kupton, Om du kunne gjort meg denne tjenesten..jeg trenger en ekspert

[AnonymBruker]

jeg er femti år og har vært i psykiatrien i tretti år. I løpet av den tiden har jeg vært så heldig å ha vært i behandling nærmere ti år hos ti flinke psykiatere Senere i kognitiv terapi av og på noen år hos to flinke psykologspesialister, Mine diagnoser har vært følgende; blandet depresjon og angstlidelse. Tilbakevendende depressiv lidelse. Generalisert angstlidelse, posttraumatisk stresslidelse, dystymiker. Unipolare depresjoner. Det har vært enighet om diagnosene hos dem alle. Ingen personlighetsforstyrrelser, ingen bipolaritet. 

Jeg har prøvd en lang rekke medisiner. Har slitt med å finne medisiner som har virket godt, har også vært borte i litium og lamictal, men ordii de mente det også kunne virke unipolart. Virket forøvrig ikke i det hele tatt.

medisinene jeg går på nå er cipralex 10 mg, Topimax(migreneforebyggende), lyrica(mot nervesmerter og angst), Seroquel150 mg,( for søvn og beroligende mot natten)Jeg gikk for et par tre mnd siden på truxal istedet for seroquel og brintellix for cipralex, men byttet. Den siste måneden og spesielt de siste tre ukene har jeg slitt voldsomt med søvnen. Søvnprøblemer er vanlig for meg, men ikke i denne skala. Mønsteret har vært at jeg ikke søver den ene natten , derette sover jeg en fem- seks timer eller noe sånt natten etter. så sover jeg ikke natten etter for da er jeg like våken. og sånn går det. Likevel har jeg vært så uvanlig oppgiret, jeg klarer ikke falle nedpå, det er akkurat som om jeg får masse energi av å være søvnløs, Jeg har vasket og organisert huset i ukevis nå både natt og dag non stop. her en natt dro jeg ned stigen til loftet klokka fire og begynte med organisering av julepynten for det var ikke en eneste ting mer å gjøre i resten av huset. både familien og venner har kommentert at de synes jeg er uvanlig energisk om dagen. I tillegg har jeg netthandlet for alfor mye. Ganske mange tusen, (som jeg slett ikke har råd til)jeg har miste litt oversikten. Det er akkurat som om jeg ikke har den helt normale sperren som jeg bruker å ha. Det siste sier jeg ikke til noen. men jeg begynner å skjønne at det må stoppe nå. men jeg føler meg ikke spesielt lykkelig og euforisk egentlig. Stemningsleiet er vel omtrent der det bruker å være. Så spørsmålet er. jeg har hele tiden alltid fått høre at jeg absolutt ikke er bipolar. Kan jeg har en svak episode i en alder av femti år for første gang? Eller er jeg bare uvanlig overtrøtt og uten litt sperrer pga trøtthet? Hva tror du? Hva skal jeg gjøre for å få sove? Jeg trenger vel egentlig mest av alt søvn.

jeg må nevne at jeg noen netter har tatt litt truxal i tillegg til seroquelen for å prøve å få sove, som jeg har hatt liggende,  og noen ganger 200 mg serquel, men det har ikke gjort den store forskjellen.

takk om du orker å svare litt.

og takk for alle gangene du tidligere har svart meg.

 

Anonymkode: 194a6...a36

[AnonymBruker]

rettelse; to flinke spesialister

Anonymkode: 194a6...a36

[kupton]

Først må jeg si litt om et "høna og egget problem". Et av de første tegn på "oppoversvinging"/mani/hypomani er nedsatt søvnbehov. På den annen side vil fravær av nok søvn kunne fremkalle mani/hypomani hos disponerte. Det første du må avklare hos deg selv er dette: Er det et vanlig søvnproblem der du føler at for lite søvn gjør deg trøtt og uopplagt, eller er det et nedsatt søvnbehov der du føler deg uthvilt og energisk og føler at du har sovet nok? Det første er meget vanlig og forekommer ved en rekke tilstander. Det siste forekommer kun ved "oppover" i en bipolar lidelse.

Hvis det siste (nedsatt søvnbehov) er til stede, er ny utredning med tanke på bipolar lidelse neste skritt.

Hvis det er det første (vanlig søvnproblem), må du snakke med legen din om noe mer medikamentell søvnhjelp på kort sikt. Deretter ta det opp i terapien og lære noen teknikker for bedre søvn.

Min personlige mening er at det er mange enkeltsaker i det du beskriver som peker i retning av bipolaritet. Hva med slekta di? Finnes det bipolaritet der? Debutalder for din første depresjon - kom den allerede i tenårene?

[AnonymBruker]

På en måte føler jeg meg trøtt. Sliten i topplokket. Men så plutselig har jeg gjort husarbeid i åtte timer uten pause midt på natten. Med raske bevegelser. Alt jeg gjør går så fort for tiden. Jeg får beskjed om å gjøre saktere bevegelser av de rundt meg. Jeg føler meg litt trett etter et oget halvt døgn uten søvn men har fortsatt egentlig ikke lyst til å sove. Men det er mer det at jeg føler meg litt små svimmel i topplokket. Men energien er der fortsatt. Det er så kjekt å endelig ha energi. Få gjort alt mulig. Sette igang med ting. Det siste er at jeg har endevendt huset og skal legge ut alt mulig på finn.no. Klarer ikke sitte nedpå. Må helst gjøre noe hele dagen. Men jeg kan ikke begripe at jeg kan få utløst bipolaritet i min alder. Er ikke det uvanlig? Ja jeg var tretten når jeg begynte å få angst og depresjon men det er ikke bipolaritet i slekta. Mye depresjon. Og en del angst. Ikke bipolar. Hodet mitt henger ikke helt med på tanken. Hva skal jeg tenke om det og forholde meg til det? Må jeg prøve lamictal igjen? Skal jeg virkelig begynne med en ny utredning. Jeg som trodde jeg var ferdig med slikt.. Tusen takk for svar. 

