Arbeidsliv og psykisk helse

[AnonymBruker]

Jeg har to psykiatriske diagnoser jeg neppe blir kvitt, den ene en utviklingsforstyrrelse, den andre en personlighetsforstyrrelse som følge av den første. Jeg har klamret meg fast til en fulltidsstilling i 5-6 år. Arbeidsoppgavene har endret seg en del. Det er mer krav til organisering og planlegging fra min side, samt ganske omfattende kontakt med kunder, og det begynner å bli overveldende, frustrende, jeg gruer meg til jobb og jeg klarer ikke få gjort det jeg skal skikkelig. Jeg vet ikke hvor lenge jeg makter. Jeg står i ordinært arbeid, og ledelsen presser meg til arbeid jeg har bedt om å få slippe, og fornektet også min utviklingsforstyrrelse når jeg fikk denne og fortalte om den, fordi "det er så mange som får diagnoser kastet etter seg for tiden" (det ble sagt på en penere måte). Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre, jeg innser at jeg ikke er en god ansatt, og at jeg ikke kan plukke fritt de oppgavene jeg trives best med. Jeg skammer meg over min manglende robusthet, og jeg ønsker ikke å sette meg i en offerrolle ved å bruke min diagnose som pressmiddel for tilrettelegging, og jeg vet at det heller ikke ville falt i god jord hos de andre ansatte om jeg slapp unna noen oppgaver. Det er også begrenset med oppgaver jeg kan gjøre i steden. Frykten for å bli stående uten jobb gjør at jeg presser meg hver dag, jeg har ikke særlige utsikter til ny jobb om jeg sier opp. Men nå vet jeg ikke lenger hvordan jeg skal greie det.

Anonymkode: b1df4...65a