Psykisk sykdom er ikke å være syk?

[AnonymBruker]

Glitter skrev (3 timer siden):

Dette hørtes litt sneversynt ut. Jeg ble selv skremt da jeg leste om den negative kritikken retter mot BET, men jeg kom til slutt fram at slik livet mitt er, som er uverdig i mine øyne, og som drar mine pårørende ned i dragsuget pga konstant bekymring og tidvis at jeg er så konsumert av smerte at jeg ikke klarer å opprettholde kontakt med de, at jeg har jo egentlig ikke noe å tape på å prøve. Jeg har absolutt ikke råd til å bli verre av dette her, men etter 1,5 uke på BET så tror jeg ikke jeg vil bli verre av det, med mindre mange sår bare blir åpnet opp, uten at jeg evner å håndtere dem. Da kan jeg kanskje bli verre, men jeg tror det er mer sannsynlig at enten har det ikke effekt på meg, eller så blir det bedring. Har ikke tro på at det er revolusjonerende, men om det bare hjelper meg til å ta et steg i riktig retning så vil det være verdt det. Så kan jeg fortsette arbeidet med behandler jeg har hjemme. 

Jeg har ikke blitt presset til å slutte på medisiner. Det er flere andre pasienter der nå som også bruker medisiner. Man tilbys å slutte ja, men det er ingen forutsetning for å være der. 

Det siste avsnittet stemmer ikke med hva de sier til meg. Altså de mener at smerten den kommer til å være der, men at det er det å rømme fra smerten som virkelig skaper problemer. Og de sier ikke at man skal klare seg alene. De sier tvert imot at slikt som dette klarer en ikke å fikse alene. De er tydelig på at det å eksponeres for det som gjør vondt, det en har bært på hele livet, det skal de være med å gå inn i sammen med meg, og veilede meg gjennom det. 

Men før eller siden må en jo stå på egne bein. Det betyr ikke at en skal slutte med all hjelp i helsevesenet, men at det ikke skal være en avgjørende livslinje hvor en er avhengig av å ha den hjelpen som krykke for å leve. 

 

Mulig jeg ikke har gjort meg ordentlig forstått. I overskriften stiller du spørsmålstegn ved at du har fått høre  at selv om du har en psykisk sykdom så er du ikke syk, så jeg svarte på hva jeg mente om det. Jeg har schizofreni og er syk. Jeg ville blitt meget provosert om noen fortalte meg at min sykdom var noe jeg kunne avlære og at symptomene på sykdommen min ikke var biologi og kjemi men feilinnlærte tankemønstre som hadde sitt opphav i barndommen. Det er den vinklingen på psykdom jeg mente BET-ideologien har og som jeg skrev om. 

Anonymkode: 30bb7...4c5

[Glitter]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Mulig jeg ikke har gjort meg ordentlig forstått. I overskriften stiller du spørsmålstegn ved at du har fått høre  at selv om du har en psykisk sykdom så er du ikke syk, så jeg svarte på hva jeg mente om det. Jeg har schizofreni og er syk. Jeg ville blitt meget provosert om noen fortalte meg at min sykdom var noe jeg kunne avlære og at symptomene på sykdommen min ikke var biologi og kjemi men feilinnlærte tankemønstre som hadde sitt opphav i barndommen. Det er den vinklingen på psykdom jeg mente BET-ideologien har og som jeg skrev om. 

Anonymkode: 30bb7...4c5

Okei, mulig jeg misforstod deg. 

Jeg er ikke helt sikker på den tankegangen selv da jeg jo har slitt med psyken fra jeg var et barn og jeg har jo et lidelsestrykk som er sterkt og et funksjonsnivå som er dårlig. 

De sier også at jeg blir deprimert fordi jeg prøver å unngå å bli deprimert. Altså at all energi jeg legger i å holde hodet over vannet sliter meg ut og derfor blir jeg deprimert. Dette er jeg ikke enig i. Følte nesten det var feil at jeg gjør ting for å forebygge depresjon. Samtidig som de sier at alle mennesker har unnvikelser og det trenger vi alle, men at mine unnvikelser er av den ekstreme sorten og at den da blir farlig. 

Jeg kan ikke betegne meg selv som frisk. Hvis jeg var frisk hadde jeg ikke hatt det symptontrykket jeg har og jeg hadde ikke trengt hjelp ei heller vært så dårlig at døden var min eneste utvei. 

De sier at når man er i en så dårlig periode som alvorlig depresjon, psykose etc. Så er man per definisjon syk, men at alt handler om flukt fra tanker og følelser. 

Det hele forvirrer meg og jeg vet ikke hva jeg skal tenke om det hele. 

