Fikk du Corona?

[cilie]

Grendel skrev (7 timer siden):

Jeg kan være enig i at det har vært litt deilig med lavere tempo, men hun ender med å være grenseløst smålig.

Ingen må få gjøre noe gøy, for da vil de som hater moro føle seg utenfor. Hva med å glede seg på andres vegne? Hva med å akseptere at andre er sosiale selv om du liker alenetid?  Man må ikke gjøre som alle andre.

Hun problematiserer til og med at folk kommer i jobb, for da føles det ikke like normalt å være arbeidsledig lenger...

Jeg opplevde aldri noen "human vind" under pandemien. Jeg opplevde det som en moralistisk bonanza mot folk i polkø, studenter, joggere(!) etc. Det skinte gjennom at noen var litt for glad i restriksjonene.

Gud, så deilig at det er over.

Det er jo satt på spissen. Jeg tror ikke hun mener at ingen skal jobbe eller ha det gøy.

Jeg vet bare selv hvor mye mer behagelig det hadde vært å stå opp en time senere, dusje og sminke meg. Sitte med «løs» bukse/skjørt/shorts, ikke føle på vekt el om neglene er nylakkerte. Tenne et lys osv. Sette seg godt tilrette hjemme foran PCen. 
 

Og å gå inn mot helg uten å måtte delta på det ene etter det andre. Nå må jeg isteden se representabel ut over hele linja, bruke tid i masse regn på å komme meg til jobb, planlegge innkjøp knyttet til besøk, burde vært på treningssenteret, hva med å bestille en weekendtur, masse press på «nå må vi møtes» osv. 

Som jeg skrev; selvsagt skal landet helst være åpnet, men det er elementer av nedstengningen som var veldig behagelig for en «halvutbrent» sjel.

[Lillemus]

cilie skrev (10 minutter siden):

Det er jo satt på spissen. Jeg tror ikke hun mener at ingen skal jobbe eller ha det gøy.

Jeg vet bare selv hvor mye mer behagelig det hadde vært å stå opp en time senere, dusje og sminke meg. Sitte med «løs» bukse/skjørt/shorts, ikke føle på vekt el om neglene er nylakkerte. Tenne et lys osv. Sette seg godt tilrette hjemme foran PCen. 
 

Og å gå inn mot helg uten å måtte delta på det ene etter det andre. Nå må jeg isteden se representabel ut over hele linja, bruke tid i masse regn på å komme meg til jobb, planlegge innkjøp knyttet til besøk, burde vært på treningssenteret, hva med å bestille en weekendtur, masse press på «nå må vi møtes» osv. 

Som jeg skrev; selvsagt skal landet helst være åpnet, men det er elementer av nedstengningen som var veldig behagelig for en «halvutbrent» sjel.

Kleskode på jobb? Det har ikke vi, men er selvfølgelig ren og velstelt - sminke og sånn har aldri interessert meg uansett.  Når det kommer til weekendturer og besøk så er det jo kun DU som bestemmer dette da og om det stresser deg så veldig så må du sette grenser for deg selv og si nei. Det er egentlig ikke verre enn det. Selvfølgelig skal man strekke seg litt for partneren innimellom, men ikke nødvendigvis alltid. Kanskje overlate ansvaret mer til partneren også i forbindelse med besøk og turer? I alle fall om det er i hans regi, det gjør jeg glatt - om han vil ha besøk eller dra et sted får han sannelig ta ansvar for planlegging og gjennomføring, bestilling og slikt også.

[mariaflyfly]

Jeg har heldigvis sluppet unna, men kjenner mange som har vært smitta, og flere sliter med senvirkninger lang tid i etterkant.

Som lærer i Oslo var det en skikkelig lettelse å endelig være fullvaksinert.

[Grendel]

cilie skrev (1 time siden):

Det er jo satt på spissen. Jeg tror ikke hun mener at ingen skal jobbe eller ha det gøy.

Jeg vet bare selv hvor mye mer behagelig det hadde vært å stå opp en time senere, dusje og sminke meg. Sitte med «løs» bukse/skjørt/shorts, ikke føle på vekt el om neglene er nylakkerte. Tenne et lys osv. Sette seg godt tilrette hjemme foran PCen. 
 

Og å gå inn mot helg uten å måtte delta på det ene etter det andre. Nå må jeg isteden se representabel ut over hele linja, bruke tid i masse regn på å komme meg til jobb, planlegge innkjøp knyttet til besøk, burde vært på treningssenteret, hva med å bestille en weekendtur, masse press på «nå må vi møtes» osv. 

