Jeg blir så irritert over mye!

[UtakknemligDiva]

Var inne på en kafe og der var det ansatte som var usikre på seg selv og var pålagt høffelige. Man hørte at det ikke var ekte, men slik usikkerhøffelige. Dette er grunnen til at jeg mister motivasjonen for slike jobber og så tenker jeg at det er sikkert slik jeg er og. Jeg tenker på diagnosen min hele tiden og jeg føler meg helt alene selv om jeg er blandt folk.

[Gjest]

Kan jeg spørre hva det gir deg å poste så ofte og mye? Blir du bedre av det, eller tror du det bare opprettholder den usunne grublingen? Kanskje det at du vet at du kan poste når du vil så mye du vil bidrar til at du blir mer selvopptatt (som jeg har forstått at du ikke ønsker å være)? Kanskje vil det å nekte deg selv å skrive inn her hver gang det dukker opp en liten tanke eller følelse bidra til mindre fokus på det som er vondt og vanskelig? Da kan du kanskje lettere gjøre som mange av oss andre; la tankene og følelsene bare komme og gå uten å tillegge dem så mye vekt. Kanskje du skal prøve? 🙂

[UtakknemligDiva]

Anbru skrev (14 minutter siden):

Kan jeg spørre hva det gir deg å poste så ofte og mye? Blir du bedre av det, eller tror du det bare opprettholder den usunne grublingen? Kanskje det at du vet at du kan poste når du vil så mye du vil bidrar til at du blir mer selvopptatt (som jeg har forstått at du ikke ønsker å være)? Kanskje vil det å nekte deg selv å skrive inn her hver gang det dukker opp en liten tanke eller følelse bidra til mindre fokus på det som er vondt og vanskelig? Da kan du kanskje lettere gjøre som mange av oss andre; la tankene og følelsene bare komme og gå uten å tillegge dem så mye vekt. Kanskje du skal prøve? 🙂

Det vet jeg ikke. Jeg har vel ikke selvstendige meninger nok da, så må se her hva folk mener men vet jo ikke hva slags folk som er her heller.

Hvorfor kommer tankene? Og jeg er redd for at jeg bare må leve slik pga autismen! :’( det finnes ikke medisin mot det og jeg er redd for at dette bare er en del av meg.

[UtakknemligDiva]

Og så føler jeg på at jeg ikke får så interesse for andre. Får så og si aldri naturlig kjemi med folk. Og jeg vet dette er typisk med Asperger men hva kan jeg gjøre med det? Spille skuespill hele livet og det går jo ikke i lengden. Så hva er det i min jævla hjerne som ikke vil virke?:(

Endret 8. september 2021 av 90tallsbarn

[Gjest]

90tallsbarn skrev (45 minutter siden):

Det vet jeg ikke. Jeg har vel ikke selvstendige meninger nok da, så må se her hva folk mener men vet jo ikke hva slags folk som er her heller.

Hvorfor kommer tankene? Og jeg er redd for at jeg bare må leve slik pga autismen! :’( det finnes ikke medisin mot det og jeg er redd for at dette bare er en del av meg.

Nå er det jo mange her som har sagt meningene sine om de tingene du tar opp da, og gitt deg råd og støtte ift mye, men jeg tror ikke det har så stor effekt på deg. Du fortsetter jo i samme spor og grubler på de samme tingene, tilsynelatende uanfektet av hva andre sier. Så igjen; hva gir det deg da å skrive inn her så mye og ofte, når det ikke egentlig er for å ta til deg nyttige tips og råd? Du må selvfølgelig bare skrive så mye du vil for min del, men da tenker jeg at mange av trådene dine mest hører hjemme på Dagbok. 

Hvorfor kommer tankene? Du kan jo ta en prat om det med behandleren din? Som du sier så går det ikke an å kurere Asperger, men det går an å mildne symptomene som gjerne hører med både vha medisiner og samtaleterapi. Og egeninnsats. 

