Er det vanlig at vi med asperger generelt blir mislikt av andre?

[AnonymBruker]

At folk unngår og ekskluderer oss? Eller er det vrangforestilling å tro det?

Anonymkode: a5527...737

[AnonymBruker]

Jeg har ikke asperger, men jeg er en sosial lite aktiv person. Jeg har ikke så mye smalltalk og komme med. Jeg tenker det blir det samme for asperger diagnostiserte. Jeg har nesten ikke noen venner som jeg har møtt opigjennom, som har addet meg på facebook. Jeg antar jeg er en person det er lett å bli lei.

Anonymkode: 4fea7...220

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har ikke asperger, men jeg er en sosial lite aktiv person. Jeg har ikke så mye smalltalk og komme med. Jeg tenker det blir det samme for asperger diagnostiserte. Jeg har nesten ikke noen venner som jeg har møtt opigjennom, som har addet meg på facebook. Jeg antar jeg er en person det er lett å bli lei.

Anonymkode: 4fea7...220

Tror du at denne erfaringen du har gjort deg i livet om og om igjen samt innstillingen du har om deg selv at du er en person som er lett å bli lei enten henger sammen eller påvirker din væremåte når du er sammen med andre?

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (11 timer siden):

Tror du at denne erfaringen du har gjort deg i livet om og om igjen samt innstillingen du har om deg selv at du er en person som er lett å bli lei enten henger sammen eller påvirker din væremåte når du er sammen med andre?

Ja, jeg er blitt mer reservert. Jeg var ikke det før. Av de vennene jeg hadde sammen med min ex, er det 0 som jeg fortsatt har ett vennskap med. I den tiden var jeg åpen og interessert. Det er jeg ikke lengre. Alle sluttet å ta kontakt.

Anonymkode: 4fea7...220

[Marye]

Har 2 gode kompiser med Asperger som jeg setter pris på og de er sosiale. Man merker de er litt merkelige men men

[AnonymBruker]

Marye skrev (2 minutter siden):

Har 2 gode kompiser med Asperger som jeg setter pris på og de er sosiale. Man merker de er litt merkelige men men

Hvordan merkelige?

Anonymkode: a5527...737

[UtakknemligDiva]

Jeg har jo Asperger men det vet du nok. Jeg føler at folk misliker men bare prøver å skjule det når de ser meg. Jeg skulle ønske jeg kunne snakke mer med folk og være avslappet, men nei. 
Jeg sliter med å få med meg hva de sier, er alltid redd jeg skal si noe støtende eller dumt, redd de skal bli lei meg og at jeg skal bli merkelig. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg er så tom innvendig. 
problemet mitt er at jeg er mer interessert i meg selv og mitt liv enn jeg er i de fleste andre. Noen blir jeg jo interessert i livet til, men det er ikke nok å bare bli det i noen få her i livet. Skulle ønske jeg likte meg bedre sammen med andre men stort sett er samvær tomt. Kanskje jeg bare har feil folk rundt meg, for det er jo ikke slik hele tiden. 

Endret 11. juni 2021 av 90tallsbarn

[hattifnattus]

Jeg har Asperger og føler ikke at folk misliker meg, men de merker nok at jeg ikke sier så mye og sjeldent tar initiativ siden jeg sliter med å være sosial og det fører til ekskludering da jeg ofte ikke virker interessert i å skape et bånd til dem. Jeg husker også fra videregående hvor det var flere med Asperger på skolen at de ble ikke mislikt, men slet med å bli inkludert fordi de kunne virke avvisende og rigide. 

[AnonymBruker]

hattifnattus skrev (25 minutter siden):

 Jeg husker også fra videregående hvor det var flere med Asperger på skolen at de ble ikke mislikt, men slet med å bli inkludert fordi de kunne virke avvisende og rigide. 

Og det er derfor vi blir mislikt!

Anonymkode: a5527...737

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Og det er derfor vi blir mislikt!

Anonymkode: a5527...737

Ja men ikke alle av oss er glade for at vi er slik, men det eneste jeg ser er folk som har det gøy sammen og når jeg har blitt inkludert eller tatt initiativ så har jeg kjedet meg som fy og ønsket meg vekk derfra. Jeg klarer ikke ha det gøy med så mange. Så kan man liksom ikke bare velge de man vil være sammen med heller, for du må liksom alltid ha noe nytt å fortelle eller bli snakket om, og da må en liksom være ute på noe absolutt hele tiden. Jeg er hun kjipe som alltid sitter i mørket son tilskuer. 

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Og det er derfor vi blir mislikt!

