Hvordan leve videre med skammen?

[AnonymBruker]

Jeg lo i bestemors begravelse og hadde sex med fetteren min i sammenkomsten etterpå. Hvordan leve videre med seg selv og andre etter noe slikt? 

Anonymkode: c0683...62a

[Eva Sofie]

Jeg antar at det ligger en psykisk lidelse til grunn for det du gjorde i og etter begravelsen. Hadde du vært i en ikke så psykisk syk periode, hadde du trolig aldri villet gjøre noe slikt - det sier seg jo også selv siden du nå i etterkant tenker at det er vanskelig å leve med tanken på det du har gjort. Forsøk å legg ansvaret der det hører hjemme, på det psykisk syke i deg,og jeg er sikker på at de rundt deg som har menneskelig innsikt også klarer å se det. De som ev. anklager deg for det du har gjort, har ikke insikt for hva det innebærer å streve med din psykiske lidelse.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (2 timer siden):

Jeg antar at det ligger en psykisk lidelse til grunn for det du gjorde i og etter begravelsen. Hadde du vært i en ikke så psykisk syk periode, hadde du trolig aldri villet gjøre noe slikt - det sier seg jo også selv siden du nå i etterkant tenker at det er vanskelig å leve med tanken på det du har gjort. Forsøk å legg ansvaret der det hører hjemme, på det psykisk syke i deg,og jeg er sikker på at de rundt deg som har menneskelig innsikt også klarer å se det. De som ev. anklager deg for det du har gjort, har ikke insikt for hva det innebærer å streve med din psykiske lidelse.

Takk. Er under utredning og er nok kanskje syk ja. Jeg vet ikke hva som feiler meg for har ikke fått noe svar. Det kan være noe bipolart, kanskje noe psykotisk, kanskje pf, jeg vet ikke. Jeg kan liksom bare plutselig finne på å gjøre ting. Men hva slags unnskyldning har fetteren min tro? Han var jo med på det like mye som jeg. Var til og med han som tok i initiativet. Jeg var bare med han ut for å røyke og så begynte han bare å kommentere kroppen min og så bare skjedde ting i rask rekkefølge etter det. Nå tenker jeg at han har mer skyld enn meg. Han er jo til og med i et forhold, det er i det minste ikke jeg. Men skal ikke se den siden av familien på veldig lenge nå heldigvis. 

Anonymkode: c0683...62a

[AnonymBruker]

Jeg er et forferdelig menneske! 😢

Anonymkode: c0683...62a

[Kayia]

AnonymBruker skrev (På 18.10.2021 den 16.32):

Jeg lo i bestemors begravelse og hadde sex med fetteren min i sammenkomsten etterpå. Hvordan leve videre med seg selv og andre etter noe slikt? 

Anonymkode: c0683...62a

Er dette noe flere enn du og fetteren din som vet om dette?

Endret 19. oktober 2021 av Kayia

[AnonymBruker]

Kayia skrev (1 time siden):

Er dette noe flere enn du og fetteren din som vet om dette?

Nei ingen andre vet om det tror jeg. 

Anonymkode: c0683...62a

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Takk. Er under utredning og er nok kanskje syk ja. Jeg vet ikke hva som feiler meg for har ikke fått noe svar. Det kan være noe bipolart, kanskje noe psykotisk, kanskje pf, jeg vet ikke. Jeg kan liksom bare plutselig finne på å gjøre ting. Men hva slags unnskyldning har fetteren min tro? Han var jo med på det like mye som jeg. Var til og med han som tok i initiativet. Jeg var bare med han ut for å røyke og så begynte han bare å kommentere kroppen min og så bare skjedde ting i rask rekkefølge etter det. Nå tenker jeg at han har mer skyld enn meg. Han er jo til og med i et forhold, det er i det minste ikke jeg. Men skal ikke se den siden av familien på veldig lenge nå heldigvis. 

Anonymkode: c0683...62a

Betimelige spørsmål du stiller - og slik du beskriver det, mener jeg at din fetter sitter på et stort ansvar i denne situasjonen, siden det kan se ut til at han utnyttet deg (bevisst?) i en tid du var det jeg vil si betydelig psykisk ustabil.

Jeg er glad du nå er under utredning og får hjelp. Om denne hendelsen - og ev. annet - plager deg mye i det daglige, håper jeg at du tør å ta det opp med behandleren din. Husk at behandleren er der fullt og helt for å hjelpe deg og alle som ev. er involvert kan ikke hjelpe deg godt nok dersom du tilbakeholder informasjon. Vær du trygg på at om du er redd for å virke merkelig, bli ledd av, ikke bli trodd på e.l., er dette din følelse og ikke terapeutens opplevelse, for jeg er med tiden blitt nokså sikker på at terapeuter i det psykiatriske helsevesenet vil si til deg at de har hørt et og annet i løpet av sin karriere. Det er min opplevelse når jeg skammer meg veldig, selv om min problematikk er en nokså annen en din, at det er mye som skal til for å få en terapeut til å høre noe han eller hun ikke har hørt andre pasienter si tilsvarende før deg... Det gir i hvert fall meg en trygghet å tenke på om jeg skal si noe personlig vanskelig, og oftest får jeg rett, at terapeuten nikker anerkjenende og kan si at slikt er vanlig eller at det ikke overrasket ham e.l. Da får jeg nok en bekreftelse på at jeg var ikke så rar som jeg trodde i begynnelsen.

Svært mange av oss som er pasienter i det psykiatriske helsevernet har faktisk helt normale reaksjonsmåter på unormale hendelser, dvs.hendelser mennesker normalt sett skulle vært forskånet fra å oppleve og som det da er normalt å reagere på.

Lykke til videre til deg