Psykisk sykdom er ikke å være syk?

[Glitter]

Hei. 

Jeg lurer på hva slags tanker andre her har om dette, og gjerne @kupton som selv har jobbet så lenge i psykiatrien. 

Når man får diverse psykiatriske diagnoser så regnes man son psykisk syk, eller at man har en psykisk lidelse. 

Det være seg depresjon i ulike grader, personlighetsforstyrrelser, bipolar lidelse, shizofreni osv. Alt har jo egne koder i ICD-10 eller DSM-5(?). Ergo er en syk på ett eller annet nivå. 

Jeg er nå i behandling i BET-seksjonen (basal eksponeringsterapi) på Blakstad sykehus. Der gjør de sine utredninger som alle andre steder, men mye av det handler om forskning og for å dokumentere effekt av behandling. 

I går ble temaet psykisk syk tatt opp. En av forfatterne av boken "inn i katastrofelandskapet" sa til meg at på BET ser de oss ikke som syke. De ser på oss som personer som har vanskelige tanker og følelser, som unnviker de og som beskytter oss selv slik som alle mennesker gjør, men at vi som kommer til BET har en ekstrem variant av det. At det er ting gjennom oppvekst og liv som har ført til en slik utvikling at unnvikelsen av dette når et ekstremt nivå. Hvor det å lære seg å gå på nytt (håndtere det vonde) er sentralt. At det er som å lære et nytt språk. Vi er ikke syke, selv om vi periodevis kan ha symptomer som gjør oss syk, på en måte. At selv depresjon er ikke sykdom. Det er en konsekvens av å ikke klare å håndtere vonde tanker og følelser. 

Selv psykoselidelser er ikke i seg selv en sykdom. Stemmer i hodet, hallusinasjoner etc. Er ikke sykt, det er en ekstrem måte for hjernen å takle vonde tanker, følelser og belastninger på. 

Måten symptomene kommer fram på, kan gi et bilde av å være syk, men at det egentlig er helt normalt og ikke noe sykt med det, men bare en ekstrem versjon av å håndtere det på. Samme med alvorlig depresjon med akutt selvmordsfare. 

Sykdomsbegrepet er ikke der på samme måte som i psykiatrien ellers. 

Jeg merker jeg blir forvirret da jeg blir fortalt at jeg er syk. Og jeg ser forskjell på sykdom. Som at alvorlig psykose er mer alvorlig sykdom enn mine diagnoser. Men at både alvorlig psykose og min problematikk i særs dårlige perioder er farlig. 

Jeg skjønner ikke nå om jeg er syk eller ei. Jeg er jo ikke frisk. Da hadde jeg jo fungert. Men jeg er ifølge BET ikke syk? Jeg bare har ikke lært meg språket for hvordan håndtere alt? 

Er ingen i psykiatrien syke da? Er ikke jeg syk? Er vi alle friske, men har syke måter å håndtere alt det vonde? 

Jeg skjønner ingenting jeg. 

Noen tanker?

[Glitter]

Er ingen syke da? Jeg skjønner ingenting! 

Når man ligger der og ikke klarer å bevege seg og bare vil dø, er man ikke syk? 

Når man tror regjeringen er ute etter deg, er man ikke syk? 

Når man dissosierer så alvorlig at man kan miste tre uker av livet sitt fordi en annen del tok over (ref: Vannlinjen av Hanne Dhal), er man ikke syk?

Endret 8. oktober 2021 av Glitter

[UtakknemligDiva]

Altså jeg har ikke sett på meg selv som syk. Jeg er oppe og går. Min verdte periode måtte være når jeg var 16, da kostholdet var helt grusomt, livsstilen generelt. Da var jeg aldri uthvilt, null energi, ingen glede, bare sov og spiste og var trist. At det var mørketid toppet forsterket det hele. Da er man ikke helt frisk. Men dette bedret seg når jeg endret livsstilen. 
 

