Barn som ikke gråter når det slår seg

[AnonymBruker]

Noen som har erfaring med det? Hva kan gjøre at et barn aldri gråter når det slår seg (og i andre situasjoner)?

Anonymkode: 9f46e...4f9

[AnonymBruker]

Antakeligvis fordi det har erfart at det ikke er noe trøst å få. 

Barnehjemsbarn i mindre siviliserte land enn vårt gråter ikke fordi de vet at det ikke nytter. Små barn kommuniserer med gråt, men når de ikke får respons slutter de å gråte. 

Anonymkode: e74a2...62b

[emilie321]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Noen som har erfaring med det? Hva kan gjøre at et barn aldri gråter når det slår seg (og i andre situasjoner)?

Anonymkode: 9f46e...4f9

De gangene jeg gråt da jeg var liten, fikk jeg bare beskjed om å slutte. Og noen ganger rimelig mye kjeft (dette var da jeg hadde skadet meg)  Siste gangen jeg kan huske at jeg gråt (som liten) var da jeg brakk noen fingre. Fikk en helsikes overhaling for at jeg ikke tålte noe. Etter det sluttet jeg å gråte. Har i dag også problemer med å gråte. 

[stjernestøv]

emilie321 skrev (6 minutter siden):

De gangene jeg gråt da jeg var liten, fikk jeg bare beskjed om å slutte. Og noen ganger rimelig mye kjeft (dette var da jeg hadde skadet meg)  Siste gangen jeg kan huske at jeg gråt (som liten) var da jeg brakk noen fingre. Fikk en helsikes overhaling for at jeg ikke tålte noe. Etter det sluttet jeg å gråte. Har i dag også problemer med å gråte. 

Sånn var det i min oppvekst også, men jeg gråt når jeg la meg. 

[emilie321]

stjernestøv skrev (41 minutter siden):

Sånn var det i min oppvekst også, men jeg gråt når jeg la meg. 

Så leit at du også hadde det sånn. Kan ikke akkurat si at vi hadde noen kjærlige foreldre. Lærte fort å sette på meg en maske. Kunne ønske at jeg ikke følte så skam ved å gråte. 

[kupton]

Innenfor visse grenser er det positivt. Alt for mange barn i dag gråter for det minste. Hvis de aldri gråter uansett hvor mye de slår seg, bør en snakke med dem om hvorfor det er slik. Gi dem ekstra oppmerksomhet.

[stjernestøv]

emilie321 skrev (10 timer siden):

Så leit at du også hadde det sånn. Kan ikke akkurat si at vi hadde noen kjærlige foreldre. Lærte fort å sette på meg en maske. Kunne ønske at jeg ikke følte så skam ved å gråte. 

Ja det er sant, gikk med en maske jeg og og den har jeg tatt med meg inn i voksenlivet. Det blir jo sånn når man lærer å undertrykke følelser, min mor gråt mye da når min far ikke så det. Hun fikk heller ikke gråte, hun var der for å tilfredsstille hans behov. Sånn tror jeg det er den dag i dag. 

Min mann begynte på samme måte, barna skulle ikke gråte. Så de i barnehagen var sjokkert da min sønn slo seg hardt og ikke gråt, da tok jeg affære. Måtte jo lære dem igjen at det var greit å gråte når de slo seg. 

[Stormwind]

Å gråte er jo rensende for psyken , også for voksne. Men har man hatt foreldre med en autoritær oppdragerstil, så har man vel bare fått beskjed om at gråting er for de som er svake. Sånt må være trist. 

Endret 16. august 2021 av Stormwind

[diagnosen]

Stormwind skrev (3 minutter siden):

Å gråte er jo rensende for psyken , også for voksne. Men har man hatt foreldre med en autoritær oppdragerstil, så har man vel bare fått beskjed om at gråting er for de som er svake. Sånt må være trist. 

Er det en pistol på profilbildet ditt? 

[Stormwind]

diagnosen skrev (Akkurat nå):

Er det en pistol på profilbildet ditt? 

Tror det skal være et id-kort:)

[kupton]

Stormwind skrev (3 timer siden):

Å gråte er jo rensende for psyken , også for voksne.

Da har jeg en grumsete psyke :-)

[AnonymBruker]

kupton skrev (5 minutter siden):

Da har jeg en grumsete psyke 🙂

Akkurat det er vel ingen overraskelse. 

Anonymkode: e74a2...62b

[kupton]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Akkurat det er vel ingen overraskelse. 

Anonymkode: e74a2...62b

Korrekt :-)

[morsan]

AnonymBruker skrev (På 2021-8-15 den 20.18):

Antakeligvis fordi det har erfart at det ikke er noe trøst å få. 

Barnehjemsbarn i mindre siviliserte land enn vårt gråter ikke fordi de vet at det ikke nytter. Små barn kommuniserer med gråt, men når de ikke får respons slutter de å gråte. 

Anonymkode: e74a2...62b

Slik tenker jeg også. De har lært at det ikke nytter. Jeg kjenner noen som adopterte et relativt stort barn (2-3 år) som hadde bodd mesteparten/hele livet til da på et barnehjem i et annet land. Adoptivforeldrene kommenterte at barnet i begynnelsen ikke gråt selv om det for eksempel falt og slo seg. Etter å ha opplevd gjentatt trøst fra adoptivforeldrene, begynte også dette barnet å gråte på linje med andre barn. 

[diagnosen]

kupton skrev (14 timer siden):

Da har jeg en grumsete psyke 🙂

Ja det merker vi.