KUPTON, eller andre som kan psykologi/psykiatri/filosofi "Body-for-others" jf Sartre.

[Epletreet]

I mitt år i terapi har vi vært innom MYE, mye jeg ikke viste jeg burde bearbeide, ei heller hva som var et problem. 

Under traumeutredning kom det opp at jeg har et anstrengt forhold til mat, og det er en stor blanding i hvorfor. 

Jeg har aldri kasta opp, misbrukt vanndrivende eller laksativer, men bruker mat som noe jeg (åpenbart bare tror) kan kontrollere når alt annet raser. Det er periodevis med en type mat, perioder med restriktiv spising og perioder med lavt inntak uten å telle kalorier eller trene. 

Når dette da gir vektnedgang blir jeg trigget til "bare litt til, jeg kunne trengt litt til". Det er ikke ønsket om å bli tynnere som i utgangspunktet driver meg, men følelsen av kontroll (og innunder her følelsen som sier meg at jeg fortjener å være sulten, jeg fortjener ikke å spise i dag)

UANSETT - jeg har siden jeg var barn vært opptatt av "Hva andre tenker". Redd for reaksjoner på negativitet, hørt i oppveksten "Hva vil naboene tenke?!" Og dette planter seg i alt jeg gjør. Hvordan jeg ser ut, om jeg blir sett ned på ved å være tjukk, eller ikke sett på/sett positivt om jeg bare blir penere og tynnere. Og om de kan se at jeg har så god kontroll at jeg går ned i vekt (som jeg heldigvis VET er fullstendig idiotisk å tenke, for jeg har jo slettes ikke kontroll, derav hjelpa jeg får). 

Men så ser jeg i notatene behandleren min skriver at den atypiske anoreksien skyldes flere traumer i barne- ungdoms og voksenår, samt min overdrevne frykt for ord (er de sagt høyt/skrevet ned er det sant), og frykt for hva "andre" skal tro, derav at min spiseforstyrrelse, selvfølelse og selvbilde knyttes til "body for others" jf Sartre. 

Jeg har glemt å spørre hva/hvem dette er, og hvor jeg kan lese for å forstå det. Jeg prøver å google, men vet ikke hva jeg skal lese på for Body for Others gir ikke for meg åpenbare lenker å lese. Er det en bok, artikkel etc som kan beskrive dette? 

Shit, det ble langt! Unnskyld for det!