 

Endret 8. september 2021 av Gjest

[UtakknemligDiva]

Anbru skrev (10 minutter siden):

Nå er det jo mange her som har sagt meningene sine om de tingene du tar opp da, og gitt deg råd og støtte ift mye, men jeg tror ikke det har så stor effekt på deg. Du fortsetter jo i samme spor og grubler på de samme tingene, tilsynelatende uanfektet av hva andre sier. Så igjen; hva gir det deg da å skrive inn her så mye og ofte, når det ikke egentlig er for å ta til deg nyttige tips og råd? Du må selvfølgelig bare skrive så mye du vil for min del, men da tenker jeg at mange av trådene dine mest hører hjemme på Dagbok. 

Hvorfor kommer tankene? Du kan jo ta en prat om det med behandleren din? Som du sier så går det ikke an å kurere Asperger, men det går an å mildne symptomene som gjerne hører med både vha medisiner og samtaleterapi. Og egeninnsats. 

 

Jeg har alltid hatt en følelse av å ha et tapslodd i livet og det er vel aspergern da? Jeg har det veldig bra i perioder men så bare faller alt i bakken. Siden ting er så tilfeldig og man bare må akseptere kortene man har fått klarer jeg ikke sette pris på det positive heller for det er også tilfeldig. Jeg har ikke gjort meg fortjent mer enn andre til å slippe unna kreft liksom. 
 

[Gjest]

90tallsbarn skrev (29 minutter siden):

Jeg har alltid hatt en følelse av å ha et tapslodd i livet og det er vel aspergern da? Jeg har det veldig bra i perioder men så bare faller alt i bakken. Siden ting er så tilfeldig og man bare må akseptere kortene man har fått klarer jeg ikke sette pris på det positive heller for det er også tilfeldig. Jeg har ikke gjort meg fortjent mer enn andre til å slippe unna kreft liksom. 
 

Jeg tror du trenger hjelp i RL til å finne ut hva i livet ditt som er positivt til tross for diagnosen. I timene med behandleren din håper jeg det er mye fokus på det, og jeg kunne håpe at du mellom hver time fikk i lekse å legge merke til det positive som skjer, og fortelle om hva som har gått bra siden sist. 🙂

Alle som har en lidelse (somatisk eller psykiatrisk) må akseptere at de fikk akkurat de kortene. Det kan være tøft å akseptere diagnosen sin og innse at livet ikke ble/blir slik man hadde ønsket seg, men det trenger ikke å bety at man ikke kan ha et meningsfylt og ok liv likevel.  

Endret 8. september 2021 av Gjest

[UtakknemligDiva]

Anbru skrev (2 timer siden):

Jeg tror du trenger hjelp i RL til å finne ut hva i livet ditt som er positivt til tross for diagnosen. I timene med behandleren din håper jeg det er mye fokus på det, og jeg kunne håpe at du mellom hver time fikk i lekse å legge merke til det positive som skjer, og fortelle om hva som har gått bra siden sist. 🙂

Alle som har en lidelse (somatisk eller psykiatrisk) må akseptere at de fikk akkurat de kortene. Det kan være tøft å akseptere diagnosen sin og innse at livet ikke ble/blir slik man hadde ønsket seg, men det trenger ikke å bety at man ikke kan ha et meningsfylt og ok liv likevel.  

Men jeg føler meg lurt. Har blitt fortalt av de rundt meg siden jeg var barn at jeg var så oppegående og spesiell. Det blir vel mange barn, såxmener ikke at min familie fremdeles skal fortelle meg det der. Men jeg føler jeg skuffer folk. Virker som også mange i min familie ikke forstår. Jeg føler jeg alltid må forklare så mye, hvorfor jeg ikke eier, ikke har truffet kjæreste, ikke har utdannelse, ikke har jobb for tiden, og da jeg hadde jobb følte jeg på at jeg ikke hadde en bedre jobb. 
Jeg var på vei til å få det livet jeg hadde sett for meg, ganske likt, men så måtte jeg liksom snu igjen. Det var som om det var over min verdighet. Som om mobberne fikk rett. Og som om jeg igjen måtte kjenne på følelsen av å ikke være ønsket vare. Jeg føler meg som en vare som blir bestilt ofte, men alltid blir returnert. 
Når du blir returnert i mange år, så begynner du jo å tro at noe feiler. 
Til illustrasjon altså, jeg vet at jeg ikke er en vare. Men mine nærmeste ville på en måte ikke si noe om at jeg var annerledes, og når jeg sa at jeg følte meg annerledes så sa de at jeg var helt vanlig. Ville de bare ikke se det? Jeg valgte å tenke at jeg sikkert bare innbiller meg at jeg er annerledes da. Men så viser det seg at det negative jeg følte som barn stemmer. 