Som jeg skrev; selvsagt skal landet helst være åpnet, men det er elementer av nedstengningen som var veldig behagelig for en «halvutbrent» sjel.

Innlegget mitt var ikke rettet mot deg, men mot kronikken. Jeg er enig i at det var elementer som var behagelige og jeg opplever ikke noe press på å mene noe annet.

Uansett mener jeg en voksen person ikke er nødt til å bry seg om hva alle andre tenker. Det "sosiale presset på stereoider" er tross alt bare en følelse i hodet til den enkelte. Man kan ikke løse det ved å forby andre å være sosiale eller dra på kino.

[påskelilje]

Jeg synes det er deilig at samfunnet er bortimot normalisert nå, men jeg savner hjemmekontoret et par dager i uka. Tror det hadde vært optimalt for meg, å kunne jobbe hjemme 2 dager per uke. Nå får vi lov til det hvis det er noe spesielt, og vi må spørre sjefen om det eksplisitt.

Jeg synes det er fint å ha fysiske møter på jobb, samtidig som vi fremdeles unnlater håndhilsing. Klemming har vi ikke gjort noe særlig på min jobb, evt kun på konferanser når en treffer folk en kjenner godt og ikke har sett på lenge. Jeg har ikke vært på noen jobbreise ennå, men ser frem til det, når det enn måtte bli. Har lært at en kan holde effektive møter på Teams, men det sosiale nettverket med kollegaer andre steder i landet smøres bedre ved fysiske møter.

Når det gjelder fritiden, synes jeg det er nydelig å gi en god klem til en venn eller til min mor, uten å måtte tenke på å være forsiktig. I helga som var, var vi på første fest med venner, og det var knallgøy - klem når vi kom og da vi gikk, satt tett i sofaen, og det var omtrent som før. Jeg har vært på et par møter og konserter, og akkurat det kjennes rart fremdeles, å sitte tett opptil fremmede mennesker.

Som flere her har sagt, så synes jeg hver voksen person må finne sin balanse mellom det rolige innadvente livet som vi hadde under pandemien, og det den enkelte trenger av eksterne impulser. Vi er forskjellige. Jeg liker å være med på ting utenfor huset, samtidig som jeg trenger egentid alene, uten eksterne impulser. Mannen min går på veggen hvis han er alene, og det kan jeg blir litt frustrert over 😮 

[Ekstra]

påskelilje skrev (1 minutt siden):

Jeg synes det er deilig at samfunnet er bortimot normalisert nå, men jeg savner hjemmekontoret et par dager i uka. Tror det hadde vært optimalt for meg, å kunne jobbe hjemme 2 dager per uke. Nå får vi lov til det hvis det er noe spesielt, og vi må spørre sjefen om det eksplisitt.

Jeg synes det er fint å ha fysiske møter på jobb, samtidig som vi fremdeles unnlater håndhilsing. Klemming har vi ikke gjort noe særlig på min jobb, evt kun på konferanser når en treffer folk en kjenner godt og ikke har sett på lenge. Jeg har ikke vært på noen jobbreise ennå, men ser frem til det, når det enn måtte bli. Har lært at en kan holde effektive møter på Teams, men det sosiale nettverket med kollegaer andre steder i landet smøres bedre ved fysiske møter.

Når det gjelder fritiden, synes jeg det er nydelig å gi en god klem til en venn eller til min mor, uten å måtte tenke på å være forsiktig. I helga som var, var vi på første fest med venner, og det var knallgøy - klem når vi kom og da vi gikk, satt tett i sofaen, og det var omtrent som før. Jeg har vært på et par møter og konserter, og akkurat det kjennes rart fremdeles, å sitte tett opptil fremmede mennesker.

Som flere her har sagt, så synes jeg hver voksen person må finne sin balanse mellom det rolige innadvente livet som vi hadde under pandemien, og det den enkelte trenger av eksterne impulser. Vi er forskjellige. Jeg liker å være med på ting utenfor huset, samtidig som jeg trenger egentid alene, uten eksterne impulser. Mannen min går på veggen hvis han er alene, og det kan jeg blir litt frustrert over 😮 

Jeg trodde de aller fleste arbeidsgivere nå åpnet for hjemmekontor et par dager i uka, så sant typen arbeid tillater det. Det er selvfølgelig annerledes om en jobber direkte med mennesker eller av andre grunner må være tilstede eller sammen. Slik er det hos oss, men på grunn av min stilling velger jeg å være på jobben minst ni av ti dager.

