Kunne du vært sammen med en med store funksjonshemninger?

[AnonymBruker]

Jeg tenker hvis feks din kjære var med i en trafikkulykke, som hen brakk nakken i, sex og slikt vil ikke være en mulighet lengre. Ville du blitt i forholdet?

Eller hvis du var på utkikk etter en partner, ville du vurdert en som var funksjonshemmet? Bare hjernen var klar? 

 

Jeg har vært sammen med en med funksjonshemninger men ikke slik at hun ikke kunne ha sex.

Var jeg i ett forhold og hun jeg var sammen med brakk nakken, så hadde jeg nok blitt i forholdet. 

Anonymkode: 6bce8...1f1

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker hvis feks din kjære var med i en trafikkulykke, som hen brakk nakken i, sex og slikt vil ikke være en mulighet lengre. Ville du blitt i forholdet?

Eller hvis du var på utkikk etter en partner, ville du vurdert en som var funksjonshemmet? Bare hjernen var klar? 

 

Jeg har vært sammen med en med funksjonshemninger men ikke slik at hun ikke kunne ha sex.

Var jeg i ett forhold og hun jeg var sammen med brakk nakken, så hadde jeg nok blitt i forholdet. 

Anonymkode: 6bce8...1f1

Ja selvfølgelig. 

Anonymkode: dd6c8...82c

[AnonymBruker]

Vi har faktisk diskutert dette da jeg jobber som brukerstyrt personlig assistent og vi har begge sagt at det ville vi ikke. Vi er begge friluftsmennesker som er mye ute, jeg har hunder som krever mye tur og vi er begge veldig introverte. Jeg personlig hadde ikke taklet å bo med en som var såpass funksjonshemmet at det f.eks. trengte BPA, det er veldig påtrengende og man får lite privatliv føler jeg.

Det ville hindret oss begge å gjøre det vi ønsker å gjøre sammen og jeg syntes det er grusomt urettferdig å føle at jeg stenger min samboer inne fordi jeg er syk.

Anonymkode: 52a93...160

[Lillemus]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker hvis feks din kjære var med i en trafikkulykke, som hen brakk nakken i, sex og slikt vil ikke være en mulighet lengre. Ville du blitt i forholdet?

Eller hvis du var på utkikk etter en partner, ville du vurdert en som var funksjonshemmet? Bare hjernen var klar? 

 

Jeg har vært sammen med en med funksjonshemninger men ikke slik at hun ikke kunne ha sex.

Var jeg i ett forhold og hun jeg var sammen med brakk nakken, så hadde jeg nok blitt i forholdet. 

Anonymkode: 6bce8...1f1

Dersom min kjære skulle blitt lam eller pleietrengende så ville jeg ikke forlatt ham - ikke med mindre personligheten hans også forandret seg drastisk med mye bitterhet og slikt.

Men om jeg hadde blitt singel så hadde jeg nok ikke vurdert å bli sammen med en som var svært pleietrengende, om han hadde noen begrensninger hadde ikke gjort noe (jeg er ingen ungfole selv heller!), men pleietrengende hadde vært i overkant for meg, det innrømmer jeg.

[Ekstra]

Det er jo noe helt annet om ens partner blir funksjonshemmet enn å begynne å date og bli sammen med en med funksjonshemming.

 

Ville nok ikke gått fra mannen om han ble funksjonshemmet, nei, men tror heller ikke jeg ville blitt sammen med en med stor funksjonsnedsettelse, om vi ikke var godt kjent fra før. Når det er sagt hadde det nok likevel vært lettere med en fysisk enn psykisk/mental funksjonsnedsettelse.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker hvis feks din kjære var med i en trafikkulykke, som hen brakk nakken i, sex og slikt vil ikke være en mulighet lengre. Ville du blitt i forholdet?

Eller hvis du var på utkikk etter en partner, ville du vurdert en som var funksjonshemmet? Bare hjernen var klar? 

 

Jeg har vært sammen med en med funksjonshemninger men ikke slik at hun ikke kunne ha sex.

Var jeg i ett forhold og hun jeg var sammen med brakk nakken, så hadde jeg nok blitt i forholdet. 

Anonymkode: 6bce8...1f1

Ja, jeg kunne vært sammen med en med funksjonshemninger.  Kunne også vært sammen med en som ikke kunne hatt sex. 

