Hva i all verden var det som skjedde i regjeringens og helsemyndighetenes maktkorridorer i begynnelsen av mars 2020 som gjorde at det meste av det vi hadde av pandemiforståelse og -planer, ble satt til side?

[AnonymBruker]

Det spør lege, immunolog og tidligere redaktør for Tidsskrift for Den norske legeforening Charlotte Haug.
 

https://www.morgenbladet.no/aktuelt/kommentar/2021/04/22/problemet-var-at-det-ikke-fantes-noen-stor-rod-knapp-hos-helsemyndighetene-skriver-charlotte-haug

Det fantes ikke noen gjennomtenkte planer for å slå smitten ned i en ekstremsituasjon i forbindelse med en pandemi. Tvert imot. Mens statsministeren satt i én etasje og snakket om å trykke på den store knappen, satt andre noen etasjer over og improviserte tiltak på en tavle. Vi vet om denne tavlen fordi FHIs smitteverndirektør Geir Bukholm tok bilde av den og sendte den til FHI for å få smittevernfaglige vurderinger. De fikk 15 minutter på seg og hadde flere innvendinger. De ble ikke tatt til følge. Fire timer senere kunngjorde Erna Solberg at landet stengte ned.

Det ubesvarte spørsmålet er: Hvis regjeringen og noen ganske få andre mente situasjonen var så prekær at man måtte sette til side årelang erfaring med og planer for å håndtere en alvorlig pandemi, og i stedet betraktet situasjonen mer som en akuttmedisinsk hendelse, et slags terrorangrep fra viruset der smitten kunne og måtte slås ned – hvorfor improviserte man? Hvorfor hentet man ikke det gjennomarbeidede planverket fra land i Sør-Øst-Asia (ikke bare øystater) som både hadde en slik strategi og allerede hadde implementert den og fått kontroll på smitten i mars 2020? Hadde man gjort det, hadde man kanskje også raskere blitt seg bevisst hvilke alvorlige negative konsekvenser for enkeltpersoner, samfunn og menneskesyn slike inngripende tiltak har. 

Anonymkode: 36f13...1a9