "freeze-responsen" min var veldig ofte aktivert da jeg vokste opp, som gjorde meg "fjern" og lite kommunikativ i en del situasjoner, og at dette ble tolket som autisme. Jeg fikk diagnosen da jeg var ganske ung, i en periode da mange ble diagnostisert, og jeg gjetter at profesjonelle på den tiden var opptatt av å lete etter tegn på autisme, kanskje på bekostning av andre ting...

Jeg tenker at å ønske seg en diagnose eller handler om to ting, hvor mye man føler at diagnosen treffer, og om man trenger akkurat den hjelpen og tilretteleggingen diagnosen utløser. Dersom man ikke trenger akkurat den hjelpen, eller ikke blir tilbudt støtte på riktige områder etter diagnose er satt, ser jeg liten grunn til å lete etter en..

Anonymkode: be4a8...ed5

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min voksne sønn har ADHD , angst. Har også fått en PTSD-diagnose pga mobbing bla. Underveis har det også vært snakk om noe innen autismespekteret men det har vært et par faktorer som har talt litt imot. Blant annet at han har klart å holde på et par venner over tid. Er også flink verbalt og har mange sterke sider. Psykologen på habiliteringen mener han sannsynligvis har Asperger og har sagt at han kan få diagnosen hvis han vil. Dette medfører tiltak som kan hjelpe han videre forstod vi. Samtidig er det litt rart at vi kan velge?. Så blir vi litt skeptisk for at det er noen negative konsekvenser vi ikke vet om ved å ha diagnosen?. At det er bedre å prøve å få hjelp uten å ha diagnosen?. Og kanskje den hjelpen man får med Asperger ikke er så mye mer enn med de diagnosene han allerede har? Dette valget er umulig og litt skremmende. Dessuten har jeg hørt litt på samtalene mellom han og terapeuten. Jeg er ikke alltid så sikker på svarene han gir men vil ikke undergrave hans svar. Men nå kommer han til meg og spør hva han skal gjøre. Skal han akseptere diagnosen?
 

Anonymkode: e939e...b1d

Diagnosen er der uansett i form av symptomer så det er slik sett ikke et valg overhodet. Spørsmålet er hva dere vil gjøre med den. 

Anonymkode: 3d8fe...5ae

[AnonymBruker]

3 timer siden, kupton skrev:

I prinsippet nei. Men her er det snakk om en diagnose om i noen tilfeller kan være stigmatiserende. Diagnosen utløser noen rettigheter/behandlingstiltak som kan være til noe hjelp. Hvis personen ikke ønsker disse tiltakene uansett, så kan jeg forstå at den omtenksomme psykologen ikke synes det er nødvendig å sette diagnosen.

Psykiateren min er også høyst omtenksom vil jeg si for hn spurte meg om jeg ville utredes for en spesifikk ting, men sa bare at da blir det enda flere diagnoser å forholde seg til. Jeg tolker det som at hn ikke ville stigmatisere meg ytterligere fordi hn oppriktig bryr seg om meg eller så er hn redd for at jeg skal bli fornærmet og slutte. Det er et helprivat foretak og jeg er en god ‘kunde’. Det kan også være at hn ikke vinner stort på å sette den diagnosen for den lar seg ikke behandle med medisiner og hn tjener ikke noe på det. Franfør har jeg disagnosen bipolar og jeg var nok lett å overtale til å ta en hel masse medisiner da jeg fikk den, men nå vet jeg  bedre. Allikevel så hadde det vært greit å vite om jeg har den diagnosen, men når jeg ikke ønsker den på papiret så er det vel umulig?

Anonymkode: a35d6...896

[frosken]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min voksne sønn har ADHD , angst. Har også fått en PTSD-diagnose pga mobbing bla. Underveis har det også vært snakk om noe innen autismespekteret men det har vært et par faktorer som har talt litt imot. Blant annet at han har klart å holde på et par venner over tid. Er også flink verbalt og har mange sterke sider. Psykologen på habiliteringen mener han sannsynligvis har Asperger og har sagt at han kan få diagnosen hvis han vil. Dette medfører tiltak som kan hjelpe han videre forstod vi. Samtidig er det litt rart at vi kan velge?. Så blir vi litt skeptisk for at det er noen negative konsekvenser vi ikke vet om ved å ha diagnosen?. At det er bedre å prøve å få hjelp uten å ha diagnosen?. Og kanskje den hjelpen man får med Asperger ikke er så mye mer enn med de diagnosene han allerede har? Dette valget er umulig og litt skremmende. Dessuten har jeg hørt litt på samtalene mellom han og terapeuten. Jeg er ikke alltid så sikker på svarene han gir men vil ikke undergrave hans svar. Men nå kommer han til meg og spør hva han skal gjøre. Skal han akseptere diagnosen?
 