[kupton]

Du har ikke misforstått meg i hvert fall. Jeg ser det nettopp slik du beskriver. En diagnose i seg selv sier ikke noe om tidsforløpet. Om du fikk diagnosen ørebetennelse i 2009, betyr det at du var syk av denne lidelsen den gang. Det er riktig at diagnosen skal bli stående selv om du er frisk og ikke har ørebetennelse i dag.

Så er det en annen sak at ulike sykdommer har ulikt forløp. Noen er en akutt lidelse med kort forløp, mens andre er varige lidelser.

[Glitter]

kupton skrev (20 minutter siden):

Du har ikke misforstått meg i hvert fall. Jeg ser det nettopp slik du beskriver. En diagnose i seg selv sier ikke noe om tidsforløpet. Om du fikk diagnosen ørebetennelse i 2009, betyr det at du var syk av denne lidelsen den gang. Det er riktig at diagnosen skal bli stående selv om du er frisk og ikke har ørebetennelse i dag.

Så er det en annen sak at ulike sykdommer har ulikt forløp. Noen er en akutt lidelse med kort forløp, mens andre er varige lidelser.

Okei. Da tror jeg at jeg forstår. 

For jeg er ikke helt enig med hvordan de på BET ser det. Bare delvis enig, men jeg prøver å forstå deres tankegang, samtidig som jeg prøver å forstå hvorfor de mener deres filosofi eller hva jeg skal kalle det, er bedre eller mer riktig enn annen psykiatri. 

Jeg kan sikkert lære mye nytt, men det er enkelte ting som blir litt rart i mitt hode. Det stemmer ikke helt overens med hva jeg har lært i psykiatrien ellers. 

Endret 9. oktober 2021 av Glitter

[frosken]

Glitter skrev (6 timer siden):

Okei. Da tror jeg at jeg forstår. 

For jeg er ikke helt enig med hvordan de på BET ser det. Bare delvis enig, men jeg prøver å forstå deres tankegang, samtidig som jeg prøver å forstå hvorfor de mener deres filosofi eller hva jeg skal kalle det, er bedre eller mer riktig enn annen psykiatri. 

Jeg kan sikkert lære mye nytt, men det er enkelte ting som blir litt rart i mitt hode. Det stemmer ikke helt overens med hva jeg har lært i psykiatrien ellers. 

Noen ganger kan det fungere å tenke at man kan se på ting med ulike "briller". En type brille vil gjøre at noe kommer i forgrunnen og noe i bakgrunnen. En annen type brille vil gjøre at det er noe annet du ser tydelig. 

De brillene BET forsøker å få deg til å se med, fokuserer på noe av det som hindrer din bedring og et mer stabilt liv. Derfor synes jeg du skal være villig til å forsøke å se med de brillene i ukene som kommer. Det betyr ikke at BET sin måte å forstå ting på, er den eneste rette. Men det er en svært hensiktsmessig måte for deg akkurat nå. 

Forklaringene dine om kjemiske feil i hjernen bør arkiveres litt langt bak i hodet de kommende månedene. 

[Glitter]

frosken skrev (8 timer siden):

Noen ganger kan det fungere å tenke at man kan se på ting med ulike "briller". En type brille vil gjøre at noe kommer i forgrunnen og noe i bakgrunnen. En annen type brille vil gjøre at det er noe annet du ser tydelig. 

De brillene BET forsøker å få deg til å se med, fokuserer på noe av det som hindrer din bedring og et mer stabilt liv. Derfor synes jeg du skal være villig til å forsøke å se med de brillene i ukene som kommer. Det betyr ikke at BET sin måte å forstå ting på, er den eneste rette. Men det er en svært hensiktsmessig måte for deg akkurat nå. 

Forklaringene dine om kjemiske feil i hjernen bør arkiveres litt langt bak i hodet de kommende månedene. 

Ja jeg ser hva du mener og du har sikkert rett i det. Det bare ligger i min natur å legge merke til forskjeller og deretter tenke og gruble over om det jeg lærer gir mening eller ikke. Mye de sier gir mening, men det er noen ting som ikke gjør det som skaper masse spørsmål. 

Jo, men det er jo sant at det er noe kjemisk og med hjernen min. Det er vel det bipolar er? Og den sårbarheten for angst og depresjon som Asperger gir. Så har jeg jo denne skjevutviklingen pga slik livet mitt har vært som har gjort at jeg har personlighetsforstyrrelse(r), spiseforstyrrelse og traumeproblematikk. Også er det pga det mine dårlige måter å håndtere alt på, som på en måte er symptomene. Alt fra helt uskyldige strategier som ikke medfører noen form for negative konsekvenser, til de farlige og skadelige strategiene som periodevis er farlig og negativ. Føler jeg har et ganske rett syn på dette, og det er jo det jeg har blitt lært av andre. 