Denne depresjonen ja. Min depresjon har jeg ikke likt å kalle syk. Jeg har vært frisk på dagen dersom jeg har hørt noe jeg ønsket, fått en ønsket telefon og hatt planer jeg gledet meg til. Men stort sett har livet stått på vent, jeg har følt meg avvist, uønsket, mye sitter igjen fra fortiden. Da blir jeg demotivert, å ikke ha jobb lenger gjorde at jeg hadde for mye tid å tenke. Så blir sliten i hodet.

Nå vil jeg da si jeg er frisk. Men jeg har depresjon pga jeg har blitt psykisk utmattet. Alle tvangstankene, grubling, tristhet. Jeg er full av energi fysisk sett. 
Og jeg har en kropp som fungerer utmerket, men det er den mentale dritten. 
 

Psykose vil jeg kalle sykdom siden de kan se ting som ikke er der. Slike personer kan jo bli farlige også om psykosen blir intens nok.

[stjernestøv]

Det høres jo veldig alternativt ut, noen tror der at det ikke finnes psykisk sykdom. 

[UtakknemligDiva]

stjernestøv skrev (2 minutter siden):

Det høres jo veldig alternativt ut, noen tror der at det ikke finnes psykisk sykdom. 

Men det er tanker. Det kan ikke vises i skanning? Psykose kanskje? 
Men de kan feks ikke se på hjernen at jeg har Asperger. Jeg fikk hjernen scannet en gang og den var helt vanlig.

Svulster finner de. 
 

Men dårlig humør finner de ikke. Tanker kan ikke scannes. Men tanker klassifiseres som psykisk sykdom. 

[Eva Sofie]

Glitter skrev (11 minutter siden):

Er ingen syke da? Jeg skjønner ingenting! 

Når man ligger der og ikke klarer å bevege seg og bare vil dø, er man ikke syk? 

Når man tror regjeringen er ute etter deg, er man ikke syk? 

Når man dissosierer så alvorlig at man kan miste tre uker av livet sitt fordi en annen del tok over (ref: Vannlinjen av Hanne Dhal), er man ikke syk?

Jeg vet ikke... Men tror de da ser det ut i fra den kontekstuelle modellen hvor de tenker at sykdommer skyldes levd liv og omgivelser i oppvekst å se på psykiske lidelser på og ikke den medisinske som fokuserer på diagnoser og sykdom.

Jeg tenker at det ikke trenger være enten eller, men både og med mange psykiatriske diagnoser.

[stjernestøv]

90tallsbarn skrev (7 minutter siden):

Men det er tanker. Det kan ikke vises i skanning? Psykose kanskje? 
Men de kan feks ikke se på hjernen at jeg har Asperger. Jeg fikk hjernen scannet en gang og den var helt vanlig.

Svulster finner de. 
 

Men dårlig humør finner de ikke. Tanker kan ikke scannes. Men tanker klassifiseres som psykisk sykdom. 

Det er noen som mener at psykiatri ikke er vitenskap. 

[UtakknemligDiva]

stjernestøv skrev (Akkurat nå):

Det er noen som mener at psykiatri ikke er vitenskap. 

Hva er det da? Alternativt?

Hva sier de da?? Er vi med såkalt psykisk sykdom dømt til å være slik?

Jada, jeg har prøvd mye for å bli «frisk». Hørt mye bli sagt. Jeg får bare masse griller i hodet av det. Jeg har tidligere liv som er grunnen til problemene mine. 
Jeg har hatt et rart utseende som jeg ble mobbet for. Jeg har vært ei dronning som ikke hørte folk, og det skal jeg vist lære i dette livet, altså det er jo det som er en del av asd’n.. å høre på folk selv om det er kjedelig. 
Jeg har vært mishandlet og fått kjeven knust, derfor ticks.

Ender jo bare med at jeg blir irritert på sjela mi også for at den tok ting til seg. 
 

Og hva skal jeg straffes for i neste liv da? Sikkert noe jeg gjør nå og som skal straffe seg. Livet handler bare om straff jo. Hva er det folk er glade for? Hvorfor hjernevaskes vi til å være glade? Når vi skal straffes for alt?