Anonymkode: e939e...b1d

I tillegg til det kupton svarte, så kommer også det at en Asperger-diagnose i visse tilfeller kan føre til at behandlere har liten tro på utviklingsmuligheter og nytten av behandling. Det kan være nyttig å forsøke å finne ut av om han reelt sett vil få tilbud om tiltak som kan være ham til nytte dersom han har en Asperger-diagnose og som han ikke vil få uten diagnosen. 

[Glitter]

1 minutt siden, frosken skrev:

I tillegg til det kupton svarte, så kommer også det at en Asperger-diagnose i visse tilfeller kan føre til at behandlere har liten tro på utviklingsmuligheter og nytten av behandling. Det kan være nyttig å forsøke å finne ut av om han reelt sett vil få tilbud om tiltak som kan være ham til nytte dersom han har en Asperger-diagnose og som han ikke vil få uten diagnosen. 

Det er jo synd hvis noen behandlere har den holdningen. Min behandler sier at min Asperger pluss personlighetsforstyrrelse gjør det særlig vanskelig å klare å endre/utvikle seg (er jo både rigid, fastlåst og sliter med å endre mønster), men at det er ikke umulig og at hun gir meg ikke opp. Og at selv om vi hittil har brukt tre år og det er mange år igjen og jeg ennå er et vrak (mine ord) så har det jo vært positiv utvikling. Men jeg er kanskje utrolig heldig med min behandler.

[AnonymBruker]

Ts her. Saksbehandler på NAV og psykiatritjenesten  vet om at han utredes for Asperger. Det virker som de venter på utfallet av dette og er veldig opptatt av det. Jeg skulle ønske jeg visste hva de tenker og om deres planer videre blir mye påvirket av dette. Vil de plutselig behandle han annerledes eller gi gan opp? Jeg opplever dette som veldig vanskelig. Er sliten av å bruke så mye krefter og energi på min sønn og håpe på at noen snart avlaster meg litt. 

Anonymkode: e939e...b1d

[AnonymBruker]

Godt poeng, frosken, det var noe av det jeg synes var så håpløst med å bli diagnostisert også, at andre plutselig så på meg som om jeg hadde omtrent null evne til forandring og utvikling. 

Anonymkode: be4a8...ed5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Godt poeng, frosken, det var noe av det jeg synes var så håpløst med å bli diagnostisert også, at andre plutselig så på meg som om jeg hadde omtrent null evne til forandring og utvikling. 

Anonymkode: be4a8...ed5

Dette skremmer meg og gjør dette bare enda mer vanskelig. Er det virkelig sant?? 

Anonymkode: e939e...b1d

[frosken]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Saksbehandler på NAV og psykiatritjenesten  vet om at han utredes for Asperger. Det virker som de venter på utfallet av dette og er veldig opptatt av det. Jeg skulle ønske jeg visste hva de tenker og om deres planer videre blir mye påvirket av dette. Vil de plutselig behandle han annerledes eller gi gan opp? Jeg opplever dette som veldig vanskelig. Er sliten av å bruke så mye krefter og energi på min sønn og håpe på at noen snart avlaster meg litt. 

Anonymkode: e939e...b1d

Det går jo an å si at det er en viss usikkerhet fortsatt og at han derfor ikke har fått diagnosen. 

[AnonymBruker]

I rettferdighetens navn, historier som min er ikke så vanlige ut fra det jeg har hørt om andre som får autisme eller Asperger som diagnose. Det virker som om de fleste er riktig fornøyde med diagnosen. Jeg håper ting har blitt bedre på de årene, og jeg krysser fingrene for deg og sønnen din, TS!

 

Anonymkode: be4a8...ed5

[Trine]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Saksbehandler på NAV og psykiatritjenesten  vet om at han utredes for Asperger. Det virker som de venter på utfallet av dette og er veldig opptatt av det. Jeg skulle ønske jeg visste hva de tenker og om deres planer videre blir mye påvirket av dette. Vil de plutselig behandle han annerledes eller gi gan opp? Jeg opplever dette som veldig vanskelig. Er sliten av å bruke så mye krefter og energi på min sønn og håpe på at noen snart avlaster meg litt. 