Anonymkode: a5527...737

Det må være ubehagelig å føle på. Men jeg tror ikke dere blir mislikt direkte, men misforstått. Jeg selv kan ikke forvente at folk forstår hvordan det er å leve med mine funksjonsnedsettelser, men det er jo ikke fordi de ikke liker meg. Det er fordi de ikke vet hva det innebærer. De trenger hjelp, selv om det er uendelig irriterende å skulle forklare mine behov om og om igjen hver gang jeg møter på nye folk - men det er en konsekvens av å ha andre behov i et samfunn blant såkalte "normale".

Er du åpen til de rundt deg at du har asperger? Det å gi andre en forklaring på en type adferd gir andre mulighet til å forstå hvorfor og derfor akseptere det på en helt annen måte enn å snu seg bort fordi man ikke forstår hvorfor enkelte har problemer med å tilpasse seg i sosiale sammenhenger. Mener ikke at man skal si det høyt i det man går på en buss med fremmede du aldri kommer til å møte igjen, men når du vet du skal tilbringe tid sammen med noen fremover. Selv velger jeg å gjøre det med mine skjulte lidelser som plutselig kan vise seg for at folk ikke skal se "rart" på meg. Det er f.eks. med folk jeg vet jeg skal jobbe sammen med i ett eller to år fremover. Men dette må hver enkelt finne ut av. Selv mener jeg at jeg gjør mitt eget liv lettere for meg selv, men det er litt ubehagelig der og da å skulle få alles oppmerksomhet i et halvt minutt og si at "jeg ønsker bare å si at jeg har det og det og derfor kan dere se at jeg gjør slik og slik... Men det skyldes bare..." Siden blir det ikke mer oppstandelse og spørrende blikk når jeg strever med å finne ord, si setninger og i blant få totalt blackout. Det er min erfaring - men la meg understreke at jeg har ikke asperger.

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Ja, jeg er blitt mer reservert. Jeg var ikke det før. Av de vennene jeg hadde sammen med min ex, er det 0 som jeg fortsatt har ett vennskap med. I den tiden var jeg åpen og interessert. Det er jeg ikke lengre. Alle sluttet å ta kontakt.

Anonymkode: 4fea7...220

Det jeg har uthevet, vil jeg tro er kilden til hvorfor du i dag er der du er, men det virker det som du er bevisst. Få ønsker å være sammen med reserverte og lukkede mennesker som også er uinteressert i dem. Da vet du også hva du kan gjøre for å endre på situasjonen. Det finnes hjelp å få mot dette.

[UtakknemligDiva]

Eva Sofie skrev (31 minutter siden):

Det må være ubehagelig å føle på. Men jeg tror ikke dere blir mislikt direkte, men misforstått. Jeg selv kan ikke forvente at folk forstår hvordan det er å leve med mine funksjonsnedsettelser, men det er jo ikke fordi de ikke liker meg. Det er fordi de ikke vet hva det innebærer. De trenger hjelp, selv om det er uendelig irriterende å skulle forklare mine behov om og om igjen hver gang jeg møter på nye folk - men det er en konsekvens av å ha andre behov i et samfunn blant såkalte "normale".

Er du åpen til de rundt deg at du har asperger? Det å gi andre en forklaring på en type adferd gir andre mulighet til å forstå hvorfor og derfor akseptere det på en helt annen måte enn å snu seg bort fordi man ikke forstår hvorfor enkelte har problemer med å tilpasse seg i sosiale sammenhenger. Mener ikke at man skal si det høyt i det man går på en buss med fremmede du aldri kommer til å møte igjen, men når du vet du skal tilbringe tid sammen med noen fremover. Selv velger jeg å gjøre det med mine skjulte lidelser som plutselig kan vise seg for at folk ikke skal se "rart" på meg. Det er f.eks. med folk jeg vet jeg skal jobbe sammen med i ett eller to år fremover. Men dette må hver enkelt finne ut av. Selv mener jeg at jeg gjør mitt eget liv lettere for meg selv, men det er litt ubehagelig der og da å skulle få alles oppmerksomhet i et halvt minutt og si at "jeg ønsker bare å si at jeg har det og det og derfor kan dere se at jeg gjør slik og slik... Men det skyldes bare..." Siden blir det ikke mer oppstandelse og spørrende blikk når jeg strever med å finne ord, si setninger og i blant få totalt blackout. Det er min erfaring - men la meg understreke at jeg har ikke asperger.

Men jeg føler noen ganger at det er «normale» som har funksjonsnedsettelse. De takler for det første ikke stillhet, du måååå liksom si noe hele tiden så det ikke blir stille for da får de angst. 
De må gjøre som alle andre. 
De blir fort krenket. En funksjonsnedsettelse jeg sliter med å ta hensyn til er deres manglende toleranse for sannheten, om den ikke er det de vil ha. 

[Eva Sofie]

90tallsbarn skrev (28 minutter siden):

De takler for det første ikke stillhet, du måååå liksom si noe hele tiden så det ikke blir stille for da får de angst. 