 

Ellers enig at det er befriende at tiltakene er hevet, selv om jeg ikke benytter meg så veldig mye av mulighetene. Det gir likevel en frihetsfølelse å vite at de finnes, og jeg er jo ute på både det ene og det andre i mellom. Har ikke merket noe særlig på det sosiale presset og det velger jeg jo i stor grad å ta inn over meg eller ikke. Men man kan jo kjenne litt på frykten for å bli satt utenfor om man stadig sier nei. Selv merker jeg ofte at jeg skulle ønske jeg hadde overskudd til å være mer sosial i hverdagen enn jeg er - jeg orker rett og slett ikke, i tillegg til en krevende jobb (og varierende søvnkvalitet).

[påskelilje]

Ekstra skrev (1 minutt siden):

Jeg trodde de aller fleste arbeidsgivere nå åpnet for hjemmekontor et par dager i uka, så sant typen arbeid tillater det. Det er selvfølgelig annerledes om en jobber direkte med mennesker eller av andre grunner må være tilstede eller sammen. Slik er det hos oss, men på grunn av min stilling velger jeg å være på jobben minst ni av ti dager.

Ellers enig at det er befriende at tiltakene er hevet, selv om jeg ikke benytter meg så veldig mye av mulighetene. Det gir likevel en frihetsfølelse å vite at de finnes, og jeg er jo ute på både det ene og det andre i mellom. Har ikke merket noe særlig på det sosiale presset og det velger jeg jo i stor grad å ta inn over meg eller ikke. Men man kan jo kjenne litt på frykten for å bli satt utenfor om man stadig sier nei. Selv merker jeg ofte at jeg skulle ønske jeg hadde overskudd til å være mer sosial i hverdagen enn jeg er - jeg orker rett og slett ikke, i tillegg til en krevende jobb (og varierende søvnkvalitet).

Opplever at sjefen min er litt negativt innstilt til at vi skal bruke hjemmekontor hvis ikke det er en helt åpenbar grunn til det. Litt kjipt. Jeg har jo for det meste kontorarbeid der jeg sitter på pc'en å mitt eget kontor i 7-8 timer, men det er klart - alle uformelle samtaler med kollegaer om mindre saker er jo lettere å få til når en er til stede.

Jeg har masse energi på fritida for tida! Skjønner egentlig ikke helt hvorfor. Må liksom bli ferdig på jobb - og så strømmer ettermiddagen og kvelden mot meg og jeg bare GLEDER meg til å bruke timene på flest mulig fine ting 🥰  - enten det er trening, gå en tur, besøke mine foreldre, delta på et møte eller et foredrag, gå på korøvelse, være med ei venninne, eller plassere meg i sofaen med ullpledd og et glass vin eller en kopp te og snakke med mann eller barn/lese/være på mobilen/se TV eller film/serie 🙂

Jeg sover godt (6-7 timer per natt, våkner sjelden), spiser balansert og mer riktig enn tidligere, har det som regel fint psykisk (selv om vi har vårt å streve med inad i familien, men det er ikke så overveldende som det har vært tidligere). Det som ikke funker så bra, er middagslaging. Ingen av oss 3 som bor hjemme nå, liker å lage mat. Det er jeg som gjør det 90 % av dagene, og veldig ofte blir det noe kjapt og enkelt (men fremdeles ganske sunt da) eller evt take-away. Mann og yngstedatter er hele elendige på matlaging,,,,!

[Ekstra]

påskelilje skrev (16 minutter siden):

Opplever at sjefen min er litt negativt innstilt til at vi skal bruke hjemmekontor hvis ikke det er en helt åpenbar grunn til det. Litt kjipt. Jeg har jo for det meste kontorarbeid der jeg sitter på pc'en å mitt eget kontor i 7-8 timer, men det er klart - alle uformelle samtaler med kollegaer om mindre saker er jo lettere å få til når en er til stede.

