Hvorfor skal vi alltid det motsatte?

[UtakknemligDiva]

Vi lærer oss holdninger, plutselig er vi i en tid der vi skal legge om og det som før var galt blir riktig. 
Så derfor føler jeg det er bortkastet å tro på noe i det hele tatt, å bry seg om noe, for selv om man tror det er rett så blir det feil og man må omprogrammere seg. 
Men da er det jo riktig likevel, hvis meningen med livet er å omprogrammere seg? Så når noe er feil så er det egentlig riktig? men hvorfor så masse gnål fra både andre og i media om hva vi bør og ikke bør? 

[kupton]

@90tallsbarn: Jeg synes du skal begrense deg til maks å starte en ny tråd på DOL hver annen dag.

[UtakknemligDiva]

kupton skrev (13 minutter siden):

@90tallsbarn: Jeg synes du skal begrense deg til maks å starte en ny tråd på DOL hver annen dag.

Ja men jeg er utrygg fordi jeg er alene. Ikke fordi jeg tror noen skal ta meg men tankene. Jeg får da aldri fred! 

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (53 minutter siden):

Ja men jeg er utrygg fordi jeg er alene. Ikke fordi jeg tror noen skal ta meg men tankene. Jeg får da aldri fred! 

Bor ikke du i kollektiv da? Snakker du ikke med de du bor med? 

Anonymkode: 09027...1db

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Bor ikke du i kollektiv da? Snakker du ikke med de du bor med? 

Anonymkode: 09027...1db

Nei. Man blir ikke en vennegjeng fordi man bor sammen og det er inndelt leilighet. Dessuten jobber noen og studerer og noen har kjæreste de er hos flere dager, så vi er gjerne ikke hjemme likt heller. De har venner på besøk også, og jeg vil ikke bli et tredje hjul på vogna. Og så er de ikke så interessante så da skal jeg ikke prøve. Har funnet ut at jeg må slitte å prøve å bli venner med alle bare fordi jeg savner folk. Har ei jeg snakker med, men det blir ofte litt kleint noen ganger fordi jeg føler hvis jeg ikke har igjen noe å si så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Hun har nettverk i området og er sjelden hjemme også. Men jeg snakker med folk og er hjelpsom. Når noen har hatt karantene har jeg gått på butikken for dem. Der får jeg feks en slik tanke. Jeg er bare glad for å få ærend ut, men en annen stemme sier at jeg er en tøffel som lar meg utnytte. 
 

Og du.. det med å bli venner med folk. Hadde vært mye lettere dersom jeg var fornøyd med meg selv. Nå er jeg mer der at jeg skjuler ting. 

[laban]

90tallsbarn skrev (1 time siden):

Men da er det jo riktig likevel, hvis meningen med livet er å omprogrammere seg? Så når noe er feil så er det egentlig riktig? men hvorfor så masse gnål fra både andre og i media om hva vi bør og ikke bør? 

Det er sjelden så svart / hvitt at det går fra riktig til helt galt eller omvendt. Men samfunnet utvikler seg -  noe blir mer åpent og "fritt", mens andre ganger slår pendelen andre veien og blir "strengere".

Ingen kan følge alle trender og all synsing i media. Så lenge ikke lovene endres, kan man tenke selv. Det er forskjell på om det er helsemyndighetene eller en tilfeldig mørkemann som ber oss holde oss hjemme om kveldene.

 

[UtakknemligDiva]

laban skrev (1 minutt siden):

Det er sjelden så svart / hvitt at det går fra riktig til helt galt eller omvendt. Men samfunnet utvikler seg -  noe blir mer åpent og "fritt", mens andre ganger slår pendelen andre veien og blir "strengere".

Ingen kan følge alle trender og all synsing i media. Så lenge ikke lovene endres, kan man tenke selv. Det er forskjell på om det er helsemyndighetene eller en tilfeldig mørkemann som ber oss holde oss hjemme om kveldene.

 

Det er ikke alt jeg liker at blir så fritt faktisk, men så tenker jeg at noen ting kan man holde for seg selv, så lenge dette ikke skader noen. 

Jeg vet at et samfunn trenger regler for å fungere, men det er en slags frukt i meg for at feks det ikke blir sykepleiere igjen til slutt fordi ingen vil bli det. Eller kanskje folk begynner å gi faen og kaste søppel i gatene eller gjør ting verre for andre.