Jeg er usikker på om det å ikke tåle stillhet er relatert til en aspergerdiagnose. Det kan være lett å tillegge alt en diagnose mens det egentlig er normale variasjoner, selv om flertallet kan se ut til å ønske å distrahere seg selv bort fra egne tanker - mens andre igjen tenker bedre med musikk på ørene og rundt seg. Selv blir jeg helt utslitt både fysisk i kroppen og mentalt i hodet bare etter knapt en time med musikk f.eks. mens jeg gjør noe på kjøkkenet. Jeg kjenner i hvert fall fem andre som har det på samme måte som meg - og jeg kjenner andre som har det motsatt av meg. Men de fem som har det slik jeg selv beskriver, har ingen av oss noen aspergerdiagnose.

Men jeg er veldig opptatt av at vi burde gi hjernene våre fri fra pulsvarsler fra telefonen, sette den på Ikke forstyrr og gjøre oss utilgjengelig. Forskning har vist at normale hjerner blir svært stresset av å hele tiden skulle være tilgjengelig, hele tiden skulle sjekke varsler, hele tiden omgis av lyder. Det er ingen heldig utvikling.

[Lillemus]

90tallsbarn skrev (47 minutter siden):

Men jeg føler noen ganger at det er «normale» som har funksjonsnedsettelse. De takler for det første ikke stillhet, du måååå liksom si noe hele tiden så det ikke blir stille for da får de angst. 
De må gjøre som alle andre. 
De blir fort krenket. En funksjonsnedsettelse jeg sliter med å ta hensyn til er deres manglende toleranse for sannheten, om den ikke er det de vil ha. 

Det er i alle fall helt feil. Jeg elsker stillhet.  Nå scoret jeg riktignok litt over snittet på en aspergertest og ser selv at jeg kan ha visse symptomer, men jeg er nok langt fra der at noen diagnose er aktuelt.  Mannen er også "normal" og liker også at det er stille, vi trenger ikke å ha lyd på eller snakke hele tiden, tvert i mot.

Å gjøre som alle andre er i alle fall ikke noe vi tenker på, det tror jeg muligens hører mer ungdommen til altså.

[Marye]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hvordan merkelige?

Anonymkode: a5527...737

 

Lillemus skrev (11 minutter siden):

Det er i alle fall helt feil. Jeg elsker stillhet.  Nå scoret jeg riktignok litt over snittet på en aspergertest og ser selv at jeg kan ha visse symptomer, men jeg er nok langt fra der at noen diagnose er aktuelt.  Mannen er også "normal" og liker også at det er stille, vi trenger ikke å ha lyd på eller snakke hele tiden, tvert i mot.

Å gjøre som alle andre er i alle fall ikke noe vi tenker på, det tror jeg muligens hører mer ungdommen til altså.

De jeg kjenner med Asperger prater masse

[Lillemus]

Marye skrev (3 minutter siden):

 

De jeg kjenner med Asperger prater masse

90-tallsbarn hevder at vi "normale" ikke takler stillhet, jeg tolket det som at aspergere ofte vil ha det stille, men mulig jeg misforsto henne.

[Marye]

Alle er vel forskjellige 

[UtakknemligDiva]

Lillemus skrev (21 minutter siden):

90-tallsbarn hevder at vi "normale" ikke takler stillhet, jeg tolket det som at aspergere ofte vil ha det stille, men mulig jeg misforsto henne.

Altså, at dere MÅ prate hele tiden. Jeg synes det er helt utrolig hva folk får seg til å ha et samtaleemne om. «Åh herregud hun holder ikke samtalen! Hva skal jeg finne på? Jo det er regn ute» tenker de, så begynner å prate om regnet. 
 

[Eva Sofie]

90tallsbarn skrev (1 time siden):

Altså, at dere MÅ prate hele tiden. Jeg synes det er helt utrolig hva folk får seg til å ha et samtaleemne om. «Åh herregud hun holder ikke samtalen! Hva skal jeg finne på? Jo det er regn ute» tenker de, så begynner å prate om regnet. 
 

Da jeg var mye sammen med en person som nå utredes for asperger, valgte vi ofte å ha på TV mens vi spiste middag sammen fordi h*n ikke hadde så mye å snakke om og jeg forsto at vedkommende helst ikke ønsket å snakke da h*n ikke fulgte opp mine forsøk på å starte en samtale. Men jeg har også møtt andre som har hatt en aspergerdiagnose der ordene har flomet ut av munnen nesten ustoppelig, mer enn normalt, så jeg tror det er vanskelig å generalisere. En med asperger er trolig like forskjellig med oss som ikke har en nevroutviklingsforstyrrelse (eller er nevrotypiske).