Jeg har masse energi på fritida for tida! Skjønner egentlig ikke helt hvorfor. Må liksom bli ferdig på jobb - og så strømmer ettermiddagen og kvelden mot meg og jeg bare GLEDER meg til å bruke timene på flest mulig fine ting 🥰  - enten det er trening, gå en tur, besøke mine foreldre, delta på et møte eller et foredrag, gå på korøvelse, være med ei venninne, eller plassere meg i sofaen med ullpledd og et glass vin eller en kopp te og snakke med mann eller barn/lese/være på mobilen/se TV eller film/serie 🙂

Jeg sover godt (6-7 timer per natt, våkner sjelden), spiser balansert og mer riktig enn tidligere, har det som regel fint psykisk (selv om vi har vårt å streve med inad i familien, men det er ikke så overveldende som det har vært tidligere). Det som ikke funker så bra, er middagslaging. Ingen av oss 3 som bor hjemme nå, liker å lage mat. Det er jeg som gjør det 90 % av dagene, og veldig ofte blir det noe kjapt og enkelt (men fremdeles ganske sunt da) eller evt take-away. Mann og yngstedatter er hele elendige på matlaging,,,,!

Jeg har fysisk energi, og trener eller trimmer så sant jeg har tid, og gleder meg over det, men blir litt sliten av sosiale ting, selv om det også gir meg mye. Et glass vin og TV-serie i sofaen orker jeg dog  

[Kayia]

cilie skrev (9 timer siden):

Nå snakket jeg om yrkesgrupper uten smittevern, som i teorien ville ha større smitterisiko enn andre.

Ja det er mange som har hatt det tungt. Min erfaring er nok at dette ikke er systematisk etter hvilken (yrkes)gruppe man tilhører, men mer avhengig av hvordan livet rundt en er og hvor utsatt man opplever å være i den situasjonen man er i

[Nicklusheletida]

Ekstra skrev (14 timer siden):

Jeg trodde de aller fleste arbeidsgivere nå åpnet for hjemmekontor et par dager i uka, så sant typen arbeid tillater det. Det er selvfølgelig annerledes om en jobber direkte med mennesker eller av andre grunner må være tilstede eller sammen. Slik er det hos oss, men på grunn av min stilling velger jeg å være på jobben minst ni av ti dager.

 

Ellers enig at det er befriende at tiltakene er hevet, selv om jeg ikke benytter meg så veldig mye av mulighetene. Det gir likevel en frihetsfølelse å vite at de finnes, og jeg er jo ute på både det ene og det andre i mellom. Har ikke merket noe særlig på det sosiale presset og det velger jeg jo i stor grad å ta inn over meg eller ikke. Men man kan jo kjenne litt på frykten for å bli satt utenfor om man stadig sier nei. Selv merker jeg ofte at jeg skulle ønske jeg hadde overskudd til å være mer sosial i hverdagen enn jeg er - jeg orker rett og slett ikke, i tillegg til en krevende jobb (og varierende søvnkvalitet).

Hos oss startet de strengt med å si at at vi skulle ha en arbeidsplass og det var på jobben. De begrunnet det med forsikringer, kontormøbler osv. Samtidig sa de at hjemmekontor måtte avtales med leder. 

I praksis hos oss har det blitt veldig enkelt å ha hjemmekontor nå.  Jeg har nå ca 50 % hjemmekontor og 50% på jobb. Det er helt perfekt for meg. Jeg synes det er deilig å komme på jobb og så er det deilig de dagene jeg har hjemmekontor også. 

Det kom noe positivt ut av coronaen 😀

[Trine]

Grendel skrev (På 19.10.2021 den 23.50):

Jeg kan være enig i at det har vært litt deilig med lavere tempo, men hun ender med å være grenseløst smålig.

Ingen må få gjøre noe gøy, for da vil de som hater moro føle seg utenfor. Hva med å glede seg på andres vegne? Hva med å akseptere at andre er sosiale selv om du liker alenetid?  Man må ikke gjøre som alle andre.

Hun problematiserer til og med at folk kommer i jobb, for da føles det ikke like normalt å være arbeidsledig lenger...

Jeg opplevde aldri noen "human vind" under pandemien. Jeg opplevde det som en moralistisk bonanza mot folk i polkø, studenter, joggere(!) etc. Det skinte gjennom at noen var litt for glad i restriksjonene.

Gud, så deilig at det er over.