[AnonymBruker]

BET er oppskrytt. Finnes ikke forskning på at det funker det spøtt heller. Men det var noen med stor makt og innflytelse som fikk dette gjennom her til lands som noe revolusjonerende og oppsiktsvekkende god terapi. Det er bull. Det ligger mange ødelagte liv i rennesteinen etter BET behandling, men det hysjes det om. 

Anonymkode: 30bb7...4c5

[stjernestøv]

90tallsbarn skrev (7 minutter siden):

Hva er det da? Alternativt?

Hva sier de da?? Er vi med såkalt psykisk sykdom dømt til å være slik?

Jada, jeg har prøvd mye for å bli «frisk». Hørt mye bli sagt. Jeg får bare masse griller i hodet av det. Jeg har tidligere liv som er grunnen til problemene mine. 
Jeg har hatt et rart utseende som jeg ble mobbet for. Jeg har vært ei dronning som ikke hørte folk, og det skal jeg vist lære i dette livet, altså det er jo det som er en del av asd’n.. å høre på folk selv om det er kjedelig. 
Jeg har vært mishandlet og fått kjeven knust, derfor ticks.

Ender jo bare med at jeg blir irritert på sjela mi også for at den tok ting til seg. 
 

Og hva skal jeg straffes for i neste liv da? Sikkert noe jeg gjør nå og som skal straffe seg. Livet handler bare om straff jo. Hva er det folk er glade for? Hvorfor hjernevaskes vi til å være glade? Når vi skal straffes for alt?

Beklager men jeg har ikke svar på det du spør om, selv stiller jeg meg tvilende til det meste. 

[AnonymBruker]

https://www.dagensmedisin.no/artikler/2021/08/02/medisinfrie-tilbud--ideologisk-betinget/ 

 

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/OQLjKk/pasienter-med-psykiske-lidelser-tilbys-udokumentert-behandling-det-er 

Her er to artikler hvor det fremkommer et skeptisk bilde av medisinfritt behandlingstilbud, deriblant BET.

På nettsiden erfaringskompetanse.no beskriver en pasient at dette er den verste behandlingen hun har opplevd.

Hun beskriver hvordan Bet går inn på eksistensielle spørsmål, som at «livet er for jævlig», og at en «faktisk må klare seg alene».

Anonymkode: 30bb7...4c5

[AnonymBruker]

BET er en ideologi basert i Scientologikirken. Noe å tenke på! 

Anonymkode: 30bb7...4c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

BET er en ideologi basert i Scientologikirken. Noe å tenke på! 

Anonymkode: 30bb7...4c5

Hva baserer du den påstanden på? 

Anonymkode: c6e4f...264

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hva baserer du den påstanden på? 

Anonymkode: c6e4f...264

Les artikkelen fra dagens medisin som jeg linket til. Der står mye forklart. 

Anonymkode: 30bb7...4c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

BET er oppskrytt. Finnes ikke forskning på at det funker det spøtt heller. Men det var noen med stor makt og innflytelse som fikk dette gjennom her til lands som noe revolusjonerende og oppsiktsvekkende god terapi. Det er bull. Det ligger mange ødelagte liv i rennesteinen etter BET behandling, men det hysjes det om. 

Anonymkode: 30bb7...4c5

Her er tilsvaret på den kritikken: https://psykologtidsskriftet.no/debatt/2021/10/ikke-forenelig-med-behandlingsmodellen

«Rundt 10 % av pasienter som behandles med psykoterapi, blir dårligere. Dette gjelder på tvers av metoder, og da må hele fagfeltet samle seg for å finne ut hvordan vi kan forhindre at noen blir skadelidende.»

Her er dokumentasjon av effekt: https://tidsskriftet.no/2018/03/originalartikkel/medisinfri-etter-basal-eksponeringsterapi

Hvis 90 mennesker får sine liv forandret og klarer å leve et godt liv, men 10 mennesker ikke blir bedre, eller de blir verre - kan man da si at behandlingen er ‘bull’?(for å bruke ditt ord).