Anonymkode: 194a6...a36

[kupton]

Ja, det er mulig å ha mange depresjoner før den første hypomanien kommer. Ja, jeg anbefaler at du tar dette opp med behandler. Ta gjerne med en pårørende som kan forklare hvordan du er - sett utenfra.

[Eva Sofie]

Jeg ser at TS nevner Topimax. Jeg vet ikke hvor lenge du har gått på denne eller om du nylig har justert på doseringen, men denne kan også gi nedsatt søvnbehov og følelse av oppstemthet e.l. samt (følelse av å) gi mer energi. Jeg snakker selv av erfaring og da jeg sjekket senere FK da jeg fikk disse bivirkningene da jeg startet opp på Topimax for to år siden. I mitt tilfelle stabiliserte dette seg heldigvis etter ca. 6 uker, men det var ille mens det sto på å bare få sove 3-4 timer pr. natt nesten uansett hva jeg tok av "sløvemedisiner".

Selv er jeg av den gruppen som Kupton nevner, som kan få økt energi av å få for lite søvn, men har ingen bipolar lidelse. Kun tilbakevendende depresjon. Jeg har kun opplevd å bli kortvarig svært oppstemt, mye energi og livsglad inntil jeg selv tar medisiner eller har blitt overtalt til å ta det. Dette skjedde faktisk nå senest denne uken og jeg [u]vet av mange års erfaring[/u] at det bare eskallerer om jeg ikke tar til fornuft og sørger for å få nok søvn. Det vet også psykologen min og var på tilbudssiden med ekstratime, men etter en overaktiv dag i går og en solid dose medisin på kvelden, sov jeg 5 timer i natt, og det fikk [i]meg[/i] litt mer i normal modus. I går kveld etter å ha vært aktiv og gjort noe hele tiden både fysisk og mentalt fra kl. 4.00 til kl. 22.00 så å si uten stopp, var jeg egentlig klar til å f.eks. gyve løs på en eplekake i brødform eller sitronkake i samme utforming, fordi det var så utrolig gøy å gjøre ting jeg ikke har klart å gjøre på lenge, men alle vet at etter en j... bra fest, kommer en ikke fullt så bra dagen der på-dag... Jeg tror mye av dette handler om både sunn fornuft og noe selvinnsikt. Så lenge man enda evner å tenke fornuftig, vet man at det ikke ender bra om man lar det fortsette i samme retning svært mye lenger - hverken hodet eller kroppen har godt av slik kjør. Jeg tenker at man har selv et ansvar for å ta grep, både for seg selv og de man har rundt seg. Om du, TS, ikke er så heldig som meg, og har medisiner som gjør at du får sove det du trenger for å være stabil, burde du diskutere situasjonen med legen din. Er det andre forhold enn kun genetikk som spiller inn ved bipolaritet? Jeg tenker nå på TS, om det siden h*n ikke har det i familien det h*n vet, så er den diagnosen derfor nesten helt utelukket å vurdere?

Og dette siste er vel mer en tanke og dels et spørsmål til @Kupton: TS sier at h*n går både på Topimax og Lyrica. Jeg nevner Lyrica i samme slengen, men er usikker om den bør nevnes, men gjør det fordi jeg vet at mange antiepileptiske medisiner i seg virker stemningsstabiliserende - slik som Lamictal gjør. Lamictal er jo særlig ment for å hindre depresjon. Hva ev. Topimax gjør, vet jeg ikke, men før jeg fikk starte opp på Topimax som epilepsibehandling, måtte det godkjennes av psykiater før nevrologen ønsket å prøve det ut pga. stor fare for depresjon. Jeg har hørt andre nevrologer igjen si at depresjon i praksis ikke er så reelt stor, men alt avhenger av dose selvsagt. Jo høyere dose, jo mer fare for bivirkning. Jeg antar at jeg og TS står noenlunde på samme dose. Om dette i det hele tatt er et spørsmål, tror jeg det handler om TS kan forvente å ha noen stemningsstabiliserende effekt av Topimax og ev. Lyrica?

[AnonymBruker]

Jeg kan også få mer energi og livslyst av å ikke sove, eller sove veldig lite. For to uker siden fikk jeg ikke sove på over to døgn, og jeg var gladere, mer energisk og mindre deprimert. Jeg tok sovepiller og sovnet etter over to døgn, og da våknet jeg opp og følte meg mer deprimert igjen. Jeg har bipolar lidelse, og det føles ikke helt ut som hypomani. Jeg synes det er merkelig at jeg kan reagere på søvnmangel på den måten. Kan søvn ha en slags depressiv effekt? 

Anonymkode: bb682...e5b

[Eva Sofie]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan også få mer energi og livslyst av å ikke sove, eller sove veldig lite. For to uker siden fikk jeg ikke sove på over to døgn, og jeg var gladere, mer energisk og mindre deprimert. Jeg tok sovepiller og sovnet etter over to døgn, og da våknet jeg opp og følte meg mer deprimert igjen. Jeg har bipolar lidelse, og det føles ikke helt ut som hypomani. Jeg synes det er merkelig at jeg kan reagere på søvnmangel på den måten. Kan søvn ha en slags depressiv effekt? 

Anonymkode: bb682...e5b

Ja, det kan det. I Danmark har de gjort flere studier med å behandle deprimerte innlagte pasienter med søvndepresjon (dvs. å holde de bevisst våkne i 24 timer). Det finnes mange artikler om det kringom på nettet.