Første time hos psykiater rundt utredning av ADHD - Fikk resept på Ritalin umiddelbart

[Quix]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Ja, er det noe å skamme seg over?

Anonymkode: 2e874...98f

Venligst ta denne diskusjonen en annen plass, takk.

 

21 hours ago, Eva Sofie said:

Jeg har jo selv vurdert å be om utredning av ADHD-diagnose for å se om medisin kan hjelpe meg siden jeg har en del symptomer som kan ligne ADHD og synes det er en stadig vanskelig vurdering. Og vanskeligere blir den og har derfor ikke slått den fullstendig fra meg enda: Nå ser det nemlig ut til at ADHD muligens ligger litt i genene på ene siden av familien. En svært grundig utredning med flere ukers observasjon av en gutt samt intervjuer med familie og gutten selv gjøres i disse dager. Jeg ble likevel skeptisk da jeg leste en tråd en ukes tid ut i januar her på forumet der svaret til Anonym Bruker 9B1 tydelig fortalte at h*n opplevde å bli stigmatisert og mistenkeliggjort i møte med helsevesenet - for h*n skriver i tråden jeg lenker til: "Ikke få ganger jeg har fått høre AV HELSEPERSONELL : "Så flott at du ikke er blitt rusmisbruker eller alkoholiker da" osv,  Eller da Nav saksbehandler lurte på om han kom til å få seg en overraskelse når han først gadd å lese papirene mine, så jeg måtte være snill å si om jeg hadde/hadde hatt rusproblemer eller om samboer slo meg." Om det er slik helsevesenet fungerer i dag, med så forutinntatte holdninger, er det sterkt beklagelig. Det forundrer meg ikke over hodet. Jeg som fysisk funksjonshemmet har opplevd å få fiskeboller og poteter fint oppskåret i små biter og servert i en suppebolle med skje på psykiatrisk avdeling, men jeg har ingen problemer med funksjonen i hverken hender eller hodet. Jeg finner ingen annen god unnskyldning enn beklagelig nok: Errare humanum mest.

Jeg så forresten mens jeg søkte opp tråden, at NHD svarte på et spørsmål fra 2012 om hvordan skille traumer fra ADHD, noe jeg synes også er interessant i mitt tilfelle siden jeg er det terapeuten betegner som "alvorlig traumatisert", og i tråden nevnes det at en kan finne mer informasjon på Google Schoolar. Hva er det og finnes det enda?

Beklager, nok et langt innlegg fra denne kanten  Regner med at den som finner det uinteressant har hoppet over. Ansvar for egen læring, het det, og ansvar for egne interesser og forvaltning av egen tid.

Mye bra her, tusen takk, Eva Sofie!

Sier du at helsepersonell, men og andre, ofte kan mene at en er mer tilbøyelig for avhengighet, og at mange tar utgangspunkt i at det kan være tilfellet når de treffer nye personer/pasienter?

Når det kommer til Google Scholar, så er det den delen av Google man kan bruke for å finne forskning og publiserte akademiske tekster. Artikler og dokumenter som er skrevet i tråd av forskning, studier, etc. med kraftig kildehenvisning.

[Eva Sofie]

Quix skrev (1 time siden):

Sier du at helsepersonell, men og andre, ofte kan mene at en er mer tilbøyelig for avhengighet, og at mange tar utgangspunkt i at det kan være tilfellet når de treffer nye personer/pasienter?

Jeg sier at enkelte helsepersonell kan ha en forutinntatt holdning dersom de ser at du står fast på en ADHD-medisin (A-preparat registrert på narkotikalisten) ut ifra hva anonym bruker fortalte i tråden jeg lenket til. Jeg kan også si dette litt mer generelt etter 5-6 år med personlig erfaring med tanke på om en som pasient i møte med helsepersonell som ikke kjenner deg ser at du står på sterkt vanedannende A- og B-preparater i form av opioider. Ord som "misbruksproblematikk" og "avhengig" sitter svært løst hos enkelte leger (både unge og erfarne) som ser meg for første gang og snakker med meg i 10 minutter og ikke engang er innom temaet i konsultasjonen/legevisitten med meg enten jeg er innlagt eller ved polikliniske konsultasjoner. Noen steder i journalen fra sykehuset kan det i blant stå at jeg har en misbruksproblematikk med smertestillende og at jeg er avhengig, men det har det aldri vært tale om i mitt tilfelle. Det må eksistere kun i deres fantasi, for jeg har et godt og åpent samarbeid med min faste lege ang. min smertestillende behandling. Jeg arbeider aktivt for å holde smertestillende forbruk på et lavest mulig nivå og får komplement av legen for å ha et bevisst forhold til eget forbruk. I smertefrie dager kan jeg også gå helt av medisinen i 3-4 dager, og det er vanskelig om en er avhengig så vidt meg bekjent. Og det er provoserende å få et slikt stempel heftet ved seg av helsevesenet selv når det også er de selv som forskriver den smertelindrende behandlingen. Jeg kan faktisk ikke noe for at jeg er smertepasient.