Jeg leste denne kronikken for en stund siden, og ble ikke helt overbevist om at en slik kronikk var til det beste for sånne som henne. Jeg er jo sånn, men jeg vil helst ikke ha et sytestempel i panna. Selvfølgelig var det deilig å for en gangs skyld være den som taklet livet (bortsett fra munnbind, men jeg slapp unna å bruke det, heldigvis). Jeg skal innrømme at jeg muligens var litt skadefro over hypersosiale mennesker som trodde de skulle dø. Altså, ta deg sammen, for deg er dette kun for en periode, før det på nytt er jeg som må ta meg sammen, trolig resten av livet. Det var litt høy dramafaktor 😅 Jeg syns godt at folk kan få vite at slik de har hatt det med restriksjoner, sånn har jeg og mange andre det når det ikke er restriksjoner. Jeg syns det var i overkant mye klaging med tanke på at det faktisk finnes folk som fikk et veldig mye bedre liv med restriksjoner. Det er lite/ingen forståelse for klaging fra oss når livet er som normalt. Men jeg forstår at det er fordi folk ikke klarer å sette seg inn i hvordan det faktisk er for noen å måtte klemme og besøke og kjenne pusten i nakken fra hun bak deg i køen. Det var ingen som gledet seg på mine vegne da landet stengte ned, så jeg gidder ikke glede meg på andres vegne når landet nå åpner opp igjen. Men jeg er ikke verre anlagt enn at jeg forstår at verden ikke kan tilpasses et mindretall. Litt tilpasninger har det jo faktisk blitt da. Større mulighet for hjemmekontor bl.a. Men verden er skapt for det gjennomsnittlige til det sterke, sosiale mennesket, og hvis man ser det fra et økonomisk perspektiv, tror jeg vi skal være glade for det. Vi kan uansett ikke nekte folk å være sosiale når det ikke er unntakstilstand. 

Det jeg ikke likte med denne kronikken er at hun prøver å få det til å virke som at hypersosiale mennesker ikke egentlig vil være det og at de har grusomme liv med alt kjøret. Hun uttrykker til og med at de hypersosiale må være syke. Men det finnes faktisk mennesker som elsker å ha hundretusen baller i lufta på engang. Vi mennesker er jo egentlig ikke skapt for å sitte på ræva. Og det finnes mennesker som elsker å omgås andre mennesker. Vi kan ikke kreve at en gruppe mennesker roer ned tempoet for å beskytte de som prøver å holde samme tempo uten å egentlig ville det eller få det til. 

Jeg tenker som deg og syns det er merkelig at ei godt voksen dame ikke klarer ta mer ansvar for eget liv. Hvis du dropper de hvite løgnene, men heller er ærlig om hvorfor du ikke kommer i f.eks et selskap, da slipper du lyve igjen og igjen og igjen. Samtidig viser du at det faktisk finnes folk som blir relativt utmattet av sosialt samvær. Man kan ikke forvente at det tas hensyn dersom man ikke viser at det faktisk er et problem. Jeg tror også de færreste bryr seg om et par ekstra kg på en annen persons kropp. Det handler om hva din egen hjerne klarer lure deg til å tro. Da må man ta et oppgjør med hjernen, ikke med de som trener på Sats. De må eventuelt ta et oppgjør med egen hjerne, dersom de misliker å trene på treningsstudio. Man kan ikke bare anta at folk mistrives med det samme som man selv mistrives med. Og uansett må man jo selv sørge for å gjøre det man selv trives med. Jeg trener ikke på treningsstudio, jeg er ikke på fest, jeg reiser ikke på eksotiske ferier, jeg kan godt poste et bilde av et tre i nabolaget. Ingen av de jeg omgås ser ned på meg av den grunn. De aksepterer at jeg er meg. 

Altså, dama virker bitter og misunnelig. Det fører neppe noe godt med seg. Noen ganger bør man bare sette seg på hendene. Jeg tror ikke denne kronikken får noen til å føle sympati med de introverte. 

[Trine]

Ikke hatt korona, uten at det betyr at jeg slapp unna. Jeg kan fortsatt bli smittet. Men siden jeg gjerne holder avstand og ikke liker klemmer, fortsetter jeg med det og satser på at jeg slipper unna. Med det livet jeg lever, anser jeg faren for bivirkninger av vaksinen som større enn faren for å bli smittet. Det er 5 år siden sist jeg var syk, så jeg er tydeligvis ikke omgitt av masse smittsomme sykdommer. 

