Å forstå seg på biologiens ironiske logikk

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke sette helt ord på det og det irriterer meg. 
Men jeg blir nesten gal når jeg ikke finner logiske svar på ting. Nå er det vel en del av diagnosen min å være veldig logisk, men jeg vil likevel ha et bra liv. Ok, rett på sak:

Det virker som jo mer realistisk du er, og jo mer du gjør som folk oppfordrer deg, jo mer deprimert blir du. Altså, skal du være glad så må du også være litt enkel. Men vi er jo så sykelig opptatt av å være smarte. 
 

Man får masse hat om man liker seg selv. Man har mobbere for eksempel som klarer å hjernevaske andre til at det er de som er problemet, men så er spørsmålet, da liker mobberen seg selv. 
 

Miljøfokus: uansett hvor jeg ser, ser jeg noe om miljøet. Men HVEM er det som forbruker så mye og hvem tar så vare på miljøet? Hvorfor har butikkene lov å drive priskrig og starte nye avdelinger hvis dette bidrar til større forbruk? Jeg har levd så miljøvennelig jeg kunne, men det forsterket depresjonen. Så, skal jeg ofte meg for samfunnet og andre eller gi mer f? 
 

Vi rike får færrest barn. Rike land får færre. Dette er så rart. Flest barn fødes der levestandarden er lavest. 
 

Det som SER fint ut er ikke nødvendigvis det beste. Folk som liker å føle seg bedre selv liker å gi uttrykk for at de hjelper trengende, men så er det bare for at de selv skal føle seg bedre (ofte). Og er det så bra å hjelpe noen å overleve når livet likevel blir elendig? Dette er en ting som ser fint ut, men ikke nødvendigvis er til det beste. 

Anonymkode: 23eac...d34