UtakknemligDiva Skrevet 29. oktober 2021 Skrevet 29. oktober 2021 I dag har jeg ligger i sengen store deler av dagen. Ei venninne ringte så vi snakket litt. Så dro jeg ut for å komme meg ut. Men ingenting frister. Kroppen verker, jeg er sliten i hodet. Redd for å bli værende slik for alltid. Jeg svetter, koker og blir plutselig kald. Likevel synes jeg at jeg burde vært på jobb eller vært ute og trent hardt. Ingen bryr seg vel egentlig. Men jeg tenker på at folk bor i flyktningleire her og det ene livet de fikk går til dette. Jeg klager liksom på at jeg har en for tom tilværelse. Jeg ønsker ting som ikke er en menneskerett. Jeg synes bare det er for ensporig. Må altid være på farten. 0 Siter
Pallida Skrevet 29. oktober 2021 Skrevet 29. oktober 2021 90tallsbarn skrev (22 minutter siden): I dag har jeg ligger i sengen store deler av dagen. Ei venninne ringte så vi snakket litt. Så dro jeg ut for å komme meg ut. Men ingenting frister. Kroppen verker, jeg er sliten i hodet. Redd for å bli værende slik for alltid. Jeg svetter, koker og blir plutselig kald. Likevel synes jeg at jeg burde vært på jobb eller vært ute og trent hardt. Ingen bryr seg vel egentlig. Men jeg tenker på at folk bor i flyktningleire her og det ene livet de fikk går til dette. Jeg klager liksom på at jeg har en for tom tilværelse. Jeg ønsker ting som ikke er en menneskerett. Jeg synes bare det er for ensporig. Må altid være på farten. Akkurat de fysiske symptomene du beskriver, kan godt være forbigående bivirkninger etter vaksinen. Husk ellers at hver gang du driver med negativt selvsnakk/-kritikk, beveger du deg i retning av mer mismot og redusert livskvalitet. Du kan ikke hindre disse tankene i å komme, men du kan styre i hvilken grad de skal få påvirke deg. Selvmedfølelse er ellers en fin «motgift», kanskje jobbe med å styrke den, i stedet? 0 Siter
UtakknemligDiva Skrevet 29. oktober 2021 Forfatter Skrevet 29. oktober 2021 Mari- skrev (8 minutter siden): Akkurat de fysiske symptomene du beskriver, kan godt være forbigående bivirkninger etter vaksinen. Husk ellers at hver gang du driver med negativt selvsnakk/-kritikk, beveger du deg i retning av mer mismot og redusert livskvalitet. Du kan ikke hindre disse tankene i å komme, men du kan styre i hvilken grad de skal få påvirke deg. Selvmedfølelse er ellers en fin «motgift», kanskje jobbe med å styrke den, i stedet? Selvmedfølelse? Er det ikke det som har blitt så kritisert? Eller er det forskjell på selvmedlidenhet og selvmedfølelse? Hva er grunnen til at disse tankene kommer? Er det slik at vi alle har et problem utdelt? Hvorfor skal det egentlig være et problem for oss når det ikke er det for andre? Altså hvorfor? Bare. Hvorfor skal jeg kritisere meg selv sånn? Kanskje fordi jeg ikke liker folk som høyer seg selv opp og tror de fortjener det beste? Jeg vil ikke synke like lavt selv. Ellers tenker jeg bare at de er bedre enn meg. Men i dag er jeg virkelig vond. Ingenting er liksom givende. Bare verker i kropp og litt i hodet. 0 Siter
Pallida Skrevet 29. oktober 2021 Skrevet 29. oktober 2021 Sjekk denne, for eksempel. Verken du eller andre er tjent med den selvpiskingen du bedriver. https://www.selvmedfølelse.no 0 Siter
laban Skrevet 29. oktober 2021 Skrevet 29. oktober 2021 90tallsbarn skrev (52 minutter siden): Redd for å bli værende slik for alltid. Det er vel litt tidlig å tro akkurat det. 0 Siter
UtakknemligDiva Skrevet 29. oktober 2021 Forfatter Skrevet 29. oktober 2021 Mari- skrev (45 minutter siden): Sjekk denne, for eksempel. Verken du eller andre er tjent med den selvpiskingen du bedriver. https://www.selvmedfølelse.no Takk. Det stemmer at vi er lært opp til St vi skal prestere og kjøre oss hardt. Men hvorfor var det slik? Og ikke nå? Det overlevde jo før også. Var de sterkere enn oss? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.