Så sliten av meg selv

[AnonymBruker]

Jeg er så sliten av meg selv. Jeg føler meg så annerledes fra alle andre.. Føler det er en lang avstand mellom meg og resten av verden, fordi jeg har så mange mørke sider. Skyldfølelsen blir for tung å bære, så jeg trøstespiser.. Som om det er meg det er synd på.. Jeg kan si med hånden på hjertet at jeg hater meg selv. I alle fall store deler av tiden. Jeg blir trist av å tenke på det, for jeg synes jo man skal prøve å være glad i seg selv, jeg bare får det ikke til. Jeg var klart å bli forelsket og på en måte klandrer jeg meg selv for det. Fordi jeg kunne tillate meg å kjenne på de følelsene. Jeg tror ikke forelskelsen er gjengjeldt. Det er bare så lenge siden jeg har møtt noen som får meg til å føle meg så trygg og ivaretatt. Når vi ikke har kontakt føler jeg meg nesten tom.. Jeg vet ikke om det er sunt. 
Beklager for et langt og selvmedlidende innlegg. Jeg prøver å jobbe med meg selv, selv om det er vanskelig. Jeg vet ikke om noen kan kjenne seg igjen? 

Anonymkode: 1662b...de8

[Glitter]

Hei.

Ja, jeg føler meg veldig avkoblet og utenfor verden. Det har jeg vel alltid gjort. Og selvhatet mitt er bunnløst virker det som. Har et stort behov for å straffe meg selv. Eller det oppleves som tvang, og det har vært veldig uheldig. 

Ut over å si at du er ikke alene om å kjenne på slikt, så har jeg ingen gode råd da jeg jo ikke har klart å finne ut av dette selv. Men jeg håper du har noen å snakke med?