Men jeg avviser ikke det de på BET sier, det blir bare veldig merkelig og litt feil i mitt hode. Jeg hadde jo ikke hatt det som jeg har det, og med oppfølging fra akuttpsykiatrien, av og på på DPS, kommunen og Nav hvis jeg var frisk. Er jo ikke like syk hele tiden, og det er jo ikke at de på BET sier jeg er frisk, men de ser meg ikke som syk heller. Annet enn at han sa noe om at når jeg er i en alvorlig depresjon med suicidalitet så er jeg i en fase med sykdom, men alt jeg strever med er jo også der hver dag i perioder hvor det ikke er like tungt. Det bare kræsjer i hodet mitt. Å si at det er hvordan jeg bruker så mye energi på å unngå å få det vanskelig er det som gjør meg deprimert, framfor at mye av det ikke er noe jeg kan styre, annet enn å prøve å forebygge på en god måte. Disse tilbakevendende depresjonene har jeg hatt fra jeg var ni år, og med 22 år lang historikk med blant annet depresjon så er jo ikke utsiktene til å bli varig kvitt det særlig stor. Jeg håper det kan bli færre episoder med tiden, men jeg tåler ikke antidepressiva så det kan ikke avhjelpes der dessverre. 

Eneste jeg håper på er å mestre livet bedre enn jeg gjør. Å bli varig frisk har jeg gitt opp. Det er jo ikke realistisk, og det er ikke målet i psykiatrien lenger heller. 

Endret 10. oktober 2021 av Glitter

[Eva Sofie]

Nå er jeg svært ærlig mot deg, men det er ikke vondt ment og jeg gjør det fordi jeg tror du vil håndtere det fint - du har håndtert så utrolig mye annet her på DOL:

Har du fått en identitet som psykisk syk og om noen bestrider den sannheten, hevder du at den er usann og at det ikke kan stemme? For i dine øyne er du en evig pasient - det har du jo blitt fortalt. Hva skjer om noen forteller deg det motsatte? Hvordan ville det føles?

Jeg oppfatter, men mulig jeg tar feil, at det er det du nå setter spørsmålstegn ved ut ifra de på BET sine påstander. At du kanskje er mer ansvarlig enn hva du først har trodd. Om du ikke avviser det, men derimot snuser litt på det. Hva føler du inni deg for det? Du trenger ikke dele det her, men mulig du kan lære noe om deg selv av det...

[Glitter]

Eva Sofie skrev (43 minutter siden):

Nå er jeg svært ærlig mot deg, men det er ikke vondt ment og jeg gjør det fordi jeg tror du vil håndtere det fint - du har håndtert så utrolig mye annet her på DOL:

Har du fått en identitet som psykisk syk og om noen bestrider den sannheten, hevder du at den er usann og at det ikke kan stemme? For i dine øyne er du en evig pasient - det har du jo blitt fortalt. Hva skjer om noen forteller deg det motsatte? Hvordan ville det føles?

Jeg oppfatter, men mulig jeg tar feil, at det er det du nå setter spørsmålstegn ved ut ifra de på BET sine påstander. At du kanskje er mer ansvarlig enn hva du først har trodd. Om du ikke avviser det, men derimot snuser litt på det. Hva føler du inni deg for det? Du trenger ikke dele det her, men mulig du kan lære noe om deg selv av det...

Nei jeg vet jo at ansvaret er mitt. Det er ikke det det handler om, at det skurrer litt i hodet mitt angående dette. Men når jeg har et så lavt funksjonsnivå og har blitt betegnet som, og fortalt at jeg er syk så lenge, så blir jeg jo forvirret. Og når jeg aksepterer meg selv som syk, så må det jo være håp om bedring. Ikke nødvendigvis å bli frisk for det blir jeg nok ikke, men mye mer fungerende enn jeg er i dag. 

Jeg prøver å utforske denne måten å tenke på, så er derfor jeg opprettet tråden, for jeg blir veldig forvirret av det hele. 

Jeg har definitivt blitt så vant til å være syk slik at når noen jeg nettopp har møtt sier de ser det på en annen måte enn de som kjenner meg godt i psykiatrien så skjønner jeg omtrent ingenting. Det går ikke an å betegne meg som frisk, for da hadde jeg jo fungert i livet. Til tross for diagnoser og smerten jeg bærer.  Men fordi jeg ikke fungerer sammen med mine problemer så er jeg jo ikke frisk. Så det jeg funderer på da er dette skillet mellom frisk og syk. Kanskje jeg ikke er frisk, mens jeg bare periodevis er direkte syk? Jeg har jo bedre perioder, og da er jeg ikke i en aktiv syke-periode, men vil fortsatt ikke betegne meg som frisk. 

Hvis det gir mening? 

Men hele meg er ikke sykdom. Jeg er en person som har friske sider selv om jeg også har syke. 

Endret 10. oktober 2021 av Glitter