Ville du brukt samme argumentasjon hvis det gjaldt kreftbehandling? 90 ble friske med en type kreftbehandling, 10 ble ikke friske. Skal man da konkludere med at behandlingen ikke virker og ikke tilby den til noen?  
 

 

Anonymkode: c6e4f...264

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Her er tilsvaret på den kritikken: https://psykologtidsskriftet.no/debatt/2021/10/ikke-forenelig-med-behandlingsmodellen

«Rundt 10 % av pasienter som behandles med psykoterapi, blir dårligere. Dette gjelder på tvers av metoder, og da må hele fagfeltet samle seg for å finne ut hvordan vi kan forhindre at noen blir skadelidende.»

Her er dokumentasjon av effekt: https://tidsskriftet.no/2018/03/originalartikkel/medisinfri-etter-basal-eksponeringsterapi

Hvis 90 mennesker får sine liv forandret og klarer å leve et godt liv, men 10 mennesker ikke blir bedre, eller de blir verre - kan man da si at behandlingen er ‘bull’?(for å bruke ditt ord).

Ville du brukt samme argumentasjon hvis det gjaldt kreftbehandling? 90 ble friske med en type kreftbehandling, 10 ble ikke friske. Skal man da konkludere med at behandlingen ikke virker og ikke tilby den til noen?  
 

 

Anonymkode: c6e4f...264

Vi har alle våre preferanser. Jeg tror feks ikke på medisinfritt behandlingstilbud for biologiske hjernesykdommer som schizofreni. Det skumle her er at det er en ideologi forankret i nyreligiøsitet hvor det hevdes at biologisk psykisk sykdom ikke finnes. Alt har i følge denne ideologien sitt opphav i ytre faktorer og feil tillærte handlingsmønstre. Det menes at all psykom kan avlæres. Alvorlige diagnoser, feks psykoselidelser kan avlæres og man trenge derfor ikke medisiner. Det handler ikke om hvordan det er inni hjernen (biologi og kjemi), men hvordan man tar ting. Det er det jeg mener er Bull. 

Anonymkode: 30bb7...4c5

[frosken]

Glitter skrev (1 time siden):

Hei. 

Jeg lurer på hva slags tanker andre her har om dette, og gjerne @kupton som selv har jobbet så lenge i psykiatrien. 

Når man får diverse psykiatriske diagnoser så regnes man son psykisk syk, eller at man har en psykisk lidelse. 

Det være seg depresjon i ulike grader, personlighetsforstyrrelser, bipolar lidelse, shizofreni osv. Alt har jo egne koder i ICD-10 eller DSM-5(?). Ergo er en syk på ett eller annet nivå. 

Jeg er nå i behandling i BET-seksjonen (basal eksponeringsterapi) på Blakstad sykehus. Der gjør de sine utredninger som alle andre steder, men mye av det handler om forskning og for å dokumentere effekt av behandling. 

I går ble temaet psykisk syk tatt opp. En av forfatterne av boken "inn i katastrofelandskapet" sa til meg at på BET ser de oss ikke som syke. De ser på oss som personer som har vanskelige tanker og følelser, som unnviker de og som beskytter oss selv slik som alle mennesker gjør, men at vi som kommer til BET har en ekstrem variant av det. At det er ting gjennom oppvekst og liv som har ført til en slik utvikling at unnvikelsen av dette når et ekstremt nivå. Hvor det å lære seg å gå på nytt (håndtere det vonde) er sentralt. At det er som å lære et nytt språk. Vi er ikke syke, selv om vi periodevis kan ha symptomer som gjør oss syk, på en måte. At selv depresjon er ikke sykdom. Det er en konsekvens av å ikke klare å håndtere vonde tanker og følelser. 

Selv psykoselidelser er ikke i seg selv en sykdom. Stemmer i hodet, hallusinasjoner etc. Er ikke sykt, det er en ekstrem måte for hjernen å takle vonde tanker, følelser og belastninger på. 