Anonymkode: 2da34...f48

[Maxlime]

Tror det er vanskelig å svare på uten å ha opplevd det egentlig. Jeg vil jo gjerne si at jeg ville ha blitt, men jeg kan jo ikke si det sikkert. Dersom partneren hadde fått kognitive endringer hadde det vært verre, fysiske funksjonshemminger hadde vært lettere. 

[AnonymBruker]

Grunnen til at jeg spurte var at jeg så Helene sjekker inn, når hun møter noen av deltagerne etterpå. Og også han amerikanske syngemannen som var kjent for å ikke ville forlate sin skadede forlovede, men som nå åpenbart har gjort det og flyttet til Norge.

 

Er vel egentlig mest spørsmål 1 i mitt TS, som er det mest interessante.

Anonymkode: 6bce8...1f1

[Maxlime]

Jeg så også episoden fra Helene sjekker inn. Virket som det var flere ting som spilte inn enn bare funksjonsnedsettelsen. Både hun og han sa at han hadde endret seg mye humørmessig. Så jeg vil tro de fleste par som opplever det merker at det blir en helt annen dynamikk mellom dem. 

Jeg tror heller ikke jeg hadde taklet overgangen til et liv med funksjonshemming så godt. 

[AnonymBruker]

Jeg er i et ekteskap hvor han fikk en alvorlig fysisk sykdom for snart 20 år siden. På grunn av stor belastning på meg orket jeg en dag ikke mer og valgte å flytte fra ham. Men fordi jeg plagdes så veldig med dårlig samvittighet så flyttet jeg tilbake igjen etter noen måneder. Nå som hjemmesykepleien er inne i bildet er det blitt litt enklere for meg, selv om det fremdeles er slitsomt. Sex har vi av naturlige årsaker ikke hatt på 100 år, men jeg har funnet ut at jeg heller kan unne meg å ha noen utenomekteskapelige sidesprang i blant.

Nei, ville aldri ha gått inn i noe forhold med en som f.eks satt i rullestol. 

Anonymkode: da21b...b53

[Ekstra]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i et ekteskap hvor han fikk en alvorlig fysisk sykdom for snart 20 år siden. På grunn av stor belastning på meg orket jeg en dag ikke mer og valgte å flytte fra ham. Men fordi jeg plagdes så veldig med dårlig samvittighet så flyttet jeg tilbake igjen etter noen måneder. Nå som hjemmesykepleien er inne i bildet er det blitt litt enklere for meg, selv om det fremdeles er slitsomt. Sex har vi av naturlige årsaker ikke hatt på 100 år, men jeg har funnet ut at jeg heller kan unne meg å ha noen utenomekteskapelige sidesprang i blant.

Nei, ville aldri ha gått inn i noe forhold med en som f.eks satt i rullestol. 

Anonymkode: da21b...b53

Ja, det er nok lett nok for oss som aldri har vært i situasjonen å si at vi aldri ville forlatt en partner ble syk eller funksjonshemmet.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i et ekteskap hvor han fikk en alvorlig fysisk sykdom for snart 20 år siden. På grunn av stor belastning på meg orket jeg en dag ikke mer og valgte å flytte fra ham. Men fordi jeg plagdes så veldig med dårlig samvittighet så flyttet jeg tilbake igjen etter noen måneder. Nå som hjemmesykepleien er inne i bildet er det blitt litt enklere for meg, selv om det fremdeles er slitsomt. Sex har vi av naturlige årsaker ikke hatt på 100 år, men jeg har funnet ut at jeg heller kan unne meg å ha noen utenomekteskapelige sidesprang i blant.

 

Anonymkode: da21b...b53

Da tror jeg at jeg hadde følt meg fanget. Viss jeg var i dine sko. Jeg vet ikke hva jeg ville gjort, men mest sannsynlig hadde jeg nok etter mange kvaler gått. 20 år er lenge.

Anonymkode: 6bce8...1f1

[morsan]

1 time siden, Ekstra skrev:

Det er jo noe helt annet om ens partner blir funksjonshemmet enn å begynne å date og bli sammen med en med funksjonshemming.

Ville nok ikke gått fra mannen om han ble funksjonshemmet, nei, men tror heller ikke jeg ville blitt sammen med en med stor funksjonsnedsettelse, om vi ikke var godt kjent fra før. Når det er sagt hadde det nok likevel vært lettere med en fysisk enn psykisk/mental funksjonsnedsettelse.

Dette var en av mine umiddelbare tanker også. Forskjell på om man allerede er sammen eller om det er en potensiell date, og forskjell på fysisk og mental funksjonsnedsettelse. I likhet med deg tenker jeg at jeg ikke ville forlatt mannen ved alvorlig sykdom/skade.

