Hvor vil du bo når du blir pensjonist og gammel?

[Nicklusheletida]

laban skrev (1 time siden):

Det har vi også planer om - vi skal flytte "selv", ikke vente til ungene kommer og tvangsflytter oss. Det går ikke an å bo her vi bor nå, hvis man blir dårlig til beins. 

Foreldrene mine hadde bodd samme sted i 60 år, og dødsboet var preget av det. De hadde ingen stor, tungvint bolig (derimot fritidsboliger...), men det var mye bod- og lagringsplass i leilighetene som ble bygd på 1950-/60-tallet.

Jeg har sett det veldig tydelig blant mine venninner som har vært gjennom det samme: Det er en fordel hvis man får foreldrene over i noe enklere og mindre, som framtvinger rydding og kasting, før de blir skrøpelige og beslutningsudyktige. 

Er egentlig det vi allerede har gjort vi i "ung" alder Det er veldig deilig . 

[Nicklusheletida]

morsan skrev (3 timer siden):

Jeg er SÅÅÅ enig! De kaller det "åpen løsning", men er jo strengt tatt en stue med kjøkken i. Men dersom det går i en vinkel synes jeg at det er annerledes. Vil helst slippe å sitte i sofaen og se rett på kjøkkenkrana 😅

Og jeg er uenig 😀  Da jeg bodde i hus, drømte jeg om åpen kjøkkenløsning. Nå har jeg det  . Jeg føler likevel at det er en egen avdeling med kjøkken, spisebord og vitrineskap og en annen avdeling med sofagruppe, tv og gasspeis. Kanskje fordi det går ut en kort vegg som skiller litt. 

Åpen kjøkkenløsning krever pinlig ryddighet. Bruker vi et glass, settes det i oppvaskmaskina med en gang. Det brukes ikke om igjen . En ulempe for noen kanskje  . Jeg synes det er en fordel.

[laban]

Nicklusheletida skrev (1 time siden):

Kanskje fordi det går ut en kort vegg som skiller litt. 

Det har mye å si hvordan disse åpne løsningene er laget.

Nicklusheletida skrev (1 time siden):

Er egentlig det vi allerede har gjort vi i "ung" alder Det er veldig deilig . 

Jeg flytter gjerne til ditt nabolag når den tid kommer.

[Nicklusheletida]

laban skrev (42 minutter siden):

Det har mye å si hvordan disse åpne løsningene er laget.

Jeg flytter gjerne til ditt nabolag når den tid kommer.

Så trivelig, da kan vi gå tur sammen med rullatoren 😀

[Savannah]

Nicklusheletida skrev (1 time siden):

Åpen kjøkkenløsning krever pinlig ryddighet. Bruker vi et glass, settes det i oppvaskmaskina med en gang. Det brukes ikke om igjen . En ulempe for noen kanskje  . Jeg synes det er en fordel.

Jeg bor alene og kommer til å gjøre det videre.  Jeg har aldri hatt det pinlig ryddig, uansett om jeg har bodd i leilighet med eget kjøkken eller åpen kjøkkenløsning.  Jeg har en leilighet hvor kjøkkenet var en vegg i stua, og jeg savner det.  Jeg flyttet pga. jobb, og leier den ut.  Det var aldri pinlig ryddig rundt meg.  Jeg brydde meg ingenting om mitt eget rot.  Det var så utrolig behagelig å ha alt i samme rom.  TV, arbeidsplass, musikk osv.

[morsan]

laban skrev (På 2021-8-12 den 13.42):

Det har vi også planer om - vi skal flytte "selv", ikke vente til ungene kommer og tvangsflytter oss. Det går ikke an å bo her vi bor nå, hvis man blir dårlig til beins. 

Foreldrene mine hadde bodd samme sted i 60 år, og dødsboet var preget av det. De hadde ingen stor, tungvint bolig (derimot fritidsboliger...), men det var mye bod- og lagringsplass i leilighetene som ble bygd på 1950-/60-tallet.

Jeg har sett det veldig tydelig blant mine venninner som har vært gjennom det samme: Det er en fordel hvis man får foreldrene over i noe enklere og mindre, som framtvinger rydding og kasting, før de blir skrøpelige og beslutningsudyktige. 