[Nicklusheletida]

90tallsbarn skrev (5 timer siden):

Var inne på en kafe og der var det ansatte som var usikre på seg selv og var pålagt høffelige. Man hørte at det ikke var ekte, men slik usikkerhøffelige. Dette er grunnen til at jeg mister motivasjonen for slike jobber og så tenker jeg at det er sikkert slik jeg er og. Jeg tenker på diagnosen min hele tiden og jeg føler meg helt alene selv om jeg er blandt folk.

Jeg var på nærbutikken i går. Der var det en ny som hadde begynt. Jeg sa til samboeren etterpå. - Han der gjorde virkelig alt han kunne for å yte god service. Han var litt usikkerhøflig han også, men det bryr ikke jeg meg om. Han var uansett hyggelig . Det er det viktigste og jeg bryr meg ikke om at det ble litt påtatt. 

Det er mye koseligere å oppleve folk som gjør så godt de kan i steden for de som ikke bryr seg. 

 

Endret 8. september 2021 av Nicklusheletida
.

[Glitter]

Anbru skrev (4 timer siden):

Jeg tror du trenger hjelp i RL til å finne ut hva i livet ditt som er positivt til tross for diagnosen. I timene med behandleren din håper jeg det er mye fokus på det, og jeg kunne håpe at du mellom hver time fikk i lekse å legge merke til det positive som skjer, og fortelle om hva som har gått bra siden sist. 🙂

Alle som har en lidelse (somatisk eller psykiatrisk) må akseptere at de fikk akkurat de kortene. Det kan være tøft å akseptere diagnosen sin og innse at livet ikke ble/blir slik man hadde ønsket seg, men det trenger ikke å bety at man ikke kan ha et meningsfylt og ok liv likevel.  

Ville bare si at jeg synes du skriver veldig mye bra her på forumet for tiden. Du framstår som et klokt menneske. 

[UtakknemligDiva]

Nicklusheletida skrev (2 timer siden):

Jeg var på nærbutikken i går. Der var det en ny som hadde begynt. Jeg sa til samboeren etterpå. - Han der gjorde virkelig alt han kunne for å yte god service. Han var litt usikkerhøflig han også, men det bryr ikke jeg meg om. Han var uansett hyggelig . Det er det viktigste og jeg bryr meg ikke om at det ble litt påtatt. 

Det er mye koseligere å oppleve folk som gjør så godt de kan i steden for de som ikke bryr seg. 

 

Jeg synes det er trist. At folk gir service er bra, men usikkerheten lyste fra de som jeg var hos. Hørte at alt var påtatt osv. Hos noen virker det ikke påtatt. Men de var vel i 20-årene et sted så fremdeles «lov», men de minnet om meg, og jeg er mye eldre.. derfor blir jeg sint på meg selv

[Gjest]

Glitter skrev (3 timer siden):

Ville bare si at jeg synes du skriver veldig mye bra her på forumet for tiden. Du framstår som et klokt menneske. 

Tusen takk, det var veldig hyggelig sagt! 🙂 Må jo si i lige måde, du bidrar med mye klokt du også! 🙂

[Glitter]

Anbru skrev (6 minutter siden):

Tusen takk, det var veldig hyggelig sagt! 🙂 Må jo si i lige måde, du bidrar med mye klokt du også! 🙂

Åh, takk. Det var fint sagt. Egentlig uventet, men ikke satt mindre pris på. Jeg tenker bare at det er så mye negativ drit på forumet (spesielt av AB), at det er viktig å si noe om det motsatte.