 

39 minutter siden, Maxlime skrev:

Tror det er vanskelig å svare på uten å ha opplevd det egentlig. Jeg vil jo gjerne si at jeg ville ha blitt, men jeg kan jo ikke si det sikkert. Dersom partneren hadde fått kognitive endringer hadde det vært verre, fysiske funksjonshemminger hadde vært lettere. 

Og dette var også i mine umiddelbare tanker. En jeg kjente som barn ble lam fra halsen og ned mens han var i tjueårene. Han hadde kjæreste/samboer, og hun fortsatte å være sammen med han en stund (kanskje et år eller to?? Husker ikke), men så ble det slutt. Jeg tenkte da og jeg tenker nå at vi som står på utsiden og ikke kjenner dem ikke vet hvordan det var å leve sammen, både med begrensningene i hva de kunne gjøre sammen, det å "bo" sammen med assistenter, forandringer i humøret, muligheten til å få barn etc. Og historien viser at selv for en med de største intensjoner om å bli når situasjonen er fersk kan det bli for mye med tiden. Man vet ikke hvordan dette er før man har erfart det selv, enten det er denne kvinnen eller en kjendis (har ikke sett Helene sjekker inn). 

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i et ekteskap hvor han fikk en alvorlig fysisk sykdom for snart 20 år siden. På grunn av stor belastning på meg orket jeg en dag ikke mer og valgte å flytte fra ham. Men fordi jeg plagdes så veldig med dårlig samvittighet så flyttet jeg tilbake igjen etter noen måneder. Nå som hjemmesykepleien er inne i bildet er det blitt litt enklere for meg, selv om det fremdeles er slitsomt. Sex har vi av naturlige årsaker ikke hatt på 100 år, men jeg har funnet ut at jeg heller kan unne meg å ha noen utenomekteskapelige sidesprang i blant.

Nei, ville aldri ha gått inn i noe forhold med en som f.eks satt i rullestol. 

Anonymkode: da21b...b53

Og dette bekrefter det over om at man ikke vet hva man selv ville gjort før man står midt oppe i det. ❤️ 

[påskelilje]

I den episoden av Helene sjekker inn... så vi at han Helene besøkte hadde assistent, han skulle bl.a. lage kaffe til Helene. Er det slik at assistenten er til stede hele tiden, når han ikke klarer å gjøre ting med hendene selv? Det er jo fint med et assistent-system, men vil tro at de som har det døgnet rundt må bli lei av aldri å være helt alene...? Hvordan funker det egentlig?

[AnonymBruker]

Ja, det er lenge. Vi har vært sammen i snart 30 år og er jo glade i hverandre på et vis. Jeg skal ikke gå fra han igjen, tror jeg. Det eneste måtte være om jeg traff en ny mann hvor alt hadde klaffet. Mange tenker at det å skille seg fra en funksjonshemmet er verre moralsk og etisk sett enn å skille seg fra en jevnbyrdig funksjonsfrisk, men i mine øyne er skilsmisse skilsmisse uansett. Og en av skilsmissegrunnene til vanlige folk er nettopp det å treffe en annen, er det ikke? Jeg ønsker å være lojal mot ham og bli hos ham så langt det lar seg gjøre (sånn at han ikke skal være ensom og aleine), så får tida vise om jeg klarer det. Men når det kommer til sexlivet så ligger lojaliteten hos meg selv. Jeg nekter å leve resten av livet mitt uten sex. 

Anonymkode: da21b...b53

[Maxlime]

2 minutter siden, påskelilje skrev:

I den episoden av Helene sjekker inn... så vi at han Helene besøkte hadde assistent, han skulle bl.a. lage kaffe til Helene. Er det slik at assistenten er til stede hele tiden, når han ikke klarer å gjøre ting med hendene selv? Det er jo fint med et assistent-system, men vil tro at de som har det døgnet rundt må bli lei av aldri å være helt alene...? Hvordan funker det egentlig?

Noen har assistent døgnet rundt, mens andre har f.eks. kun noen timer om dagen. Det varierer fra person til person. Men vil tro at man har assistent døgnet rundt når man ikke kan bruke egne hender. Og jeg er helt enig, jeg ville blitt ekstremt lei av å aldri være alene. Men man har jo ikke noe valg heller, så man må vel venne seg til det. Må også venne seg til å ha noen så nært innpå, det må være veldig vanskelig.

