Hvordan får man kjemi med folk?

[UtakknemligDiva]

Må jeg bare godta at jeg aldri får? Jeg klarer det liksom ikke. Jeg hater hele bakgrunnen min. Jeg kjenner ikke de jeg vil kjenne og jeg HATER når folk spør hva jeg gjør. Jeg var nær å kunne svare det jeg ønsker, men pga utfordringene mine ble det dessverre ikke slutt på det jeg trodde det skulle bli slutt på. Jeg går stadig nedover og har blitt nav pasient. Jeg har blitt betatt av en annen fyr enn tyrkern heldigvis. Jeg er ikke betatt av han gifte jeg nevnte tidligere heller. Men en annen jeg kjente litt. Men det er en eneste stor sorg. Jeg føler meg barnslig og teit som bare må gå og drømme om og kanskje jeg er creepy som liker han. Jeg får den sinte stemmen i hodet som sier at jeg ikke kan like han heller. 
Jeg kan heller ikke gjøre noe som helst med han fordi jeg ikke har venner. Ingen vil vel henge med ei som nesten ikke har venner? Men dette er en fin måte for andre single kvinner å slippe konkurranse på da. Siden jeg er har så lav selvtillit så står andre damer foran i køen. Ikke at jeg konkurrerer om de samme som andre altså, men føler liksom at andre bare flørter i vei. Jeg er nødt å bli mer populær før jeg kan drive med en mann. Men det kjennes umulig. Og jeg forelsker meg kanskje og vil ha venner på helt feil premisser, men jeg er jo ikke laget slik at følelsene følger samme oppskrift.. jeg hater å føle meg så konstant annereldes på absolutt alle måter! Jeg vet ikke hvor lenge jeg holder ut slik her. 

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (54 minutter siden):

Må jeg bare godta at jeg aldri får? Jeg klarer det liksom ikke. Jeg hater hele bakgrunnen min. Jeg kjenner ikke de jeg vil kjenne og jeg HATER når folk spør hva jeg gjør. Jeg var nær å kunne svare det jeg ønsker, men pga utfordringene mine ble det dessverre ikke slutt på det jeg trodde det skulle bli slutt på. Jeg går stadig nedover og har blitt nav pasient. Jeg har blitt betatt av en annen fyr enn tyrkern heldigvis. Jeg er ikke betatt av han gifte jeg nevnte tidligere heller. Men en annen jeg kjente litt. Men det er en eneste stor sorg. Jeg føler meg barnslig og teit som bare må gå og drømme om og kanskje jeg er creepy som liker han. Jeg får den sinte stemmen i hodet som sier at jeg ikke kan like han heller. 
Jeg kan heller ikke gjøre noe som helst med han fordi jeg ikke har venner. Ingen vil vel henge med ei som nesten ikke har venner? Men dette er en fin måte for andre single kvinner å slippe konkurranse på da. Siden jeg er har så lav selvtillit så står andre damer foran i køen. Ikke at jeg konkurrerer om de samme som andre altså, men føler liksom at andre bare flørter i vei. Jeg er nødt å bli mer populær før jeg kan drive med en mann. Men det kjennes umulig. Og jeg forelsker meg kanskje og vil ha venner på helt feil premisser, men jeg er jo ikke laget slik at følelsene følger samme oppskrift.. jeg hater å føle meg så konstant annereldes på absolutt alle måter! Jeg vet ikke hvor lenge jeg holder ut slik her. 

Ikke alle klarer det.

Anonymkode: 0b883...e33

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ikke alle klarer det.

Anonymkode: 0b883...e33

Talentløst altså