Vi har alt det viktige på én flate, så kan bo her lenge. Husets forrige beboer bodde her til hun døde, mange-og-åtti år gammel. Men leide inn tjenester knyttet til hage og måking. Men én ting å kunne bo - alt "rot" rundt omkring kan gjøre livet tungvint. Boder er én ting, slitsomt for pårørende å måtte tømme, men ikke nødvendigvis noen hemsko i hverdagen for de gamle. Min erfaring hittil er at mye av problemet er alt mulig som finnes i "beboelsessonen", og som ødelegger oversikt. Hvordan få dem til å kvitte seg (eller godta at vi kvitter oss med det på deres vegne) alle mulige husgeråd som fyller opp kjøkken, bad, vaskerom... Nesten litt usikker på om det hjelper å flytte, da de jo ikke kan flytte fra seg selv. 😶

[morsan]

Nicklusheletida skrev (På 2021-8-12 den 15.16):

Og jeg er uenig 😀  Da jeg bodde i hus, drømte jeg om åpen kjøkkenløsning. Nå har jeg det  . Jeg føler likevel at det er en egen avdeling med kjøkken, spisebord og vitrineskap og en annen avdeling med sofagruppe, tv og gasspeis. Kanskje fordi det går ut en kort vegg som skiller litt. 

Åpen kjøkkenløsning krever pinlig ryddighet. Bruker vi et glass, settes det i oppvaskmaskina med en gang. Det brukes ikke om igjen . En ulempe for noen kanskje  . Jeg synes det er en fordel.

Det er ikke ryddingen som er utfordringen, men følelsen av å sitte med sofaen på kjøkkenet eller ha en kran i stua. Her spiller det veldig mye rolle hvordan det er utformet. Jeg nevnte vinkel i forrige innlegg, men også andre utforminger kan gjøre at det er fint. Men hos ei jeg kjenner er stue-kjøkkenet helt vanlig firkantet, og med kjøkkeninnredningen i en vinkel inne i det ene hjørnet. Ingen utstikkere eller romdelere på noe vis. Jeg er overhodet ingen fan. 😅

[laban]

morsan skrev (29 minutter siden):

Min erfaring hittil er at mye av problemet er alt mulig som finnes i "beboelsessonen", og som ødelegger oversikt. Hvordan få dem til å kvitte seg (eller godta at vi kvitter oss med det på deres vegne) alle mulige husgeråd som fyller opp kjøkken, bad, vaskerom...

Ja, det kan være vanskelig å finne fram i store boliger der noen har bodd "bestandig". Selv for de som ikke har et snev av demens. 

Ikke er det plass til "hjelpemidler" som krykker, rullator osv., heller. 
 

[morsan]

laban skrev (8 minutter siden):

Ja, det kan være vanskelig å finne fram i store boliger der noen har bodd "bestandig". Selv for de som ikke har et snev av demens. 

Ikke er det plass til "hjelpemidler" som krykker, rullator osv., heller. 
 

Jeg skjønner jo at det kan virke skremmende og trist å flytte fra hjemmet sitt, og særlig når det er knyttet til alderdom/sykdom. Det kan lett bli en understreking av at man er skrøpelig og at det går kun én vei. Så sånn sett kan det ikke sammenlignes med flytting som yngre gjør av andre årsaker. Men de går da også glipp av muligheten til "en ny frisk". Men som sagt - gjelder å flytte eller i det minste "dødsrydde" mens man ennå har beslutningsmulighet. 

Selv har jeg flyttet to ganger det siste tiåret, og i hver omgang kvittet meg med masse stæsj. Jeg har vært superflink til å kaste, gi bort, selge. Og det er utrolig befriende å kvitte seg med alt mulig som hoper seg opp. De tingene man gjerne sparer på "fordi det bare blir sånn" er det mye lettere å kvitte seg med når alternativet er å pakke ned og ta med seg på flyttelasset. Og det er deilig å slippe overfylte boliger. (Her spiller forresten partner en stor rolle... hjelper ikke å være flink på å rydde og kaste selv dersom den man bor med sparer på alt mulig...)

[diagnosen]

På landet på et småbruk med egne høner.