[morsan]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er lenge. Vi har vært sammen i snart 30 år og er jo glade i hverandre på et vis. Jeg skal ikke gå fra han igjen, tror jeg. Det eneste måtte være om jeg traff en ny mann hvor alt hadde klaffet. Mange tenker at det å skille seg fra en funksjonshemmet er verre moralsk og etisk sett enn å skille seg fra en jevnbyrdig funksjonsfrisk, men i mine øyne er skilsmisse skilsmisse uansett. Og en av skilsmissegrunnene til vanlige folk er nettopp det å treffe en annen, er det ikke? Jeg ønsker å være lojal mot ham og bli hos ham så langt det lar seg gjøre (sånn at han ikke skal være ensom og aleine), så får tida vise om jeg klarer det. Men når det kommer til sexlivet så ligger lojaliteten hos meg selv. Jeg nekter å leve resten av livet mitt uten sex. 

Anonymkode: da21b...b53

Full forståelse! 

[Maxlime]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er lenge. Vi har vært sammen i snart 30 år og er jo glade i hverandre på et vis. Jeg skal ikke gå fra han igjen, tror jeg. Det eneste måtte være om jeg traff en ny mann hvor alt hadde klaffet. Mange tenker at det å skille seg fra en funksjonshemmet er verre moralsk og etisk sett enn å skille seg fra en jevnbyrdig funksjonsfrisk, men i mine øyne er skilsmisse skilsmisse uansett. Og en av skilsmissegrunnene til vanlige folk er nettopp det å treffe en annen, er det ikke? Jeg ønsker å være lojal mot ham og bli hos ham så langt det lar seg gjøre (sånn at han ikke skal være ensom og aleine), så får tida vise om jeg klarer det. Men når det kommer til sexlivet så ligger lojaliteten hos meg selv. Jeg nekter å leve resten av livet mitt uten sex. 

Anonymkode: da21b...b53

Det er veldig lenge, ja. Apropos det med at mange tenker at det er verre å skille seg fra en som har blitt funksjonshemmet, tenker jeg nesten det motsatte. At det å oppleve en sånn omveltning naturligvis gir så store konsekvenser for parforholdet, at det er "en god grunn" til å skilles. I motsetning til f.eks. andre parforhold, hvor en partner går fra en annen uten å ha gjort et helhjertet forsøk på å forbedre ting. Men mulig jeg tenker litt annerledes enn andre. 

[AnonymBruker]

Kan man vente noe annet enn personlighetsforandring hvis man blir utsatt for en trafikkulykke og blir lam fra nakken og ned? Neppe.

Samtidig er det ett stigma om å gå fra en person som har opplevd å bli funksjonshemmet. Man kan uriktig bli sett på som ett egoistisk menneske.

Anonymkode: 6bce8...1f1

[Eva Sofie]

24 minutter siden, Maxlime skrev:

Noen har assistent døgnet rundt, mens andre har f.eks. kun noen timer om dagen. Det varierer fra person til person. Men vil tro at man har assistent døgnet rundt når man ikke kan bruke egne hender. Og jeg er helt enig, jeg ville blitt ekstremt lei av å aldri være alene. Men man har jo ikke noe valg heller, så man må vel venne seg til det. Må også venne seg til å ha noen så nært innpå, det må være veldig vanskelig.

Når det reelle valget er å ha personlig assistent eller bli plassert på en institusjon (som også dessverre er hverdagen for mange fordi kommunene insisterer på å spare penger), er valget soleklart at man ønsker å bo i eget hjem og sammen med en ev. familie. Leve så nært opp til et liv som alle andre.

Jeg har også BPA, men kun tre-fire dager i uken og antallet timer varierer noe pr. dag. Jeg har åpning for å bruke mer enn det som ligger fast i turnus om jeg har behov for det. Selv er jeg utrolig glad for at jeg ikke trenger hjelp til personlig stell - eller assistent 24 timer i døgnet - og her i huset har begrepet "assistentfri" blitt et begrep som vi verdsetter høyt. Helgene våre er alltid hellige - da har mine assistenter alltid fri. Det nyter både jeg, samboer og assistenter godt av.

Samtidig, assistentene mine er i hvert fall bevisste på å gå i bakgrunnen og trekke seg unna om de forstår at jeg får en telefon e.l. De arbeider svært diskret til å arbeide i en annens hjem, men dette er mye opp til meg som arbeidsleder å lære de opp til og fortelle de hvordan jeg ønsker at de skal være.