[cilie]

Kayia skrev (På 20.10.2021 den 17.04):

Ja det er mange som har hatt det tungt. Min erfaring er nok at dette ikke er systematisk etter hvilken (yrkes)gruppe man tilhører, men mer avhengig av hvordan livet rundt en er og hvor utsatt man opplever å være i den situasjonen man er i

Ja, det er klart. Men eget (hjemme)kontor kontra skole/barnehage har nok likevel vært to ulike verdener i så måte. 

[Kayia]

cilie skrev (46 minutter siden):

Ja, det er klart. Men eget (hjemme)kontor kontra skole/barnehage har nok likevel vært to ulike verdener i så måte. 

Det kommer an på. Faren for å smittes av covid har ikke vært den eneste  faren. Mange har feks hatt forvirring av sykdommer av psykisk art pga hjemmekontor.

[laban]

Kayia skrev (34 minutter siden):

Mange har feks hatt forvirring av sykdommer av psykisk art

Morsom trykkfeil med dobbelt bunn 😊

[Kayia]

laban skrev (3 timer siden):

Morsom trykkfeil med dobbelt bunn 😊

Haha ja, autokorrektur og lite tastatur er ikke min beste venn😂

Endret 22. oktober 2021 av Kayia

[Babette]

Kayia skrev (7 timer siden):

Det kommer an på. Faren for å smittes av covid har ikke vært den eneste  faren. Mange har feks hatt forvirring av sykdommer av psykisk art pga hjemmekontor.

Ja og ikke bare det. Mange forteller også om økte plager med stiv nakke og vond rygg i hjemmekontorperioden, sannsynligvis fordi man sitter i samme stilling i flere timer hjemme, mens på arbeidsplassen blir det noen turer hit og dit i løpet av dagen.

[cilie]

Kayia skrev (9 timer siden):

Det kommer an på. Faren for å smittes av covid har ikke vært den eneste  faren. Mange har feks hatt forvirring av sykdommer av psykisk art pga hjemmekontor.

 

Babette skrev (1 time siden):

Ja og ikke bare det. Mange forteller også om økte plager med stiv nakke og vond rygg i hjemmekontorperioden, sannsynligvis fordi man sitter i samme stilling i flere timer hjemme, mens på arbeidsplassen blir det noen turer hit og dit i løpet av dagen.

Nå var det vel ikke øvrige utfordringer som ble diskutert her? Da jeg hadde hjemmekontor, hadde jeg vitterlig anledning til å strekke på meg, gå tur, snakke m kolleger og ikke minst være trygg for smitte på en helt annen måte enn en lærer/barnehagelærer feks øst i Oslo uten noe reelt smittevern. Om ikke det ble sporet voldsom smitte i skole/barnehage, så var det stor frykt for det. 

[Nicklusheletida]

cilie skrev (7 timer siden):

 

Nå var det vel ikke øvrige utfordringer som ble diskutert her? Da jeg hadde hjemmekontor, hadde jeg vitterlig anledning til å strekke på meg, gå tur, snakke m kolleger og ikke minst være trygg for smitte på en helt annen måte enn en lærer/barnehagelærer feks øst i Oslo uten noe reelt smittevern. Om ikke det ble sporet voldsom smitte i skole/barnehage, så var det stor frykt for det. 

Jeg forstår godt den frykten. Jeg var glad jeg hadde mulighet til å beskytte meg på hjemmekontor, ikke minst av hensyn til mine nærmeste. 

Men jeg er en av de som synes det ble tyngre og tyngre etter hvert som tiden gikk. Nå når det er åpent igjen, føler jeg meg på en måte som født på ny  . 

Og jeg lærte av dette at jeg må planlegge pensjonisttilværelsen når den tid kommer. Jeg må ha noe fast å gå til, minst et par 2 dager i uka  . Faste dager hvor jeg gjør noe sammen med venner eller engasjerer meg i noe frivillighetsarbeid eller noe. Jeg er avhenging av å treffe andre folk innimellom. 

 

[Babette]

cilie skrev (8 timer siden):

 

Nå var det vel ikke øvrige utfordringer som ble diskutert her? Da jeg hadde hjemmekontor, hadde jeg vitterlig anledning til å strekke på meg, gå tur, snakke m kolleger og ikke minst være trygg for smitte på en helt annen måte enn en lærer/barnehagelærer feks øst i Oslo uten noe reelt smittevern. Om ikke det ble sporet voldsom smitte i skole/barnehage, så var det stor frykt for det. 

Beklager. Jeg gikk bare inn direkte på siste innlegg. Var ikke meningen å spore av diskusjonen.