En venninne er død

[Savannah]

Jeg fikk beskjed i dag at en venninne er død.  Det var ikke uventet, men kom som et slag likevel.  Det er nesten 40 år siden vi ble kjent da vi bodde et år på samme sted.  Vi mistet kontakten i ca. 10 år, men for 15 år siden fikk jeg sporet henne opp og ringte henne.  For to år siden fikk jeg vite at hun hadde fått kreft og siste gang jeg snakket med henne på tlf var i fjor.  Da var hun ved godt mot og hadde en del planer for fremtiden.  Rett etterpå så jeg beskjed fra henne på Facebook at kreften hadde tatt seg opp.  For to uker tok jeg tlf. og ringte nummeret hennes.  Da svarte hennes datter og sa at hun var syk og lå og sov. Jeg bare ba om at hun hilste fra meg og at vi kunne snakkes senere.  Etter en liten stund ringte datteren igjen og spurte om jeg visste om situasjonen.  Alt håp var ute og barna hennes satt der på skift og ventet på at hun ville dø.  I dag kom så beskjed fra datteren at hun var borte.

Jeg har ikke greid å gråte.  Noen ganger føler jeg at vi var ikke særlig nære og har bodd på forskjellige steder unntatt det første året.  Andre ganger savner jeg grenseløst å aldri treffe henne igjen, de gode samtalene og den gode latteren.  Jeg føler meg helt merkelig.

Jeg skal til medarbeidersamtale på mandag og har begynt å grue meg.  Det skjedde først nå i kveld, men jeg er redd for å gråte der og det kan jeg ikke.

[Lillemus]

Savannah skrev (8 timer siden):

Jeg skal til medarbeidersamtale på mandag og har begynt å grue meg.  Det skjedde først nå i kveld, men jeg er redd for å gråte der og det kan jeg ikke.

Hvorfor kan du ikke det? Klart du kan! Du har en svært lite menneskelig sjef om hen ikke skjønner det om du gråter nå. 

[AnonymBruker]

Selvsagt kan du gråte, du er bare et menneske du også ❤️ 

Anonymkode: 0203c...639

[stjernestøv]

Så trist ❤️ 

[Savannah]

Selvsagt er det ikke en katastrofe om jeg gråter.  Det føltes bare ikke slik i går kveld. Lederen min er dame i min alder.  Jeg gruer meg ikke lenger.