Måten symptomene kommer fram på, kan gi et bilde av å være syk, men at det egentlig er helt normalt og ikke noe sykt med det, men bare en ekstrem versjon av å håndtere det på. Samme med alvorlig depresjon med akutt selvmordsfare. 

Sykdomsbegrepet er ikke der på samme måte som i psykiatrien ellers. 

Jeg merker jeg blir forvirret da jeg blir fortalt at jeg er syk. Og jeg ser forskjell på sykdom. Som at alvorlig psykose er mer alvorlig sykdom enn mine diagnoser. Men at både alvorlig psykose og min problematikk i særs dårlige perioder er farlig. 

Jeg skjønner ikke nå om jeg er syk eller ei. Jeg er jo ikke frisk. Da hadde jeg jo fungert. Men jeg er ifølge BET ikke syk? Jeg bare har ikke lært meg språket for hvordan håndtere alt? 

Er ingen i psykiatrien syke da? Er ikke jeg syk? Er vi alle friske, men har syke måter å håndtere alt det vonde? 

Jeg skjønner ingenting jeg. 

Noen tanker?

Dette er et stort og komplekst tema, og det fungerer ikke helt å tenke for mye enten-eller her. Noen momenter:

1. En god del av psykiatridiagnosene er rent beskrivende - og forklarer ingenting. Det innebærer at du er en person som gjør/er bestemte ting, og dersom du gjør disse tingene så kaller vi det diagnose X. Du gjør ikke ting fordi du har diagnose X, det er det at du gjør nettopp dette som blir kalt diagnose X. 

2. Det er skrevet mange bøker om sykdomsbegrepet, og så lenge man ikke er bevisst hva man legger i sykdomsbegrepet, så gir det ikke så mye mening å diskutere hva som skal kategoriseres som sykdom og ikke. Det vil ikke alltid være meningsfullt å se på sykdom og friskhet som motsetninger. 

3. En del personer som har fått en psykiatrisk diagnose, identifiserer seg i for stor grad med diagnosen, og dette kan i seg selv bli et hinder for endring/bedring.

På BET tilbys du en alternativ forståelse av din situasjon, som jeg tror kan være svært hensiktsmessig for deg. Du trenger motforestillinger til en selvoppfatning som innebærer at det primært er en kjemisk feil i hjernen din, slik du skrev for noen dager siden. Når du forstår deg selv som styrt av denne kjemiske feilen, så ser du ikke fullt ut hvilken frihet du også har. BET jobber jo i stor grad med mennesker som velger ekstreme løsninger/ekstrem selvdestruktivitet, og de har et opplegg som for en god del gir noen helt nye muligheter for bedring - og det å komme ut av fastlåste mønstre og selvforståelse. 

Psykisk uhelse kan ses fra flere perspektiver. Du har nå blitt tilbudt ett slikt perspektiv. Det finnes andre perspektiver som er like gyldige, men som forklarer litt andre aspekter enn den ekstreme utageringen som du strever med. Det vil være nyttig å la de ulike perspektivene komplettere hverandre, ikke se på dem som at ett perspektiv utelukker alle andre. 

For øvrig er temaet du tar opp så stort, at det er veldig mye mer som kan sies enn det som fremkommer i en diskusjon på dol. 

 

 

[frosken]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

BET er oppskrytt. Finnes ikke forskning på at det funker det spøtt heller. Men det var noen med stor makt og innflytelse som fikk dette gjennom her til lands som noe revolusjonerende og oppsiktsvekkende god terapi. Det er bull. Det ligger mange ødelagte liv i rennesteinen etter BET behandling, men det hysjes det om. 

Anonymkode: 30bb7...4c5

Det er sikkert en god del som ikke har hatt nytte av BET og hvor annen behandling hadde vært et bedre alternativ. Men det er viktig å huske at de pasientene som tas inn til BET-behandling, er pasienter som det har vist seg vanskelig å hjelpe med ulike former for behandling. Når pasientgruppen de behandler har så store utfordringer i utgangspunktet, vil selvfølgelig ikke alle kunne hjelpes med denne metoden. Det finnes ganske mange enkelthistorier om personer med svært god effekt av BET. Det at ikke alle hjelpes, bør ikke være et argument mot BET - men mot å tro at det finnes en behandlingsmetode som hjelper alle. 