Anonymkode: e939e...b1d

Dersom han har nedsatt arbeidsevne, tror jeg saksbehandleren i NAV får en lettere jobb dersom han får en asperger-diagnose. ADHD alene er sjeldent grunn nok for å få uføretrygd (selv om det er arbeidsevne og ikke diagnose som egentlig skal vurderes). Angst og PTSD kan behandles og det vil nok være krav til gjennomført behandling før de kan vurdere om arbeidsevnen vil bli bedre eller ikke. Problemet med asperger er som frosken sier, at noen behandlere har liten tro på nytten av behandlingen. De kan også legge endel av "skylden" for de andre diagnosene på asperger. Altså, behandling vil ikke hjelpe fordi man ikke kan behandle asperger. Jeg har hørt om noen slike tilfeller, men vet ikke hvor vanlig det er. Men dersom han har asperger, vil han kunne få mer langsiktig oppfølging og mer konkret hjelp til å fungere i hverdagen. Jeg tenker at det avgjørende her er om han selv mener han har asperger og at han trenger hjelp på det området i tillegg til behandling av angst/PTSD. Hvis han ikke kjenner seg igjen i diagnosen, vil det neppe være til særlig nytte å få hjelp til å fungere med asperger. 

Det er ikke sånn at alle har krav på å få vite alle andre sine diagnoser, så det er kun i en behandlingssituasjon at det kan dukke opp utfordringer. Men dersom han får oppfølging av habiliteringen, tror jeg ikke diagnosen vil påvirke annet enn at de kanskje forsøker en annen tilnærming dersom det vanlige ikke fungerer. De har mye bedre forståelse av hvordan en asperger-hjerne fungerer, enn det f.eks dps har. 

[Trine]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det virker som om de fleste er riktig fornøyde med diagnosen.

Tror ikke det er så altfor mange som er fornøyd med diagnosen, men om man uansett har asperger, er det like greit å ha det på papiret. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Trine skrev:

Tror ikke det er så altfor mange som er fornøyd med diagnosen, men om man uansett har asperger, er det like greit å ha det på papiret. 

Ble kanskje litt rart formulert, mente ikke at alle "nyter" å ha Asperger i seg selv. Men det virker som at å bli utredet og diagnostisert har vært viktig og nyttig for de fleste. 

Anonymkode: be4a8...ed5

[Glitter]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Saksbehandler på NAV og psykiatritjenesten  vet om at han utredes for Asperger. Det virker som de venter på utfallet av dette og er veldig opptatt av det. Jeg skulle ønske jeg visste hva de tenker og om deres planer videre blir mye påvirket av dette. Vil de plutselig behandle han annerledes eller gi gan opp? Jeg opplever dette som veldig vanskelig. Er sliten av å bruke så mye krefter og energi på min sønn og håpe på at noen snart avlaster meg litt. 

Anonymkode: e939e...b1d

Jeg har ikke blitt gitt opp av Nav pga diagnosen. Vi vet alle at jeg ikke vil klare full jobb, men vi jobber mot at jeg skal klare litt. Det var jo en kjip diagnose å få, men det har ikke ført med seg noe negativt mtp teamet mitt. 

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Glitter skrev:

Jeg har ikke blitt gitt opp av Nav pga diagnosen. Vi vet alle at jeg ikke vil klare full jobb, men vi jobber mot at jeg skal klare litt. Det var jo en kjip diagnose å få, men det har ikke ført med seg noe negativt mtp teamet mitt. 

Godt å høre. Det er en ting man skulle forvente av fagfolk, at de forstår at de med Asberger eller ADHD ol ikke er en ensartet gruppe. At det er mange grader og ulike personer det er snakk om. 

Anonymkode: e939e...b1d

[Trine]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ble kanskje litt rart formulert, mente ikke at alle "nyter" å ha Asperger i seg selv. Men det virker som at å bli utredet og diagnostisert har vært viktig og nyttig for de fleste. 

Anonymkode: be4a8...ed5

Åja, det var nok ikke dårlig formulert, bare jeg som misforsto 🙂 Jeg tror også det har vært viktig og nyttig for de fleste.