[kupton]

Glitter skrev (5 timer siden):

Jeg lurer på hva slags tanker andre her har om dette, og gjerne @kupton som selv har jobbet så lenge i psykiatrien. 

Jeg vil først skille mellom det å ha en sykdom og det å være syk. En person med en velregulert diabetes er ikke syk, men har en sykdom. Det samme med en velregulert bipolar lidelse.

Jeg holder fast ved den beskrivelsen jeg har lært. Sykdom defineres ved subjektiv lidelse og/eller betydelig nedsatt funksjon. Om en i tillegg trenger profesjonell helsehjelp for ikke å bli dårligere eller bli bedre (mindre lidelse/bedre funksjon), er det enda tydeligere at vedkommende har en sykdom.

[Glitter]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

BET er oppskrytt. Finnes ikke forskning på at det funker det spøtt heller. Men det var noen med stor makt og innflytelse som fikk dette gjennom her til lands som noe revolusjonerende og oppsiktsvekkende god terapi. Det er bull. Det ligger mange ødelagte liv i rennesteinen etter BET behandling, men det hysjes det om. 

Anonymkode: 30bb7...4c5

Dette hørtes litt sneversynt ut. Jeg ble selv skremt da jeg leste om den negative kritikken retter mot BET, men jeg kom til slutt fram at slik livet mitt er, som er uverdig i mine øyne, og som drar mine pårørende ned i dragsuget pga konstant bekymring og tidvis at jeg er så konsumert av smerte at jeg ikke klarer å opprettholde kontakt med de, at jeg har jo egentlig ikke noe å tape på å prøve. Jeg har absolutt ikke råd til å bli verre av dette her, men etter 1,5 uke på BET så tror jeg ikke jeg vil bli verre av det, med mindre mange sår bare blir åpnet opp, uten at jeg evner å håndtere dem. Da kan jeg kanskje bli verre, men jeg tror det er mer sannsynlig at enten har det ikke effekt på meg, eller så blir det bedring. Har ikke tro på at det er revolusjonerende, men om det bare hjelper meg til å ta et steg i riktig retning så vil det være verdt det. Så kan jeg fortsette arbeidet med behandler jeg har hjemme. 

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

https://www.dagensmedisin.no/artikler/2021/08/02/medisinfrie-tilbud--ideologisk-betinget/ 

 

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/OQLjKk/pasienter-med-psykiske-lidelser-tilbys-udokumentert-behandling-det-er 

Her er to artikler hvor det fremkommer et skeptisk bilde av medisinfritt behandlingstilbud, deriblant BET.

På nettsiden erfaringskompetanse.no beskriver en pasient at dette er den verste behandlingen hun har opplevd.

Hun beskriver hvordan Bet går inn på eksistensielle spørsmål, som at «livet er for jævlig», og at en «faktisk må klare seg alene».

Anonymkode: 30bb7...4c5

Jeg har ikke blitt presset til å slutte på medisiner. Det er flere andre pasienter der nå som også bruker medisiner. Man tilbys å slutte ja, men det er ingen forutsetning for å være der. 

Det siste avsnittet stemmer ikke med hva de sier til meg. Altså de mener at smerten den kommer til å være der, men at det er det å rømme fra smerten som virkelig skaper problemer. Og de sier ikke at man skal klare seg alene. De sier tvert imot at slikt som dette klarer en ikke å fikse alene. De er tydelig på at det å eksponeres for det som gjør vondt, det en har bært på hele livet, det skal de være med å gå inn i sammen med meg, og veilede meg gjennom det. 

Men før eller siden må en jo stå på egne bein. Det betyr ikke at en skal slutte med all hjelp i helsevesenet, men at det ikke skal være en avgjørende livslinje hvor en er avhengig av å ha den hjelpen som krykke for å leve. 

frosken skrev (14 timer siden):

Dette er et stort og komplekst tema, og det fungerer ikke helt å tenke for mye enten-eller her. Noen momenter:

1. En god del av psykiatridiagnosene er rent beskrivende - og forklarer ingenting. Det innebærer at du er en person som gjør/er bestemte ting, og dersom du gjør disse tingene så kaller vi det diagnose X. Du gjør ikke ting fordi du har diagnose X, det er det at du gjør nettopp dette som blir kalt diagnose X. 

2. Det er skrevet mange bøker om sykdomsbegrepet, og så lenge man ikke er bevisst hva man legger i sykdomsbegrepet, så gir det ikke så mye mening å diskutere hva som skal kategoriseres som sykdom og ikke. Det vil ikke alltid være meningsfullt å se på sykdom og friskhet som motsetninger. 

3. En del personer som har fått en psykiatrisk diagnose, identifiserer seg i for stor grad med diagnosen, og dette kan i seg selv bli et hinder for endring/bedring.

På BET tilbys du en alternativ forståelse av din situasjon, som jeg tror kan være svært hensiktsmessig for deg. Du trenger motforestillinger til en selvoppfatning som innebærer at det primært er en kjemisk feil i hjernen din, slik du skrev for noen dager siden. Når du forstår deg selv som styrt av denne kjemiske feilen, så ser du ikke fullt ut hvilken frihet du også har. BET jobber jo i stor grad med mennesker som velger ekstreme løsninger/ekstrem selvdestruktivitet, og de har et opplegg som for en god del gir noen helt nye muligheter for bedring - og det å komme ut av fastlåste mønstre og selvforståelse. 

Psykisk uhelse kan ses fra flere perspektiver. Du har nå blitt tilbudt ett slikt perspektiv. Det finnes andre perspektiver som er like gyldige, men som forklarer litt andre aspekter enn den ekstreme utageringen som du strever med. Det vil være nyttig å la de ulike perspektivene komplettere hverandre, ikke se på dem som at ett perspektiv utelukker alle andre. 

For øvrig er temaet du tar opp så stort, at det er veldig mye mer som kan sies enn det som fremkommer i en diskusjon på dol. 

 

 

Interessant svar. Skjønner det ikke er enten eller da, og at det handler om å få nye perspektiver på ting, i tillegg til det en alt har lært? Jeg ser jo på en del av det som noe kjemisk i hjernen min, men tenker at kanskje jeg lærer noe nytt i forhold til å håndtere det når dårlige faser oppstår. Blir det riktig å tenke på den måten? 

Jeg har blitt nysgjerrig på hva som menes med disse tingene, men skjønner det er et stort og komplisert tema. 

kupton skrev (11 timer siden):

Jeg vil først skille mellom det å ha en sykdom og det å være syk. En person med en velregulert diabetes er ikke syk, men har en sykdom. Det samme med en velregulert bipolar lidelse.

Jeg holder fast ved den beskrivelsen jeg har lært. Sykdom defineres ved subjektiv lidelse og/eller betydelig nedsatt funksjon. Om en i tillegg trenger profesjonell helsehjelp for ikke å bli dårligere eller bli bedre (mindre lidelse/bedre funksjon), er det enda tydeligere at vedkommende har en sykdom.

Okei. Hvis jeg forstår deg riktig, så er det ikke diagnoser i seg selv som avgjør syk/ikke syk, men den grad av lidelse og funksjonsnivå som definerer det? Vil det da si, at hvis jeg skal bruke meg selv som eksempel, så er jeg periodevis syk/veldig syk, i forbindelse med de dårlige periodene, mens når jeg har en mer rolig fase hvor jeg ikke er like mye preget, så er jeg ikke syk selv om jeg har flere diagnoser? 

Dvs at jeg er syk når jeg opplever meg som dårlig og har så mye subjektiv lidelse at det går ut over funksjonsnivå og evne til å regulere meg selv på en sunn måte, så er jeg syk? 

Mulig jeg misforstår. 

---- 

Ble litt mange å svare, men alt var interessant å lese.